Fant ikke regelbrudd hos narkopolitiet

Statsadvokaten har gransket seksjon for organisert kriminalitet.

INSPEKSJON: Førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen har gransket narkotikapolitiet i Bergen. Odd E. Nerbø

Statsadvokaten i Hordaland har nå konkludert etter å ha gjennomført en inspeksjon ved Seksjon for organisert kriminalitet (org. krim).

Bakteppet er varselet fra en erfaren narkotikaetterforsker i politiet. Statsadvokatens rapport handler om hvordan narkotikapolitiet jobber og er organisert, men tar ikke for seg de konkrete påstandene i varselet.

– Har utfordringer

Statsadvokaten har ikke funnet eksempler på regelbrudd hos politiet.

«Det er ikke funnet regelstridige prioriteringer eller innretninger av virksomheten slik beslutnings - og prioriteringsregimet i dag er ved seksjon for organisert kriminalitet», heter det blant annet i rapporten.

Samtidig påpeker statsadvokaten at avdelingen har utfordringer:

«Det er en stor utfordring å balansere virksomheten både med hensyn til ressurser og ambisjoner», heter det.

– Droppet narkosaker

I fjor høst skrev VG om varselet fra en polititjenestemann i Vest politidistrikt. I varselet hevdes det at politifolk de siste årene har fått beskjed om ikke å aksjonere mot tunge kriminelle narkotikamiljø.

Da varselet kom, hadde førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen allerede orientert om at han ville inspisere seksjon for organisert kriminalitet i Vest politidistrikt. Det er denne avdelingen som er ansvarlig for de største narkotikasakene.

– Fryktelig vanskelig

Stolt–Nielsen beskriver situasjonen for org. krim slik:

– Avdelingen står i en fryktelig vanskelig situasjon, med stor restanse og mange krevende etterforskninger i nye typer saker som også krever deres ressurser. Vi kan nevne Operasjon Dark Room, en stor dopingsak, men også menneskehandel og arbeidslivskriminalitet. Alt dette regnes også som organisert kriminalitet.

Ved årsskiftet hadde politidistriktet mer enn 5300 saker som var eldre enn tre måneder. Det høye antallet saker i restanse har påvirket politiets evne til aktivt å avdekke nye saker.

«Vi har forståelse for det i den situasjon som distriktet er og har vært i over tid», heter det i rapporten.

Politiets måte å telle på gjør at det ikke nødvendigvis ligger 5300 ulike saker i kø. Dersom en person pådrar seg eksempelvis 20 tyveriforhold, telles det som 20 ulike saker.

Stolt-Nielsen mener det er tatt en del grep som letter presset. Terskelen for å sette i varetekt er hevet og etterforskningen i noen saker blir begrenset.

– Hvis en kurer tas på Flesland er det et valg hvor mye arbeid som skal legges ned i å finne frem til avsender og mottaker. Slike valg tar påtalemyndigheten i politiet i samråd med taktisk etterforsker.

Gransket narkotips

Statsadvokaten var allerede i gang med å undersøke politiets håndtering av narkotips, da varslersaken kom.

– Vi hadde et møte med org. krim om dette i november 2015. Varslersaken kom i april. I oktober skrev vi til riksadvokaten at de foreløpige svar vi hadde var tilfredsstillende, men at vi ville følge opp med en inspeksjon. Like etter kom varslersaken i media. Da ble inspeksjonen enda mer aktuell, sier han.

– Kan politiet ta denne rapporten som en godkjenning av deres arbeid med narkotikakriminalitet?

– De har fortsatt liggende en svær restanse. I 2016 klarte de ikke å nå måltallet for grove narkosaker. Om de klarer det i 2017 gjenstår å se, selv om tiltakene som er satt inn gjør det mer sannsynlig. Vi har sagt at de er innenfor rammene, men mye er i støpeskjeen, siden politiet står midt i en omorgansiering, sier Stolt-Nielsen.

Han varsler at rapporten vil bli fulgt opp med en ny inspeksjon senere.

Visepolitimester Ida Melbo Øystese mener rapporten gir politidistriktet tilslutning til arbeidet deres mot organisert kriminalitet.

POLITILEDER: Visepolitimester Ida Melbo Øystese i Vest politidistrikt. GEIR MARTIN STRANDE

- Organisert kriminalitet er skjult og vanskelig å avdekke, og det er svært viktig at vi prioriterer de riktige sakene. Vi ser at hvis vi setter inn mye ressurser på ett område, så flytter kriminaliteten seg til andre områder. Derfor må vi være fleksible og i stand til å flytte fokus raskt, sier Øystese.

– Driver forsvarlig nå

For å klare dette opprettet politidistriktet i desember et koordinerende organ som systematiserer informasjon og bruker den til å prioritere sakene.

- Rapporten viser at vi nå driver forsvarlig, og at de grepene vi har gjort er adekvate tiltak som statsadvokaten gir sin tilslutning til.

- Statsadvokaten påpeker at det er en stor utfordring å balansere virksomheten. Hvilke utslag gir det?

- Det kan dreie seg om at vi ikke har blitt ferdige med saker vi er i gang med før vi må ta fatt på nye. Det har ført til en opphoping av saker. Det er også en utfordring at det dukker opp ad hoc-saker som vi må agere på, for eksempel veldig potente kriminelle miljøer som vi må slå ned i initialfasen, sier Øystese.

Vil ikke kommentere varselet

Hun understreker at politiet har jobbet systematisk med å få ned restansene.

– Vi har blant annet innført felles straffesaksinntak som gir bedre styring av sakene, i tillegg til at mer politiarbeid blir gjort fra patruljebilene.

Øystese understreker at rapporten beskriver situasjonen i dag, og ikke tar for seg perioden narkovarselet dreier seg om. Selve varslersaken vil hun ikke kommentere.

- Så lenge den er til behandling i Politidirektoratet er det ikke naturlig for meg å kommentere den. Jeg har ikke noen formening om hva utfallet blir, sier visepolitimesteren.

– Inhabile

Birthe Eriksen, varslerens advokat, sier det er svært viktig at rapporten ikke blir brukt til mer enn den gir grunnlag for.

- Denne inspeksjonen må ikke få betydning for saksbehandlingen av selve varselet, som det gjelder helt egne krav til.

Eriksen er kritisk til hvordan mottakerne av varselet, deriblant politiet, statsadvokaten og justisministeren, har håndtert saken.

- Vi opprettholder våre habilitetsinnsigelser mot både Politidirektoratet og statsadvokaten. Begge disse mottok varselet i første omgang uten å gjøre noe med det. I tillegg er det fremdeles uklart hvilke roller disse har i forhold til den praksisen det er varslet om. Det var tøft for varsleren da politidirektøren og andre i stedet gikk ut i aktiv, offentlig debatt mot min klient, sier Eriksen.