Vil spare flere for kniven

BEKYMRET: - Både som fagperson og mor har jeg merket økt kroppsfokus i samfunnet, der flere unge har positive holdninger til å utføre drastiske inngrep på kropp og utseende. Jeg tviler sterkt på om alle er modne og bevisste nok til å ane konsekvensene av slike inngrep, sier psykolog Marianne Iversen. Hun mener aldersgrensen for kosmetisk kirurgi bør heves. ODD MEHUS

  • Aldersgrensen for plastisk kirurgi bør heves til over 20 år, mener psykologspesialist Marianne Iversen.

BT skrev i forrige uke at det er større pågang hos plastiske kirurger før sommeren enn ellers i året. Ifølge plastisk kirurg Christian Busch ved Teres Bergen er omtrent halvparten av kundene deres mellom 20 og 25 år.

— Vi råder ofte pasienter som er så unge som 18 år til å vente med operasjoner, sier Busch.

Ikke høy nok aldersgrense

Psykolog Marianne Iversen har jobbet med psykiske lidelser i over 20 år, og jobber i dag på en allmennpsykiatrisk poliklinikk for voksne.

Hun synes det er vanskelig å si hva som er den riktige aldersgrensen for å få ta plastiske operasjoner, men hun mener at den bør heves til mer enn 20 år.

— Det er mer sannsynlig at man modner både tankemessig og følelsesmessig når man kommer litt opp i 20-årene. Da vil de fleste kunne ta en avgjørelse på et bredere og dypere grunnlag, sier hun.

Hun har hatt flere unge voksne som sliter med lavt selvbilde og dårlig kroppsbilde, særlig kvinner. Noen av pasientene vurderer plastisk kirurgi, mens andre allerede har foretatt små inngrep.

— Selv om få av pasientene mine har foretatt kosmetiske inngrep, tror jeg at mange av disse potensielle kirurgi-kandidatene vil kunne spares for kniven hvis aldersgrensen heves, sier Iversen.

Styreleder i Norsk plastiskkirurgisk forening, Thomas Kristian Sjøberg, synes at dagens aldersgrense er passende.

— Vi kan ikke se at det er noe behov for å heve aldersgrensen, sier Sjøberg.

Forskyver problemene

Iversen kan fortelle om mange unge, flotte og smarte jenter som har lavt selvbilde og er misfornøyd med sitt ytre.

— Jeg har flere ganger stilt meg spørsmålet om noen av disse jentene kanskje ikke hadde trengt behandling hos psykolog dersom idealene for utseende i samfunnet hadde vært mindre strenge og nådeløse, sier hun.

Hun forteller at de som foretar inngrep stort sett ikke får høyere selvbilde. De fortsetter generelt å slite med de samme problemene.

Personer som sliter med lavt selvbilde projiserer gjerne problemene over til en kroppsdel.

— Da tror de at problemet kan løses ved å ta en operasjon, i stedet for å jobbe med det egentlige problemet som ligger under, sier hun.

I forrige ukes artikkel om plastisk kirurgi sa Christian Busch at trenden nå er å se naturlig ut.

— Så vær naturlig da, det er da lett. Det er bare å la være å legge seg under kniven, er Iversens klare oppfordring.

Kan ha psykisk sykdom

Ifølge Iversen ble det i USA på begynnelsen av 1990-tallet, observert flere pasienter med sterke forestillinger om at det var noe galt med kroppen deres, blant annet i form av sterk misnøye med kroppsdelers utseende.

Flere av disse pasientene gjennomgikk stadig nye plastiske operasjoner, uten at de ble fornøyd. Det dukket stadig opp noe nytt som de var misfornøyd med.

Etter flere liknende kliniske observasjoner ble en psykiatrisk diagnose ved navn "Body Dysmorphic Disorder" innført i diagnosesystemet.

— Det er ikke noe unormalt med disse pasientene sine kropper. Det synes å handle om psykiske vansker og fordreide selvbilder som driver dem til operasjoner. Dette fenomenet er etter min mening ikke ulikt anoreksi, der lavt selvbilde og fordreid kroppsbilde påvirker pasienter til å sulte seg, sier Iversen.