Når svineri blir hysteri

Det stikkes med sprøyter og hostes i albukroker. Friske voksne mennesker velter de gamle og syke der de sniker seg fram i køen, og på utsiden sitter skeptikerne og ler sin hånlige latter. Svineinfluensahysteriet nærmer seg sin topp!

  • Bussemann
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel

Ikke en eneste dag går forbi uten at man kan lese nytt om sykdommen i avisene eller se faretruende innslag på fjernsyn. Radioen tar nærmest i bruk de gamle tam-tam-trommene som meldte at ”dette er London” når de skal varsle om nye farer ved den pågående influensaen. Det ene eksempelet etter det andre trekkes fram, og dødsfall etter dødsfall preger forsidene landet over.

Selvsagt er det tragisk når mennesker dør på grunn av sykdom, derom hersker ingen tvil. Men hvor mange svinerelaterte dødsfall er til nå bekreftet? Er det ni eller ti? Ikke akkurat en enorm katastrofe der, altså. For landet som helhet, mener jeg da. For de som rammes er det så mye mer enn en katastrofe, og for oss utenforstående er det umulig å sette seg inn i de pårørendes situasjon.

Uvitende

Jeg er så langt fra en ekspert på dette området man kan komme, og jeg har heller ingen planer om å lese meg opp på temaet for å fordype meg i symptomer, bivirkninger, sykdomsforløp eller annen tildels nyttig informasjon. Sånn sett føyer jeg meg elegant inn i rekken av mennesker som rett og slett ikke orker å være bekymret tjuefire timer i døgnet, men som heller lever livet i dag. Frykt kveler livskvaliteten, og jeg har virkelig ingen interesse av å la meg stresse av salgskåte avisskribenter.

Min arbeidsdag ruller slik den alltid har gjort. Jeg er omringet av potensielle smittebomber som hoster, nyser og snufser i herlig symfoni, og alt jeg tar meg bryet med å gjøre er å være ekstra påpasselig med håndvasken i ny og ne. Skulle jeg iført meg munnbind, smitteverndrakt og en slags hjelm? Hvilken arbeidsdag ville ikke dét ha blitt?

Forebygging

Forleden dag så jeg faktisk at en av mine passasjerer gikk med munnbind som dekket munn og nese. Som en slags vestlig miniutgave av burkaen hang det der, og dekket altså pustekanalene som best det kunne. Vi som stort sett ser munnbind på turister fra det fjerne østen eller på film reagerer vel på ymse vis når vi ser slikt her hjemme, og jeg må innrømme at jeg kastet et ekstra blikk i speilet før vi kjørte fra holdeplassen.

Her kommer mine fordommer trampende fram som så de et par syklister foran bussen eller kanskje en jogger i grøftekanten. For hvem er jeg til å uttale meg om hvorfor denne kvinnen var iført en papirbit foran ansiktet? Kanskje var hun syk? Kanskje bar hun en form for skremmende smitte som ved et utbrudd ville eliminert hele den vestlige verden? Eller kanskje hun rett og slett hadde bitt på dette vanvittige hysteriet som for øyeblikket omkranser oss.

Kø, kaos og knuffing

Man har de siste dagene lest om voksne mennesker, tilsynelatende friske og ved sine fulle fem, som dytter seg framover mens de forteller løgner om sin mentale og fysiske helse – kun for å snike i køen og få den tilsynelatende livsviktige sprøyten i armen. Kjære vakre vene – det må da være mulig å utvise et minstemål av edruelighet og heller la de som faktisk kan ha bruk for en slik vaksine beholde sin plass i den etterhvert så populære køen?

Ved vaksinesentralen på Fyllingsdalen sykehjem har man tatt i bruk Sivilforsvaret for å holde orden på folkehavet som oppstår i forbindelse med vaksinasjon av befolkningen. Sivilforsvaret, som ellers brukes ved leteaksjoner, naturkatastrofer, store nasjonale ulykker – de skal nå settes til å ta hånd om ustyrlige bilister og fotgjengere som ikke lenger vet sitt eget beste i den vaksinetåken de vandrer.

Hold hodet kaldt

Hvorfor er det ofte slik at man etter store ulykker kan lese om hvor rolig alle forholdt seg under evakuering, redningsaksjoner eller lignende, mens man blir fullstendig krakilsk så snart det er fare for litt ekstra feber og hoste? ”Evakueringen av det brennende bygget gikk raskt og problemfritt”, kan det kanskje stå i avisen. Men å parkere sin bil og spasere rolig og avbalansert mot nærmeste kølappmaskin er ikke like enkelt.

Som du kanskje har skjønt er jeg en smule skeptisk til dette hysteriet. Ja, folk har mistet livet til svineinfluensaen. Ja, mange blir syke og står i fare for å smitte andre. Men dette gjelder da vitterlig også en mengde andre sykdommer verden over, og hvor er oppmerksomheten disse sykdommene fortjener? Det er selvsagt mer naturlig å la seg sjokkere av hendelser som er nærmere en selv. Man skremmes enklere av sykdommer som kan ramme ens egen familie.

Men det må da vel for pokker være mulig å holde hodet kaldt, vurdere situasjonen og sette det hele i perspektiv? Ikke minst må vi slutte med å være barbarer som dytter vekk gamle damer kun for egen vinnings skyld!

Publisert: