Jussprofessor dømmer politiets lovtolkning nord og ned

Politiadvokat Ole Bjørn Mevatnes vurdering om at Trude Drevlands planlagte gratiscruise ikke kan ha vært straffbart fordi hun senere avbestilte, får stryk av jussprofessorer.

Publisert:

Uenig i tolkningen: Jussprofessor Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen sier at det er nok å akseptere et tilbud for at en skal kunne rammes av korrupsjonsparagrafen i straffeloven. - Jeg tror ikke det vil være noen tvil om akkurat dette blant jurister, sier jussprofessoren. FOTO: BJØRN DJUPVIK

DYRE BILLETTER: Med dagens pundkurs, ville cruiset Drevland og Warncke ble tilbudt av rederiet hatt en samlet verdi nær 100.000 kroner.

23. februar i år fikk ordfører Trude Drevland (H) en hyggelig e-post fra Wendy Atkin-Smith, sjef for «Viking Cruises»-kontoret i Storbritannia. Ordføreren ble informert om at hun, som gudmor for «Viking Star», kunne få et cruise med skipet, dersom hun ønsket dette.Drevland svarer samme dag:

«Så hyggelig av deg å ta kontakt. Dersom det er en åpning for et cruise på «mitt skip» ville det vært veldig fint».

23. mai, seks dager etter at dåpen på Vågen er gjennomført, gir Drevland kontrabeskjed:

«Jeg beklager, men på grunn av årsaker utenfor min kontroll er jeg lei meg for at jeg må kansellere cruiset i oktober».

Les også: Politiet åpnet og lukket granskingen av Drevland samme dag

Denne avbestillingen var ifølge politiadvokat Ole Bjørn Mevatne av avgjørende betydning, når han vurderer Drevlands sak dit hen at hun ikke har gjort seg skyldig i noe straffbart. I gårsdagens BT uttalte han følgende:

«I verste fall får hun tilbud om et cruise i høst som aldri blir gjennomført, og takker nei til det av ymse grunner. Da er det ikke gjennomført noe straffbart. At hun er uklar i forklaringene kan ikke være avgjørende. Hun har ikke mottatt noe og ikke gjennomført noe».

— For sent å angre

Mevatnes lovtolkning møter kraftig motbør fra to jussprofessorer ved Universitetet i Bergen. De viser til straffelovens paragraf 276 a, som sier følgende:

«For korrupsjon straffes den som for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag» .

— Paragrafen rammer også aksept av et tilbud. Det stilles ikke noe krav om gjennomføring. Jeg tror ikke det er særlig tvil om akkurat dette blant jurister, sier Asbjørn Strandbakken, jussprofessor og en av landets fremste eksperter på strafferett.

— Et annet spørsmål vil være om fordelen som er akseptert er «utilbørlig» eller ikke. Den vurderingen vil være vanskeligere, sier Strandbakken.

Jon Petter Rui er professor ved det juridiske fakultet, UiB. Han har strafferett som fagfelt. Foto: UNIVERSITETET I BERGEN

Han får full støtte fra kollega Jon Petter Rui, jussprofessor ved UiB. Også Rui har strafferett som fagfelt:— En korrupsjonshandling vil være fullført når vedkommende har akseptert tilbudet. Dersom aksept foreligger, er det for sent å angre i ettertid, når det gjelder spørsmålet om straffskyld.

Han påpeker at loven rammer langt mer enn det som etter normal, folkelig oppfatning er korrupsjon.

- En av de strengeste lovene

— Når straffebestemmelsen ble gjort så streng av lovgiverne, var det med hensikt. De ønsket at Norge skulle gå foran med et godt eksempel. Resultatet ble at vi har en av de strengeste korrupsjonslovene som finnes i Europa i dag. Hva gjelder etterforskning, må politiet etterforske saken ut fra det som etter straffebestemmelsen er angitt å være korrupsjon, ikke ut fra den mer naturlige oppfatningen av hva en korrupsjonshandling er, sier Rui.

Både Rui og Strandbakken er dermed på linje med jurist og doktorgradsstipendiat Mats Stenmark ved Universitetet i Oslo, som i gårsdagens BT beskrev politiadvokat Mevatnes lovtolkning som «helt feil».

— Så lenge hun har akseptert, er det tilstrekkelig for straffebestemmelsen. Det står jo i ordlyden i straffeloven. Så lenge hun har sagt ja takk, det tilbudet vil jeg benytte meg av, er det innenfor betydningen av «akseptert», sa Stenmark.

Lang korrespondanse

I tiden fra det første tilbudet om cruiset ble gitt og dagen da ordføreren avlyste bestillingen, gikk det en rekke e-poster mellom ordføreren og rederiet.

Diskusjonen gikk blant annet på hvilke datoer som er ledige, hvor de aktuelle cruisene gikk fra, og hvordan de skulle gjøre det med flyreisene til og fra. I e-postene kommer det også frem at ordføreren skulle ta med seg Marit Warncke, leder i Bergen næringsråd, på turen.

I mars får Drevland beskjed om at det kun er ledige plasser på «Viking Star» i november.

«Jeg har ikke andre muligheter enn 6. oktober. Nå ble jeg veldig lei meg!», svarer Drevland.

Rederiet svarer med å tilby et elvebåtcruise med et annet skip enn «Viking Star».

«No, I want my Star», svarer Drevland som setter sin lit til at det kommer kanselleringer.

Og den 13. mai får Drevland beskjed om at det likevel har ordnet seg med lugar på oktober-cruiset.

«Fabelaktig!» svarer ordføreren dagen etter.

15. mai får Drevland den endelige bekreftelsen på cruiset fra Istanbul til Venezia 6. oktober. Vedlagt i forsendelsen er også billettene for ordføreren og Marit Warncke.

Rederiet informerer også om at de får med en drink-pakke, som gir gratis drinker under cruiset som skal vare i ti dager.

Til slutt ble det likevel ikke noe av cruiset. Drevland har i ettertid sagt at hun på eget initiativ valgte å kansellere turen 23. mai.

Publisert: