Kommunen undersøker om hospitset brukes ulovlig

Hospitset i Møllendalsveien har vært drevet med midlertidig brukstillatelse i elleve år. Nå skal kommunen vurdere om tillatelsen bør trekkes tilbake.

Publisert Publisert

TILSYN: De utsendte fra plan- og bygningsetaten ble tatt imot av hospitsleder Kjetil Aarvik. Han vil ikke kommentere tilsynet, men har tidligere uttrykt overfor BT at han ikke tror kommunen vil finne noe ulovlig. Foto: Bård Bøe

I 12.00-tiden tirsdag gikk tilsynspersonell fra Bergen kommune inn i hospitset i Møllendalsveien 19.

Plan- og bygningsetaten «er gjort kjent med at det kan være kritikkverdige forhold knyttet til bruken av denne eiendommen», ifølge en intern e-post fra 27. januar.

Etter dobbeltdrapssaken er det ikke bare sosial- og boligbyrådsavdelingen som har fattet interesse for hospitset.

Brukstillatelsen for bygget har siden 2008 kun vært midlertidig. Det er uvanlig lenge.

«Vi skal undersøke om det er grunnlag for at den midlertidig tillatelsen
opprettholdes», heter det i den interne e-posten.

Les også

Kommunen setter inn egne vektere døgnet rundt på hospitsene i Bergen

DRAPSSAK: Kommunens plan- og bygningsetat fattet interesse for saken etter mediedekningen av dobbeltdrapet, som politiet mener skjedde på hospitset i Møllendalsveien. Foto: Alice Bratshaug (arkiv)

«Grunn til å anta [ ...] ulovlige forhold»

«Etter en foreløpig gjennomgang av saken, vurderer vi at det er grunn til å anta at det kan foreligge ulovlige forhold», skrev etaten til hospitseier Kjetil Aarvik, da de ga beskjed om at de ville besiktige bygget.

Overfor BT understrekes det imidlertid at man foreløpig ikke har påvist ulovligheter.

– Dette er en form for standardformulering, som kanskje skulle vært mer nyansert. Det vi skal undersøke, er hvordan bruken er i dag i forhold til den opprinnelige tillatelsen, sier avdelingssjef Ulf Sæterdal i plan- og bygningsetaten.

ANSVAR: – I denne saken har nok eier og tiltakshaver et ansvar, samtidig som kommunen har ansvar for å følge opp, sier avdelingssjef Ulf Sæterdal i plan- og bygningsetaten. Foto: Bård Bøe

– Både tiltakshaver og kommunen har ansvar

I avtalen om «midlertidig botilbud med kvalitetsavtale», som kommunen siden 2013 har hatt med hospitset, slås det fast at bygget «må være godkjent for formålet».

BT har gjennomgått hele byggesaken tilbake til 2004, da hospitsdriften i det små startet opp på adressen. Vi har ikke funnet dokumentasjon på at kommunen har bedt hospitseieren søke permanent tillatelse etter at den midlertidige ble innvilget.

– I denne saken har nok eier og tiltakshaver et ansvar, samtidig som kommunen har ansvar for å følge opp, sier Sæterdal.

Kommunen kan trekke tillatelsen

Plan- og bygningsloven begrenser ikke hvor lenge en midlertidig tillatelse kan gjelde, men i tidligere korrespondanse om saken påpekte kommunen at et tiltak etter vanlig praksis regnes som varig etter tre år.

– Kan en tillatelse bli varig etter at det har gått en viss tid?

– Det går ikke automatikk i det. I denne saken har vi gitt en midlertidig tillatelse, og det står tydelig at den gjelder inntil kommunen trekker den, sier Sæterdal.

Hospitseier Aarvik har tidligere uttrykt overfor BT at han ikke tror kommunen vil finne noe ulovlig under tilsynet, da det ikke er gjort vesentlige endringer i bygningsmassen siden 2008.

Aarvik ønsker tirsdag ikke å kommentere saken.

OPPRINNELIG KONTOR: Bygget i Møllendalsveien 19 ble bygget om fra kontor, leilighet og bilverksted til hospits. Foto: Bård Bøe (arkiv)

Byråden ga dispensasjon

Møllendalsveien 19 var opprinnelig et kontor- og administrasjonsbygg, som i 1988 ble omgjort til en blanding av bolig og næring. Det har blant annet vært bilverksted på grunnplanet.

I 2004 ga byrådet dispensasjon fra denne reguleringen, blant annet fordi Bergen trengte boliger for vanskeligstilte.

«Boligpolitiske synspunkt kan og vil spille en rolle for avgjørelsen», skrev daværende byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen da de innvilget bruksendring til hospits.

Les også

Hospitset har leid ut rom til andre kommuner – jurister skal undersøke om kontrakten er brutt

Ikke fulgt opp siden 2008

Ombyggingen startet imidlertid før Aarvik hadde fått igangsettingstillatelse, noe som mellom 2005 og 2009 utløste bøter fra kommunen på totalt 48.050 kroner.

I forbindelse med innvilgelsen av den gjeldende midlertidige brukstillatelsen i desember 2008, skrev kommunen at «brukstillatelsen gjelder hele tiltaket».

Etter den tid finnes ingen ytterligere korrespondanse i saken.

– Har saken vært fulgt opp siden 2008, Sæterdal?

– Vi har ikke funnet noen dokumenter på det, sier avdelingssjefen i plan- og bygningsetaten.

Publisert