Vi tar med smitte i bagasjen hjem

Vår største kilde til antibiotikaresistens er nordmenn som reiser utenlands.

Publisert Publisert

SMITTE: Du kommer hjem fra sydenturen uthvilt, brun og lekker. Full av energi deler du håndtrykk og klemmer venner og kolleger. Ingen tenker på bakteriene du bærer med deg - at du er smittebærer uten å være syk. Foto: Scanpix

  • Ingrid Smith

Du kommer hjem fra syden­turen uthvilt, brun og lekker. Full av energi deler du håndtrykk og klemmer venner og kolleger. I dine og deres tanker finnes ingen bilder av bakteriene du bærer med deg — at du er smittebærer uten å være syk.

Ingrid Smith

Men det er sannheten. Spritdispenseren i kantinen og på toalettet henger ikke der til pynt. De har en funksjon. De skal forebygge at vi smitter hverandre.

Sykdom og død

Her ved kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) driver vi både opplysningsarbeid og forskning for å prøve å begrense resistensutvikling og spredning av resistens.

At den viktigste kilden til antibiotikaresistens i Norge er reisende, som har med seg hjem resistente bakterier i bagasjen, er noe vi ønsker at også du skal være klar over.

Menneske og bakterier

Vi har alle hørt om superbugs — multiresistente bakterier som skaper overskrifter verden over og som vi helst vil unngå å få selv, fordi de kan forårsake alvorlig sykdom og død. Da er det viktig at huske på at de fleste bakterier ikke er farlige, og at mennesker og bakterier lever i et gjensidig avhengighetsforhold.

Biolog:

Les også

Frykter tidobling av disse blodsugerne

Bakterier er helt nødvendige for at tarmen vår skal fungere normalt, og yoghurt, som mange av oss spiser daglig, lages ved at melk tilsettes bakterier.

Mirakler

Noen bakterier har evnen til å forårsake sykdom. Mange av oss har hatt lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller infeksjon etter en operasjon, og erfart den gode virkningen antibiotika har.

Bakteriekultur. Foto: Scanpix

Med fremstilling av penicillin på 1940-tallet fikk vi en mirakelkur mot bakterielle infeksjoner. Mange soldater overlevde 2. verdenskrig mye takket være penicillin. Den amerikanske krigskirurgen William H. Stewart skal ha uttalt: «Nå kan vi lukke boken om infeksjonssykdommer, og erklære kampen mot bakteriene for over.» Vi vet alle at slik ble det ikke.

Tilpasningsdyktig

Bakterier er bitte små encellede organismer uten cellekjerne som ikke kan ses med det blotte øye, og har arvematerialet (DNA) samlet på ett kromosom. Bakterier har eksistert i milliarder av år, er uhyre tilpasningsdyktige til miljøet rundt seg og utvikler mekanismer for å overleve. Én slik mekanisme er antibiotikaresistens.

Innsikt:

Les også

Bli kvitt angsten på fire dager

Antibiotikaresistente bakterier er motstandsdyktige mot ett eller flere antibiotika. Feilbruk og overforbruk av antibiotika over flere tiår er hovedårsaken til den kraftige økningen av resistente bakterier globalt

Foto: Scanpix

Antibiotikaresistens øker ved at vanlige bakterier får overført resistensgener fra resistente bakterier, og ved at resistente bakterier overlever og formerer seg mens vanlige bakterier dør under antibiotikabehandling.Det finnes imidlertid antibiotika som i liten grad bidrar til resistensutvikling. Eksempelvis har vanlig penicillin vært brukt mot streptokokker i hals i 70 år uten at streptokokkene er blitt resistente. Disse bør vi bruke der det er mulig, istedenfor antibiotika vi vet fremmer resistens.

Blir vi resistente?

La det være klart — det er bakteriene som blir resistente mot antibiotika, ikke menneskene! Mennesker kan bli smittet av resistente bakterier.

Vi smittes av resistente bakterier på samme måte som av vanlige bakterier, gjennom mat og drikke som er forurenset med resistente bakterier, gjennom smitte fra person til person eller fra miljøet rundt oss. Resistente bakterier og vanlige bakterier fører til samme typer infeksjoner, men infeksjonene med resistente bakterier er vanskeligere å behandle.

Antibiotika i drikkevann

Antibiotikaresistens sammenlignes ofte med klimatrusselen verden står overfor, og parallellene er mange.

Antibiotika er ikke en fornybar ressurs - jo mer vi bruker dem, jo mindre effektive blir de. Problemstillingen er kompleks og involverer bruk av antibiotika til mennesker, dyr, oppdrettsnæring og landbruk.

Antibiotika brukes ikke bare til å behandle infeksjoner hos mennesker og dyr, men også som vekstfremmende middel. Videre vet vi at noen land, som produserer antibiotika, har store utslipp av antibiotika i drikkevann.

Arbeidet med å bremse resistensutviklingen globalt krever samarbeid på tvers av sektorer i de enkelte land og internasjonalt. Farmasøytisk industri og forskere må stimuleres til å utvikle nye, effektive antibiotika.

Leger må ha en gjennomtenkt, ansvarlig forskrivning av antibiotika, og vi som enkeltmennesker kan bidra ved bare å bruke antibiotika når det trengs.

Nordmenn på ferie

Norge er et av landene i verden med lavest forekomst av resistens. Vår største kilde til antibiotikaresistens er nordmenn som reiser utenlands og har med seg resistente bakterier hjem - i tarmen og på huden. Til enhver tid er en andel av den norske befolkning bærere av resistente bakterier.

Konsekvensene av økende resistens vil merkes først på sykehusene. Der er pasientene med dårligst infeksjonsforsvar (kreftpasienter, intensivpasienter, transplanterte o.a.), der brukes det mye antibiotika og der spres bakteriene lettest fra pasient til pasient.

Med høyere forekomst av antibiotikaresistente bakterier vil behandlingsresultatene for disse pasientgruppene bli dårligere fordi infeksjoner blir vanskeligere å behandle.

Har handlingsplan

Som et ledd i å bremse resistensutviklingen i Norge, ønsker regjeringen at bruken av antibiotika til mennesker skal reduseres med 30 prosent innen 2020, og har lansert en handlingsplan for hvordan vi skal nå målet.

Vi skal selvsagt fortsette å bruke antibiotika ved alvorlige infeksjoner, men for at antibiotika fortsatt skal virke i slike situasjoner, må vi slutte å bruke antibiotika ved tilstander som går over av seg selv. Her må vi alle gjøre vårt om vi skal nå målet, slik at også våre barn og barnebarn kan få nyte godt av virksomme antibiotika. Vi må igjen spille på lag med bakteriene!

Ingrid Smith har skrevet denne Innsiktsartikkelen. Hun er overlege og spesialist i infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssykehus. Smith jobber som forskningsansvarlig ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS), og hun underviser medisinstudenter ved Universitetet i Bergen.

Publisert

Les mer om dette temaet