Bergens siste duell

Joachim Lampes Revyen var byens fremste sladreblad i 1890-årene. Er det Bergens siste duell Lampe forteller om i denne historien fra 1894?

REVYEN: Første nummer av Joachim Lampes beryktede sladreblad Revyen som utkom i Bergen fra 1894. Universitetsbiblioteket i Bergen

Den bergenske journalisten Joachim Lampe (1857–1904) var kjent for sine ironiske og respektløse kommentarer fra avisene Bergensposten og Bergens Aftenblad.

Lampe og «Revyen»

I februar 1894 startet imidlertid Lampe sitt eget blad, det populære men beryktede Revyen. Dette ble fort sladrebladet alle måtte lese, men som alle også kunne bli hengt ut i.

REVYEN: Første nummer av Joachim lampes beryktede sladreblad Revyen, som utkom i Bergen fra 1894. Universitetsbiblioteket i Bergen

Selv om Lampe skrev flere positive portretter og omtaler i Revyen, ble han fort kjent som en sarkastisk og lett ondskapsfull satiriker.

Alt han skrev var heller ikke nødvendigvis helt sant, men utvilsomt tok han både aktuelle hendelser og personer i samtiden «på kornet».

LAMPE: Prestesønnen Joachim Lampe, som var beryktet for sin skarpe og uforskammede, men likevel vittige penn, var også en populær salmedikter. Hans hymne «Gud du styrer og raar, hvad ej Mennesker aner» var lenge et fast innslag i Bergens 17. mai-feiring. K. Knudsen. Billedsamlingen. Spesialsamlingen, UBB.

Krig mellom sanger og musikkritiker

En av Revyens reportasjer fra 1894 var spesielt burlesk. I denne omtalte Lampe den berømte norsk-amerikanske barytonsangeren Albert Arveschous (1861–1913) bergensbesøk.

Arveschou, som holdt en rekke populære konserter i byen, fikk dessverre ikke alltid gode kritikker.

Lærer og musikkanmelder Emil August Vetlesen, som anmeldte Arveschous konsert i Bergens Aftenblad 26. april, hevdet nemlig at sangerens stemme var både «usleben, uutviklet, ufin samt utydelig i sin tale».

BARYTONSANGEREN: Den berømte barytonsangeren Albert Arveschou, som ifølge Lampe skal ha vært innblandet i en duell da han oppholdt seg i Bergen på midten av 1890-tallet. Digitalmuseet.no

Arveschou, som ble holdt for å være den dyktigste sangeren i det store, norske utvandrermiljøet i USA, reagerte naturlig nok kraftig på kritikken.

Han tok da også til motmæle, og i et påfølgende avisstykke anklaget han blant annet Vetlesen for å være «innbildsk, arrogant, uduelig, overlegen, affeiende, uvidende og usprogkyndig».

KRITIKEREN: Adjunkt og overlærer Emil August Vetlesen fra Bergens katedralskole skrev en svært kritisk anmeldelse av Arveschous konsert i Logen 26. april 1894. Spesialsamlingen, UBB.

En umusikalsk utfordring

Vetlesen, som nå selv følte seg blodig fornærmet, utfordret ifølge Lampe Arveschou til duell. Sangeren aksepterte utfordringen, og etter innviklede forhandlinger om våpenvalg hvor både karabin og tollekniv ble foreslått, ble partene til slutt enige om å kjempe med kårder. Begge duellantene påpekte dog at sverdene som skulle brukes måtte være relativt sløve.

Etter en lang diskusjon om åstedet for duellen ble partene enige om å møtes på det som opprinnelig var Arveschous forslag, nemlig Møllendal kirkegård. Ifølge sangeren ville dette nemlig spare ham selv for unødvendige transportomkostninger når Vetlesen var falt.

Duellen på Møllendal

Torsdag ettermiddag den 10. mai dro en rekke hestespann fra Bergen til Møllendal: I første vogn satt Arveschou med to sekundanter, og i den andre Vetlesen med sine to.

I en tredje vogn fulgte så en lege innkalt som medisinsk autoritet, og i den fjerde vognen satt dessuten en av byens klokkere, som skulle sørge for religiøs trøst, eller en eventuell siste olje hvis utfallet ble dødelig.

MØLLENDAL: Det var på Møllendal at duellen mellom Arveschou og Vetlesen fant sted. Bildet viser Møllendal kapell cirka 1920. Fotograf Atelier KK

Den femte vognen inneholdt redaktør Lampe selv, og til slutt i kortesjen fulgte en representant fra Münters begravelsesbyrå, i det Lampe omtalte som «en nye og elegante Ligvogn, som herved anbefales».

Fremme på duellstedet målte sekundantene opp området for kampen samtidig som kamphanene tok mål av hverandre. Selve duellen bar ifølge Lampe dog preg av at duellantene manglet kjennskap til fektekunsten.

Straks duellen kom i gang klarte nemlig Arveschou å treffe en av Vetlesens sekundanter i hodet. Vetlesen på sin side klarte snart å skade en av sangerens sekundanter.

De to usårede sekundantene avbrøt da duellen, sannsynligvis av frykt for at også de skulle rammes av hugg og slag, og proklamerte at æren nå var gjenopprettet. Ingen av de sårede var for øvrig alvorlig skadet.

BELLEVUE: Ifølge Lampe ble det holdt en fuktig fest på Bellevue etter duellen. Dette bildet er fra Bellevues terrasse på midten av 1920-tallet. K. Knudsen. Billedsamlingen. Spesialsamlingen, UBB.

En lykkelig slutt

Etter duellen reiste selskapet til Bellevue hvor hele affæren ble avsluttet med en «splendid» supé. Vetlesen skålte for Arveschou, unnskyldte sin musikkritikk og hyllet sangeren som en ung mann med fremtiden foran seg.

Sangeren på sin side, skal ifølge Lampe ha utbrakt en skål for Vetlesen som nå var blitt hans «Sweetest Sweetheart». Deretter sang det etter hvert svært så muntre selskapet «Home sweet home».

Etter flere skåler reiste så selskapet tilbake til byen nettopp med «Münters nye, elegante Ligvogn i Spidsen».

MICHELSEN: Et satirisk stykke som fornærmet byens store mann og seinere statsminister, Christian Michelsen, førte til en boikott av Revyen. Byens borgere stengte nå unisont sine lommebøker for Lampe, og dette førte til at bladet kun uker etter Michelsen-historien måtte nedlegges. K. Knudsen. Billedsamlingen.

Revyen får banesår

Selv om fornærmelsene mellom Vetlesen og Arveschou kan dokumenteres i samtidens aviser, er det ikke sikkert at resten av hendelsesforløpet er helt korrekt, da Lampe var kjent for å være svært så omtrentlig med fakta.

Lampes hang til å dikte opp historier førte også til at Revyen ble nedlagt. Nådestøtet kom etter at Lampe i begynnelsen av år 1900 diktet opp en historie om at selveste Christian Michelsen hadde vært i duell.

Dette ble for sterk kost i det bergenske borgerskapet, som nå startet en boikott av bladet. Bare i løpet av et par uker mistet Lampe alle annonseinntekter og en stor del av abonnentene sine, slik at Revyen måtte legges ned. Lampe dro derfor samme år i eksil til hovedstaden, hvor han døde fire år seinere.