Fløyelspartier

Hvem er redd for Siv og Kristin?

  • Sjur Holsen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel

VENSTRELEDER Lars Sponheim mener en regjeringsdeltakelse av fløypartiene SV og Frp er en fare for demokratiet. Det er et noe underlig synspunkt fra sjefen for et parti som i forrige periode hadde flere ministere enn stortingsrepresentanter – og det helt uten militærets hjelp.

Nå er ikke Sponheim alene om å frykte en radikalisering av norsk politikk. Før forrige valg truet Erna Solberg med «den røde fare» dersom SV kom i regjering, og fortsatt beskriver hun den rød-grønne regjeringen som «den mest radikale» Norge noensinne har hatt.

Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg og Roar Flåthen slynger på sin side ut jevnlige trusler om at velferdsstaten vil bli avskaffet hvis Frp kommer til makten. Det er som om alt det moderate nordmenn har kjært, står på spill ved høstens valg.

ETTER FIRE år med SV i regjering er det all grunn til å puste rolig. Vi er ikke kommet stort nærmere det sosialistiske samfunnet partiet har som programfestet mål å skape, men regjeringsdeltakelsen har til gjengjeld gjort mye med SV. Du kan være et radikalt fløyparti, eller du kan være regjeringsparti. Det er umulig å være begge deler.

Enhver rød regjering i Norge går gjennom det mektige Arbeiderpartiet, som er naturlig skeptisk til store eksperimenter. Det har gitt oss en rød-grønn regjering som står litt lenger til venstre enn en mindretallsregjering av Ap ville ha gjort, men heller ikke mer.

Bare de mest enøyde partiideologene kan mene at SV har fått til en tydelig venstredreining av norsk politikk – eller at de vil klare det i en eventuell ny periode. Til det er Ap altfor mektig og SV for svakt.

SELV FREMHEVER SV-ledelsen barnehagebygging og satsing på kommunesektoren som sine fremste seire fra tiden i regjering. Der har de troverdigheten noenlunde i behold.

Verre er det på miljøområdet, hvor SV har deltatt i en regjering som måtte presses av opposisjonspartiene for å spisse klimaforliket til. Og hvor satsingen på fornybar energi smaker av skandale.

I utenrikspolitikken har SV valgt å bli sittende i regjering, selv om norske styrker deltar i NATOs krig i Afghanistan. Fattigdommen er slett ikke avskaffet, og Kristin Halvorsen fossror bort fra løftene om å få det til.

Som finansminister har hun opptrådt så ansvarlig at det har vanket ros både fra hjemlige næringslivstopper og The New York Times. Under finanskrisen oppfordret hun oss til å forbruke mer, i skrikende kontrast til alt SV tradisjonelt har stått for.

FRP ER HELLER ikke egnet til å skremme vannet av moderate sentrumsfarere, selv om partiet ville stått i et gunstigere styrkeforhold i en regjering med Høyre enn hva SV gjør på laget til Jens.

De siste dagene har vi sett Siv Jensen fire i sak etter sak. Nei, røykeloven skal ikke oppheves; nei, Frp er ikke imot en internasjonal klimaavtale; nei, Frps krav om skattelette på 50 milliarder skal ikke tas alvorlig (og er nå nesten halvert); nei, Frp er ikke motstander av omfordeling; nei, Frp vil ikke gjøre noe med aktiv dødshjelp i neste periode. Og så videre.

På Minervas hjemmeside konkluderer Frp-avhopperen Jan Arild Snoen med at Siv Jensen er i stand til å rømme fra ethvert standpunkt i partiprogrammet som kan være upopulært. «Frp opererer etter mottoet: Si meg hvor mitt folk går, slik at jeg kan lede det», skriver Snoen.

BARE I innvandringspolitikken fremstår Siv Jensen som noenlunde ubøyelig – så langt i valgkampen. I visshet om at hun har store deler av folket med seg i kravet om en strengere innvandringspolitikk.

Frp i regjering kan trolig bremse innvandringsstrømmen noe, slik borgerlige regjeringer har klart det i Danmark og Sverige. Men det vil være en svært krevende jobb – det viser den sittende regjeringens så langt mislykkede forsøk på innstramminger. Så lenge Norge er et rikt og fredelig land – det har visst ikke Frp planer om å endre – vil vi fortsatt være en magnet på arbeidsinnvandrere og asylsøkere fra hele verden.

Frp vil i tillegg måtte hanskes med motstand fra et mer humanistisk orientert Høyre. Og det vil helt sikkert stange hodet mot de internasjonale konvensjonene og avtalene som begrenser den norske handlefriheten i innvandrings— og asylpolitikken.

I VALGKAMPEN ser vi nå et SV som prøver å renvaske sin sosialistiske profil og gjenvinne noe av den tilliten som er gått tapt gjennom fire år med ansvarlighet og kompromisser.

Jens Stoltenberg lar Kristin Halvorsen holde på – vel vitende om at han sitter med de beste forhandlingskortene når et eventuelt Soria Moria II skal snekres sammen. Og at ønsket om fortsatt regjeringsmakt overskygger alle andre politiske impulser i dagens SV.

På motsatt fløy kjemper Siv Jensen for å få Frp til å fremstå som det ene partiet som er forskjellig fra alle de andre. Men internt i Frp går diskusjonene høyt om hvordan partiet skal unngå å bli en blek kopi av seg selv i en eventuell regjering. Slik SV så tydelig ble det.

SVARET FÅR vi ikke til uken, når Siv Jensen legger frem sin famøse 100-dagers plan: Svaret får vi når Frp går i regjering.

Det kan bli etter valget, det kan bli senere i stortingsperioden, det kan bli i 2013 – men det er vanskelig å tro at det ikke engang vil skje. Eller at ikke Frp vil bli et helt annet parti når den dagen kommer.

Publisert
  1. Arna
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Tertnes trekker tiåringer fra kamp. Mener motstanderen er «et rent satsingslag».

De mener Marikollen fotballklubb er «et rent satsingslag». – Det bør være plass til klubber som oss også, svarer Morten…

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Tolv nye smittede i én ungdomskoleklasse på Os

  2. Sol og opp mot 20 grader: – Vi fortjener det. Veldig.

  3. Han vil utestenge gutter 10-lag. – Ille og ødeleggende.

  4. – Noen kunder er så ufine at man blir sittende i sjokk

  5. Han er blitt kalt ett av byens største designtalenter. Nå gjør Philipp et stille opprør i sentrum.

  6. Ein ungdoms­gjeng skaut og drap familien Lillelid ved ein motorveg i USA. Berre Peter (2) overlevde.