Fortsatt store forskjeller i levekår i Bergen

Nattlandsfjellet scorer best, mens Loddefjord havner på bunnen i kommunens levekårsundersøkelse. Fortsatt er ulikhetene store, men det er små tegn til bedring.

Publisert:

FIKK RAPPORT: Byrådene Erlend Horn (V) og Pål Hafstad Thorsen (Ap) fikk overlevert levekårsundersøkelsen 2016. Foto: Rune Sævig

– Det er positivt at det skjer en viss endring. Vi ser at det er mindre flytting og mer stabile bomiljøer enn før. Dessuten blir det stadig en større andel med utdanning og bedre helse i områder som før hadde størst utfordringer, sier kommuneoverlege Finn Markussen.

Han har ledet arbeidet med rapporten, som er den første levekårsundersøkelsen i Bergen siden 2011, og den tredje totalt.

Les hele rapporten her!

I rapporten er kommunen delt inn i 51 levekårsområder, og en rekke forhold som skal si noe om innbyggernes levekår er analysert og sammenliknet.

– Totalt sett ser vi mange av de samme ulikhetene som i 2011. Det er stort sett de samme strøkene som kommer bra ut eller dårligere ut, sier Markussen.

RIKEST: Nattlandsfjellet. Her bor byens rikeste innbyggere. Foto: Tor Høvik (arkiv)

Flere med utdanning

Dersom man legger sammen alle de ulike indikatorene på levekår, er det Nattlandsfjellet som også denne gangen kommer høyest. De 2671 innbyggerne som bor her på Bergensdalens solside er preget av høy medianinntekt (439.900 kroner), lav arbeidsledighet (0,4 prosent) og høy andel med utdanning (bare 6,9 prosent har lav utdanning).

Bønesskogen, Sandsli og Kyrkjetangen følger deretter med høyest score.

På motsatt ende av skalaen finner vi Loddefjord, etterfulgt av Solheim Nord, Solheim Sør og Laksevåg.

Det er særlig lavt utdanningsnivå som trekker ned i Loddefjord. 25,4 prosent av befolkningen i 30-årene har kun grunnskole. Men utviklingen har likevel vært positiv siden 2011, da det var godt over 30 prosent i samme gruppe.

Loddefjords medianinntekt på 305.100 kroner er også høyere enn syv andre områder. På denne indikatoren er Sentrum på bunn, med 241.900 kroner.

– Her spiller nok den store andelen studenter inn, sier Markussen.

Kartet viser de såkalte levekårssonene i Bergen. Mørkere farge betyr dårligst samlet score i levekårsundersøkelsen. Klikk i kartet for å se informasjon om ditt sted. Kilde: Bergen kommune

Kommunale boliger avgjør

Levekårsundersøkelsen er komplisert og har en rekke indikatorer, som ofte vil være delvis påvirket av hverandre.

For eksempel vil en høy andel studenter eller eldre spille inn, og ikke minst dersom det er mange kommunale utleieboliger i et strøk. Disse boligene skal jo per definisjon gå til grupper som gjør utslag på statistikkene.

Fortsatt er det klart flest kommunale utleieboliger i Solheim Nord, Slettebakken og Solheim Sør, til tross for en mangeårig kommunal strategi om å fordele utleieboligene utover bydelene.

Levekårsområdene varierer dessuten i størrelse (fra 2592 til 9178 innbyggere), slik at relativt få personer kan gjøre store utslag i de minste områdene.

Mange enslige foreldre

Her er noen av funnene fra undersøkelsen:

  • 13 prosent av befolkningen i Bergen er innvandrere, viser tallene. Flest er det i Solheim Nord og Solheim Sør, med rundt 30 prosent. Færrest i Bønesskogen, med 5, 5 prosent.
  • 5,5 prosent av barna i Bergen lever i familier med lav inntekt (definert som 50 prosent av medianinntekten). Det er omtrent uendret siden 2011. Andelen varierer fra to til 22 prosent - og er klart størst i Slettebakken (22,5%) og Solheim Nord og Solheim Sør. Lavest andel er det i Sandsli (2%)
  • Bergen har spesielt mange barn med enslige foreldre, med 14,8 prosent i snitt. Størst andel er det på Slettebakken (28,7%), lavest andel på Nattlandsfjellet (8%).
  • 3,8 prosent av alle barn har et barnevernstiltak. Her varierer tallene fra 10,9 prosent i Slettebakken til 1,1 prosent i Sandsli
  • Bare én prosent av befolkningen har anmeldt kriminalitet. Tallene varierer fra 2,2 prosent i Solheim Nord til 0,4 prosent i Alvøy.
  • Mens 36 prosent av 8. klassingene i Sentrum sier at de aldri driver med fysisk aktivitet, kommer Solheim Nord best ut på denne indikatoren. Bare to prosent av barna der sier det samme - noe kommunen setter i sammenheng med idrettshallen på Ny-Krohnborg og Løvstien, som nylig er bygget i området.

Vurderer utvidet satsing

– Dette er en rapport som er utrolig relevant for alle byråder. Det er et kunnskapsgrunnlag som vil være utrolig nyttig for alle planer vi har fremover, sier sosialbyråd Erlend Horn.

Han så rapporten for første gang fredag, og hadde ikke fått satt seg inn i den.

– Men vi kommer med en egen sak om områdesatsing over nyttår, og da vil dette være et viktig grunnlag, sier han.

I dag har kommunen en egen områdesatsning i Indre Laksevåg, Solheim Nord og Ytre Arna.

– Vi vil vurdere utvidelse av områdesatsning til andre deler av byen også, sier Horn.

– Har effekt

– Det er gjenkjennbart det vi hører om i rapporten. Men den viser at det har en effekt å satse og prioritere noen områder, sier byråd for skole, barnehage og idrett, Pål Hafstad Thorsen (Ap).

Han lover å bruke rapporten aktivt:

– Vil vil utjevne sosiale forskjeller for å motvirke at fattigdom går i arv. Det er gledelig å se at barnehagene fungerer som en arena for inkludering. Fysisk aktivitet er en utfordring. Blant annet må vi se hvordan vi kan få flere barn til å delta på SFO, sier Thorsen.

Publisert: