En sjøens helt fra Bergen

I 1942 overlevde Einar Moldeklev 48 døgn på en liten flåte i Atlanterhavet.

KAPTEINEN OG DE NI: Fotografiet ble publisert på førstesiden av New York Times. Første rekke fra høyre: Kaare Kaarstad, Helge Aronsson, Olav Brekke, David Holgersen og Johan Moe. Bak fra høyre: Einar Moldeklev, Paul W. Andersen, John Bakkemyr og Harald Revaa. Stående til venstre: skipperen på M/S Moldanger, Frode Bjørn Hansen. Privat

Hele 72 år har gått siden siste verdenskrig, og det tynnes ut blant dem som ennå husker den og de som deltok. Det var en gruppe deltakere som ofret mer enn de andre. Det var krigsseilerne. Nær fire tusen mann av uteseilerne mistet livet gjennom de seks lange åra som krigen til sjøs varte.

Motormann på 22 år

Noen av dem overlevde som ved et mirakel. Einar Moldeklev fra Bergen var en av disse. I 1942 overlevde han 48 døgn på en liten flåte i Atlanterhavet. Han fikk sin krigsmedalje alt i 1942 og senere St. Olavs medaljen med eikegren, den nest høyeste krigsmedaljen på denne tiden.

Våren 1942 finner vi ham som ung motormann på bare 22 år om bord på "M/S Moldanger". Den tilhørte Westfal-Larsens rederi og gikk i linjefart på Sør-Amerika. "Vi mønstrer ikke av denne skuten før den ligger på bunn" ble det ofte sagt blant mannskapet.

Og de mønstret ikke av frivillig. Den ble senket den 27. juni 1942 av den tyske ubåten U-404, ført av kapteinløytnant Otto von Bülow. Senkningen kostet 14 av mannskapet livet, mens 30 overlevde. Av dem ni av mannskapet som fristet tilværelsen på to små flåter i hele 48 døgn.

MS «MOLDANGER»: Westfal-Larsen skipet «Moldanger» som ble torpedert og gikk ned 27. juni 1942. uboat.net

Fra Buenos Aires

"Moldanger" hadde forlatt Buenos Aires noen uker i forveien med en last av huder, ull, med mer, og med New York som bestemmelsessted. En gikk på sikksakk kurs og det gjensto bare et døgns seilas, da torpedoen traff.

To mann i maskinen døde umiddelbart. Skuten var flerret opp og ikke til å redde. Det var bare å gå i båtene. Da kom torpedo nummer to rett der de strevde med å sette ut babord livbåt. Nye liv gikk tapt og de overlevende samlet seg på en overfylt livbåt, en lettbåt og to flåter.

Einar Moldeklev hadde med brukket ribben maktet å ta seg frem til en av flåtene etter at nært å ha omkommet ved en mislykket utsetting av en livbåt.
Kort etter dukket ubåten opp og det ble spurt etter kapteinen, men svaret var at han hadde omkommet. Ubåtkaptein Von Bulow hilste militært og ytret et "sorry". Så var de alene igjen.

Hele 13 mann var savnet etter senkningen og to av de overlevende var livstruende skadet. Det hastet med å få medisinsk hjelp og de fant ut at det beste var å splitte opp, at båtene søkte mot land.

Flåtene var på bare 3x2 meter og ikke utstyrt for overlevelse utover noen få døgn. Det viste seg dessuten at skipskjeksen var ubrukelig grunnet en utett beholder og at vannbeholdningen var knapp.

SAMLET: I oktober i 1959 ble de syv på flåten, som fortsatt var i live, intervjuet. Fra venstre: John Bakkmyr, Olaf Brekke, Kåre Kårstad, Johan Moe, Einar Moldeklev og Holger Aronsen. P.A.Røstad

Fanget havskilpadder

Ni mann sto nå overfor den formidable utfordringen å holde seg i live på to små flåter som sjøen til stadighet vasket over. Det ble en utfordring som krevde det ypperste av utholdenhet, sjømannskap, styrke og vilje til å overleve. De manglet mat og vann. Det var brennende solskinn, kalde netter og stormer med regnskyll.

Med oppfinnsomhet samlet de regnvann og fisket etter småfisk under flåten med improviserte redskaper. De klarte også å fange tre havskilpadder. Tørket fisk, blod, fett og noen kjøttslinser holdt de så vidt i livet til redningen kom – etter hele 48 døgn.

Einar Moldeklev var den som oppdaget fartøyet som kom til å redde dem. Dagen hadde nær gitt dem en ny forsyning av vann, men regnskuren stoppet bare en hundre meter fra flåtene. Oppgitt hadde de lagt seg ned da Einar fikk det for seg at han måtte holde utkikk.

Her kan du se og høre Erik Bye intervjuer fire av de overlevende fra «Nordanger», der de forteller om torpederingen og hvordan de overlevde på flåtene.

"Kjerringa med staven"

Et skip syntes, nærmest i synsranden, og han gjorde anskrik ved en sang som neppe tidligere hadde blitt sunget ute på en flåte i Atlanterhavet. Sangen var "Kjerringa med staven". Snart fikk de opp seilduk og ved et under ble de sett av kanonvakten på det norske skipet "Washington Express". De var reddet. I New York ble de hyllet som helter og med store avisoppslag. De hadde overlevd mot alle odds.

Livbåten med 15 overlevende etter at en hadde dødd av skadene, hadde blitt reddet etter noen få dager. Og giggen med seks mann om bord ble plukket opp åtte dager senere. Etter hvert hadde de gitt opp håpet om å få se igjen de ni som de hadde forlatt på havet, men de ni hadde hellet med seg. Også de ble reddet.

ARTIKKELFORFATTEREN: Bjørn K. Sagdahl er forfatter av boken "Torpedo på babord". Han har seilt i utenriks sjøfart og er pensjonert førsteamanuensis i statsvitenskap ved Nord Universitetet. Privat

Tre torpederinger

Dette var tredje gang at Einar Moldeklev opplevde torpedering. De to første gangene hadde han blitt reddet etter henholdsvis 36 og 30 timer i livbåt. Men denne gangen hadde det tatt 48 døgn. Og det på en liten flåte på 3x2 meter.

Einar Moldeklev fortsatte å seile for resten av krigen. Det krevde mental styrke etter tre senkninger. Etter nok noen år om bord på fartøy gikk han i land for godt.

Også den ansvarlige kapteinen på den tyske ubåten U-404, kapteinløytnant Otto von Bülow, overlevde krigen. Han ble senere en sentral leder i den tyske marinen.

Det var nok ikke mange som var klar over den innsats Einar Moldeklev hadde ytt gjennom krigsårene da han gikk bort. Slik var det for mange krigsseilere. Nordahl Griegs verselinje "Evig heder skal de ha" er tilegnet personer som dem.

Her finner du flere bilder av MS «Moldanger».