- Mange trodde den var borte for alltid

Havforsker jubler for kjempefangst av makrellstørje. – Bestanden har økt kraftig de siste årene, sier han.

TILBAKE: Bestanden av makrellstørje, eller blåfinnet tunfisk som den også er kjent som, har økt kraftig de siste årene. Mye på grunn av en streng forvaltning. - Dette er svært gode nyheter, sier Leif Nøttestad, forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, om den store fangsten MS «Hillersøy» gjorde natt til fredag. WWF International

Fredag kveld fikk mannskapet på ringnotbåten MS «Hillersøy» endelig makrellstørje i noten. Som første båt med norsk kvote siden 80-tallet forsøkte de også i hele 2014 sesongen uten hell.

Først trodde kaptein Tore Hillersøy det var snakk om 25–30 fisk. Ikke verst det. Neste morgen var fasiten klar: 190 fisk, med en vekt per fisk på mellom 170–300 kilo.

I Bergen kunne landets kanskje fremste tunfiskforsker, Leif Nøttestad, slippe jubelen løs.

– Dette er et historisk øyeblikk! Det er helt fantastisk. Mange trodde den var borte for alltid, sier forskeren som holder til ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

LES OGSÅ: Superfisken er tilbake

En krig

Nøttestad forklarer at for en ti års tid siden begynte alle varsellamper å blinke.

– Det var mye tyvfiske, og veldig mange båter med kvoter i Middelhavet. Forskerne hadde advart i mange år, og i 2006 besluttet den atlantiske tunfiskkommisjonen å gå til krig mot tyvfiskerne, sier han.

Tunfiskkommisjonen består av 49 stater og EU. Kommisjonen bestemmer de internasjonale kvotene for tunfisk hvert år.

Det ble besluttet å økte antall kontroller for å ta knekken på tyvfisket og de kuttet i kvotene. Mer enn 1000 skip med kvoter i Middelhavet ble skrapet.

– I tillegg etablerte de fangstsertifikater. For hver av fiskene Hillersøyen dro opp natt til fredag, vil det følge et sertifikat hvor det står at fisken er tatt i henhold til kvoten, sier Nøttestad.

Les mer om forrige gang MS «Hillersøy» forsøkte seg på størjefiske: – Vi kan ikke fortsette med dette toskeskapet her

GLAD FORSKER: Leif Nøttestad er forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, og er spesialist på makrellstørje. Han mener den voksende bestanden av fisken er et resultat av ti år med krig mot tyvfiske, og en god internasjonal forvaltning av bestanden. Eirik Brekke

Mener forvaltningen virker

Og nå har det altså snudd. Nøttestad mener det at man tar 190 individer i Norge i år er et bevis på at den nye, strengere forvaltningen har båret frukter.

– Norge ligger i ytterkanten av det området størjen lever i. En liten bestand trenger ikke så mye plass, og den vil holde seg rundt gyteplassene lenger sør. Når bestanden øker, vil fisken vandre lenger nord for å beite. Fangsten til Hillersøy er en klar indikasjon på at bestanden har økt, sier han.

Han understreker at spesielt de tre-fire siste årene kan det se ut som om bestanden har økt kraftig.

– Dette er en historie om en bestand som har vært langt nede i kjelleren. Man har tatt veldig upopulære grep, og nå høster vi fruktene av ti års knallhard forvaltning, sier han.

– Som å komme til himmelen

Og når makrellstørjen først kommer til Norge, har den ifølge Nøttestad mye å glede seg over.

– Det er som å komme til himmelen. Her finner den et spisskammers det ikke finnes maken til. Den spiser hovedsakelig makrell, sild og kolmule. Og i nordiske farvann finnes det 10–15 millioner tonn bare av disse artene, sier han.

Det er nemlig ikke bare bestanden av makrellstørje som har tatt seg opp. Også makrell og sild er det mye av i havet nå.

– Og størjen er egentlig ganske altetende. Den spiser det meste den kan få tak imellom 0 og 1000 meter under havoverflaten.

– Viktig med noe fiske

Nøttestad er opptatt av å understreke at de store bestandene av makrell og makrellstørje så langt nord ikke har noe med klimaendringene å gjøre.

– Dette handler om god forvaltning av bestanden. Det er bestandens størrelse som bestemmer vandringen. Begge disse artene kan leve i alt mellom fem til 25 graders vann.

Den norske kvoten på makrellstørje i 2016 er på 43,7 tonn, og av dette har «Hillersøy» 32 tonn, og resten til såkalt bifangst.

Med fredagens superkast, er årets kvote sannsynligvis omtrent brukt opp. Nøttestad påpeker at den norske kvoten er veldig lav.

– Totalt sett er det om lag 30 land som deler en kvote på 15.000–20.000 tonn, sier han.

Men selv om kvotene er små, og bestanden fortsatt er preget av tidligere års overfiske, mener han det er viktig at vi fisker noe.

– Hvis vi ikke fisker, vet vi ingenting. Fangststatistikken er grunnlaget for kunnskapen vi har om bestanden. Hvis vi ikke har denne statistikken er vi helt i blinde, sier han.