- Vi slukes av plasten

I et hav av plastdunker, gummihjul, mikroplast og isoporbiter ser det rimelig mørkt ut for den norske kyststripen. Men den nasjonale ryddedugnaden ser endelig lyset i tunnelen.

Publisert Publisert

SJOKKERTE: Robbin Haaberg (16) og Christian William Rabben (15) brukte fredagen på å plukke boss i skjærgården på Sotra. – Dette er helt sykt. Oppryddingen vil ta flere dager, sier Rabben. Foto: Nikita Solenov

SKYLT I LAND: Plasten er kastet mange hundre meter opp i viken. Mye av bosset er så stort at det vil kreve helikopter for å få borttransportert det fra øyen. Foto: Nikita Solenov

HARDPLAST: Hundrevis av blå plastdunker, metervis med tau og garn, blåser og plastpaller. Foto: Nikita Solenov

SMULDRER MELLOM FINGRENE: Isopor er et av det største problemene. Små, små biter ligger strødd over hele stranden. Foto: Nikita Solenov

DUGNAD: Kenneth Bruvik har i flere år tatt med seg ungdom ut i skjærgården for å plukke plast. – De blir sjokkerte. Ingen kan i sin villeste fantasi se for seg hvor ille det faktisk er, sier han. Foto: Nikita Solenov

IKKE UNIKT: – Dette er slett ikke noe uvanlig syn. Dessverre hoper plasten seg opp i utilgjengelige viker, og er derfor vanskelig å se for folk som bare kjører forbi med båt, sier administrerende leder i friluftsrådet, Åge Landro. Foto: Nikita Solenov

FLASKE FOR FLASKE: Den siste uken har "Frå vik til vik"-prosjektet blitt nedringt av folk som ønsker å bidra som frivillig. Foto: Nikita Solenov

LASTEBILDEKK: Dekk i alle fasonger, sko og plastdunker er noe av det som flyter i land langs hele norskekysten. Foto: Nikita Solenov

DUGNAD: Robbin Haaberg (16) og Christian William Rabben (15) brukte fredagen på å plukke boss i skjærgården på Sotra. Foto: Nikita Solenov

FORTVILT, MEN: – Det finnes lys i enden av tunnelen. Folk har endelig skjønt alvoret og myndighetene har fulgt opp. Nå skal vi rydde kysten en gang for alle, sier ildsjelen Kenneth Bruvik. Foto: Nikita Solenov

  1. Leserne mener

Det gjør inntrykk når skjeggete, voksne menn snakker med gråten i halsen.

– Det gjør fysisk vondt. Jeg vil ikke kunne klare å se barnebarna mine i øynene dersom jeg overlater dem en slik kyst. Derfor gjør jeg alt i min makt for å sette en stopper for denne galskapen.

Det sier Kenneth Bruvik i Norges jeger- og fiskeforbund avdeling Hordaland. Han og ti ungdomsskoleelever bruker formiddagen i skjærgården på Sotra. De skal plukke plast. Store mengder plast.

Les også

Skal rydde opp langs kysten for millioner

Det knaser under beina på dugnadsgjengen når de går over øyen. Under lyng og mose, flere hundre meter fra sjøgrensen, ligger plastflasker, plastdunker og store isoporbiter. Naturen har gjort sitt beste og lagt seg som et teppe over bosset, men uten mulighet til å bryte ned noe av det.

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at tilstanden til denne viken er et sjeldent syn. Dessverre er den ikke unik, bare godt skjult, sier Bruvik.

NOK ER NOK: Kenneth Bruvik har sett seg lei av at kyst og dyr ødelegges av boss. Nå har han startet en nasjonal ryddekampanje. Foto: Nikita Solenov

Et hav av boss

Gjengen har nådd frem til den andre siden av Hjartøyna. Der ligger den sørvestvendte viken på Søre Sandvågen, eller i alle fall det som er igjen av den.

– Jeg får lyst å skrike. Det er flaut, vondt og sjokkerende. Slik ser altså ut – rett uten for stuevinduet vårt, sier Bruvik.

Hundrevis av blå plastdunker, metervis med tau og garn, blåser, plastpaller, en fotball, støvler og sko, flere traktordekk, en kjøleskapsdør, plast i alle former og farger. Oljesøl og knuste glassflasker blinker om kapp. Isoporkuler ligger strødd som snø utover det som en gang var en hvit sandstrand.

MIKROPLAST: Sakte, men sikkert smuldrer plasten opp til mikroplast. - Dersom vi skal fortsette å leve av ressursene i havet, må noe gjøres. Jeg synes det er skremmende å se hvor lite folk bekymrer seg for dette, sier Bruvik. Foto: Nikita Solenov

– Og dette er bare det vi ser. Oppmalt og oppsmuldret mikroplast har gravd seg flere meter ned i jordsmonnet, sier Bruvik.

Søre Sandvågen er en av mange hundre småøyer utenfor Sotra – siste steg før Nordsjøen. Holmene er blottet for trær, det er ikke mye som overlever det harde været.

VANSKELIG: Mye av plasten som flyter i land kan gjenvinnes, men tau og gran fra fiskerinæringen ødelegger maskinene dersom det ikke blir sortert riktig. – Tau males opp til millioner av små mikroplastbiter og er noe av det verste å bli kvitt, sier Åge Landro. Foto: Nikita Solenov

– Mer enn en pose fra nærbutikken

Med utrente øyne og om bord i en båt i fart, er det ikke så lett å få å øye på all plasten. Gjennom kikkerten er det likevel ikke langt mellom tau og plastdunker langs hele kyststripen.

– Så flaut at vi nordmenn, som skryter slik av naturen vår, behandler den slik, sier Robbin Haaberg (16) og rister på hodet.

Han og Christian William Rabben (15) ser oppgitt ut over havet av boss.

– Det er grovt mye plast. Jeg tror folk har et alt for avslappet forhold til dette. Det hadde jeg også, før jeg innså hva vi egentlig holder på med. Har du noen gang hørt noen rope «Stopp båten! Jeg mistet en plastpose over bord»? Vi holder på å ødelegge naturen. Det er ikke greit, sier Rabben.

De to ungdommene synes det er skremmende å se hvor ille det faktisk er.

«HOLLAND»: - Plasten kommer flytende fra hele verden. Slike ting kan vi plukke med oss, men jeg er bekymret for mikroplasten, sier Christian William Rabben (15). Foto: Nikita Solenov

Les også

Plukket flere konteinere med boss ved sjøen på Sotra

– Det her handler ikke om en enkelt plastpose fra nærbutikken. Det meste er storplast fra næringslivet. Og det er ikke akkurat pent å se på. I tillegg tenker jeg på alle dyrene. Du vet, fisker spiser alt mulig. Isoporkuler og mikroplast. Og vi spiser fisk. Det kan umulig være bra, sier Haaberg.

MER BEVISSTE: Robbin og Christian deltar i den nasjonale dugnaden «Frå vik til vik». - Vi er blitt mer bevisste etter å ha sett hvor mye plast som flyter i land. Foto: Nikita Solenov

– Åpnet ikke øynene før likene fløt

Bergen og Omland Friluftsråd har plukket boss langs kysten i mange år. Dette er ikke nytt for dem.

– Juridisk sett er det ingen som har ansvar for dette. Plasten er et herreløst problem som ingen eier og ingen vil ha med å gjøre. Vi pleide å si at ingen kom til å bry seg før likene flyter. Det fikk vi rett i, sier administrerende leder i friluftsrådet, Åge Landro.

Det er tre uker siden den sjeldne gåsenebbhvalen drev i land på Sotra. Etter gjentatte forsøk på å hjelpe hvalen til havs, ble det tatt en avgjørelse om at hvalen måtte avlives. Den var syk og utslitt.

Les også

Vi vet for lite

– ENDELIG: Torgeir Rishaug i Skjærgårdstjenesten og Åge Landro i Bergen og Omland Friluftsråd synes det er gledelig at folk har fått opp øynene. Foto: Nikita Solenov

Det var først da forskerne fra Universitetet i Bergen åpnet hvalen at sjokket kom. Hvalen var full av plast.

– Vi fant 30 plastposer, store plastflak og mange små plastbiter. Det er utrolig trist, sier zoolog og førsteamanuensis Terje Lislevand ved UiB.

Landro på sin side ble ikke sjokkert. Han tror heller ikke at Sotrahvalen er alene om å bøte med livet i kampen mot plasten.

– Vi finner stadig vekk dyr som er døde og syke på grunn av menneskelig forurensning. Det er ikke noe hyggelig syn, men jeg er glad for at hvalen åpnet øynene på folk, sier Landro.

Ikke helsvart

Kenneth Bruvik står i bresjen for den nasjonale dugnaden «Frå vik til vik». Siden nyhetene om hvalen har Bruvik mottatt hundrevis av telefoner fra folk som ønsker å bidra. Torsdag kveld holdt de folkemøte på Fjell kommunehus. Nyhetsbyrået Sky News sendte et TV-team fra England.

Torsdag kom også regjeringen på banen med 35 millioner kroner i støtte til prosjekter som rydder langs kysten.

– Det er noe som beveger seg der ute. Folk er sjokkerte og vil bidra. Det skal vi legge til rette for. Nå må alle bidra – spesielt myndighetene. Det eneste som kan redde kysten vår nå er at alle tar i et tak, sier Bruvik.

SKREKKVIKEN: Bak idyllen til skjærgården på Sotra, ytterst i havgapet, så det slik ut fredag formiddag. Foto: Nikita Solenov

Det er Bergen og Omland Friluftsråd enig i. De ber nå kommunene og staten legge til rette for at frivillige ikke blir hindret av at renovatørfirmaene tar betalt for å gjenvinne plasten. Blant kommunene som har tatt på seg renovatørkostnadene er Fjell, Sund og Øygarden.

– En aksjon kan rydde kysten, men ikke løse det egentlige problemet. Nå må vi gå i oss selv og endre holdningene våre. La det bli en vane: Plukk med deg noe neste gang du er ute i naturen, sier Landro.

Publisert