Helt i hundre og fire
Bergens eldste mann, Nils Severin Økland, er 104 år gammel. Den voksne skipperen bor alene i eneboligen og steller seg selv.
Denne artikkelen er over fire år gammel– Velkommen til Nils Severins residens, sier Økland, når han kommer ned trappen fra andre etasje for å ta imot oss.
– Jeg har nytrekt kaffe og gulrotkake klar på kjøkkenet.
– Har alltid hatt godt humør
16. februar i år fylte Nils Severin Økland 104 år. Han er dermed den eldste mannen i byen.
– Hva er hemmeligheten med å bli så gammel?
– Det lurer jeg på også. Det er ingen andre i slekten som er blitt så gamle. Jeg tror det kan være at jeg alltid har hatt godt humør, og har stor tro på meg selv. Barnelærdommen jeg hadde med meg hjemmefra var å arbeide hardt og aldri gi opp. Det har vært en drivkraft gjennom livet mitt, sier han.
Tall fra Statistisk sentralbyrå, viser at det ved årsskiftet var én mann i Bergen som var 102 år, én som var 101 og seks som var 100. Hele 13 menn var 99 år ved årsskiftet og kan oppleve å bli 100 år i løpet av året.
Det er mange flere kvinner enn menn over hundre år. Her er listen over Norges eldste personer.
Sild, fisk og poteter
Økland kommer fra enkle kår i Sveio.
– Det var trange tider hos oss på Eikland. Jeg vokste opp på sild og annen fisk og poteter. På brødskivene var det smør, og noen ganger fikk vi sukker på, forteller han.
På folkeskolen måtte han ofte ta fri for å hjelpe faren med fiske.
Da han var konfirmert, 14 år gammel, var han tre måneder på veiarbeid før han reiste til sjøs.
Siden ble det sjøen for ham. Først i vel to år på fraktebåten «Høie Varde» i kystfart, siden fiske og småhvalfangst.
Fra 1936 til 1968 var han i fart på alle hav, de siste 20 årene som styrmann og skipsfører.
Skytter i handelsflåten
I 1941 rømte han, sammen med broren og fetteren, over til Shetland i en 30 fots fiskeskøyte med en ti hesters motor. Underveis var det storm, motoren og kompasset ble ødelagt. Båten var lekk.
– Vi seilte rett vest, og etter tre døgn kom vi frem. Hadde vi ikke hatt seil, hadde det aldri gått, men vi ga ikke opp, forteller han.
Økland ble utdannet kanoner og tjenestegjorde i Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten, frem til krigens slutt.
Krigsseileren hadde rundt femti turer i konvoi mellom USA og Europa under andre verdenskrig.
Han var blant annet om bord da M/T «Daghild» ble torpedert i februar 1943. Han var også med på invasjonen av Afrika, Italia og Frankrike.
Skipperbyen Bergen
Organisert i 88 år
Etter krigen tok han styrmanns- og skipperskole i Haugesund. Så reiste han som styrmann og skipsfører i 20 år frem til 1968. Fra 1979 mottok han krigspensjon.
– Jeg er nok den eldste organiserte personen i Norge. Som 16-åring meldte jeg meg inn i Norsk Sjømannsforbund, siden styrmannsforeningen og skipperforeningen. Der er jeg fortsatt medlem, forteller han stolt.
Han er også tildelt flere medaljer for sin innsats under Den andre verdenskrig: Haakon VIIs 70-årsmedalje, Krigsmedaljen og Deltagermedaljen, samt flere britiske æresbevisninger, blant annet The Defence Medal.
Steller, stuller og mopper
Datteren, Bjørg Økland, forteller at han steller seg selv i huset i Holtavegen.
Hver mandag får han tilkjørt tre middager, ellers går han selv med trillebagen på nærbutikken for å handle en gang i uken. Hjemmehjelp har han ikke.
– Jeg flikker, reparerer og maler der det trengs. Støvsuging liker jeg ikke, så det gjør jeg bare når jeg må, men jeg tørrmopper og tørker støv hver uke. Som sjøoffiser er jeg vant til å klare meg sjøl, forteller han.
Han stopper sokker, og på soverommet henger de nystrøkne skjortene på geledd.
Hørselen er skadet, men han foter seg godt for alderen, selv om balansen ikke er like god som før.
I hagen rydder han, klipper plenen og hekken. Og om vinteren måker han innkjørselen og gangveien til huset.
Daglig trim og sukkerskive
Hver dag etter middagshvilen trimmer han. Da gjør han armøvelser, hoftesvinger og knebøy. Utover kvelden koser han seg med fjernsynet.
Konen Målfrid Konstanse døde i 2013, 86 år gammel, etter at hun hadde vært to år på sykehjem.
De siste syv årene har han vært alene hjemme, men dagene blir ikke lange. Han har lang trening siden han har vært pensjonist i 50 år.
– Jeg våkner gjerne tidlig om morgenen, da går jeg ned og henter Bergens Tidende. Jeg koser meg med avisen mens jeg spiser en lang frokost, forteller han.
Til frokost koker han seg kaffe og egg, og spiser tre brødskiver.
– De to første gjerne med spekemat og ost, men på den siste skiven er det alltid sukker. Kroppen trenger sukker, mener Økland. Gleden fra unge år har han med seg.
Og såpass må han kunne unne seg, når han er 104 år og alene hjemme.
