Mens aksjonistene i snart to uker har drevet sivil ulydighet på Engebøfjellet, fortsetter også den faglige krangelen om det planlagte sjødeponiet for gruveavfall i Førdefjorden.

Miljømyndighetene har fått en ny rapport på bordet til klagebehandlingen av den omstridte utslippstillatelsen til Nordic Mining og datterselskapet Nordic Rutile AS som står bak Engebø-prosjektet. Denne godkjenningen kan gi utslipp av opptil 250 millioner tonn gruveavfall de neste femti årene.

Spredningsfare?

Et av stridstemaene er om partikler fra de store avfallsmassene kan spre seg fra sjødeponiet og skade liv i fjorden. Forskeren bak den siste rapporten, dr. philos Agnar Kvellestad, mener det er umulig å utelukke slik spredning, slik konsekvensutredningen for gruveprosjektet legger til grunn.

Les mer:

— Risikoen for uønsket partikkelspredning i fjorden og skadelige effekter på livet der, er tonet ned og undervurdert, sier Kvellestad. Han er tilknyttet Insitutt for basalfag og akvamedisin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hos regjeringen

PÅ HAVETS BUNN: Slik er sjødeponiet i Førdefjorden tenkt. Deponiet skal ligge på 300 meters dyp. Når det er ferdig utfylt vil, vil det være rundt 150 meter høyt.
Illustrasjon: Asplan Viak

Organisasjonene som har klaget utslippstillatelsen inn for Kongen i statsråd, har sendt Kvellestads rapport til Statsministerens kontor. Den ligger nå i Klima— og miljødepartementet.Kvellestad trekker særlig frem to forhold som han mener er for dårlig behandlet i tidligere rapporter om Engebøprosjektet. Rapportene han kritiserer er laget av henholdsvis DNV GL og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Les mer:

Spredning av finmasse: Spredningspotensialet til de aller minste partiklene er utelatt fra modelleringen, ifølge Kvellestad.

— Det er ikke dokumentert at denne finmassen vil synke til sjøbunnen som følge av såkalt flokkulering. Dette er en prosess der fine enkeltpartikler klumper seg sammen etter tilsetning av kjemikaliet Magnafloc.

De bitte små partiklene kan årlig utgjøre opp til 25.000 tonn ved utslipp av fire millioner tonn gruveavfall, sier Kvellestad.

Avviser kritikken

I et svar til BT imøtegår DNV GL kritikken:

«I praksis vil det være liten andel fine partikler i sjøen, og derfor er dette ikke modellert».

DNV GL henviser til at de i sin rapport om Førdefjorden-prosjektet har beskrevet hvordan de fineste partiklene vil bindes sammen når de kommer ut i sjøen.

Les mer:

— Det er også gjort studier ved andre deponier som illustrerer hvordan dette skjer, skriver avdelingssjef Tor Jensen i et epostsvar til BT.

Skade på fisk, inkludert egg og larver: - De såkalte utslippsgrenseverdiene for skade på fisk er satt altfor høyt sammenlignet med eksisterende kunnskap. NIVA og DNV GL bruker en grenseverdi på 50 milligram per liter. Dette er ikke i tråd med EU's vannrammedirektiv, mener Kvellestad.

Hvis EU-direktivet og gjeldende kunnskap legges til grunn, blir grenseverdiene som NIVA og DNV GL opererer med opptil 170 ganger for høye, fremholder Kvellestad.

«Kan diskuteres»

NIVA svarer dette på kritikken:

— Det finnes ingen etablert grenseverdi for partikkelkonsentrasjon. Det ble i konsekvensutredningen lagt til grunn at 50 mg/L var en rimelig verdi. Det kan diskuteres om denne er fornuftig eller ikke, svarer seniorforsker Morten Thorne Schaanning.

Les mer:

Han viser videre til at det alminnelige verdiene er langt lavere i fjorder og kystfarvann. — Dersom 50 mg/l er 50-170 ganger for høyt, skulle det bety at det er ganske farlig å være dyr i norske fjorder, skriver Schaanning i epostsvar til BT.

- Må ta hensyn

Organisasjonene som har klaget på regjeringens ja til utslipp og sjødeponi i Førdefjorden, krever nå at regjeringen tar hensyn til de nye opplysningene i rapporten fra NMBU-forsker Agnar Kvellestad.

Det er Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Vevring og Førdegruppen miljøgruppe som har klaget på gruvedriften og utslippstillatlesen til gruveselskapet Nordic Mining.

Les mer:

Klagen skal behandles av Kongen i statsråd. Tillatelsen er også klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan ESA.

— Kan havne i næringskjeden

— Rapporten fra Kvellestad peker på et av hovedargumentene i vår klage om risikoen for spredning av finkvernet materiale. Vi snakker ikke om kilostore steiner, men om finkornete partikler som kan bli tatt opp i næringskjeden, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Avfallet fra gruvevirksomheten består blant annet av industriskapte partikler med fastsittende kjemikalier og kjemikalier oppløst i vann.

Nordic Mining og datterselskapet Nordic Rutile som står bak Engebøprosjektet avviser argumentene til Kvellestad.

- Uten relevans

«Vi kan ikke se at Kvellestads synspunkter og anmodning har relevans for den pågående klagebehandlingen», skriver selskapets toppsjef Ivar S. Fossum i et brev til Klima- og miljødepartementet.

Kvellestad reagerer på sin side på at Nordic Mining i brevet til departementet trekker frem hans tilknytning til Naustdal.

«Vi har for øvrig merket oss at professor Agnar Kvellestad har interesser som grunneier i området vest for utvinningsområdet i Naustdal kommune», skriver selskapet.

- Er habil

Kvellestad sier til BT at han har engasjert seg på faglig grunnlag mot det han anser som mangler ved konsekvensutredningen.

Les mer:

Han tror Nordic Mining trekker frem hans grunneierinteresser fordi selskapet mener det kan påvirke hans habilitet som kritiker av konsekvensutredningen. Kvellestad mener selskapet bommer med kritikken.

«Sikkert en glimrende forsker»

— Trekker dere Kvellestads habilitet i tvil?

— Jeg skal ikke ha noen formening om Kvellestads habilitet, sier Ivar S. Fossum, administerende direktør i Nordic Mining ASA.

— Men dere trekker frem hans grunneierinteresser i kommunen i brevet til departementet?

— Ja, det er en kjensgjerning at han har slike interesser. Men Kvellestad er sikkert en glimrende forsker. Det vi har gjort, er å kommentere innholdet i rapporten han har skrevet, sier Fossum.