Ungdomsskolene scorer best

På mellomtrinnet ligger bergensskolene under snittet, mens ungdomstrinnet ligger over, viser en undersøkelse som indikerer hvor mye skolene bidrar til elevenes læring. En nyttig kartlegging, mener rektorer.

Publisert Publisert

PÅ SNITT: Ny-Krohnborg oppveksttun har elever fra 1. til 10. klasse og scorer på landsgjennomsnittet i den nye undersøkelsen. Rektor Jan Ove Johansen mener det viser at personalet gjør en god jobb. Foto: Eirik Brekke

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Det er mye bra med skolene i Bergen, men jeg ser ingen grunn til at de ikke skal ha høyere ambisjoner, ikke minst for å løfte elevene i småskoletrinnet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til BT.
Han og Kunnskapsdepartementet bestilte undersøkelsen av Statistisk sentralbyrå (SSB).

På nasjonale prøver viser det seg at familiebakgrunn påvirker resultatet. Nå var målet å finne ut hvor mye grunnskolene faktisk bidrar til det elevene lærer. SSB-forskerne utviklet en skolebidragsindikator som kan indikere hvilke resultater en skole ville fått om elevgrunnlaget var gjennomsnittlig. (Se fakta)

Ett skoleår mer

Et av hovedfunnene er at elevsammensetningen avgjør hvordan elevene gjør det i kartleggingsprøver. Ifølge SSB-forskerne klarer skolene med høyest score å løfte alle elevgrupper uavhengig av elevens bakgrunn. De beste skolene gir elevene over ett skoleår mer læring enn de som bidrar minst. Slik bør det ikke være, mener kunnskapsministeren.

– Vi vet at det er forskjeller mellom skolene. Men nå får vi illustrert det veldig tydelig, og vi får vite hvor mye skolene løfter elevene uavhengig av bakgrunn. Forskjellen på skolene som ligger øverst og nederst, er over et helt skoleår. Slik kan vi ikke ha det, sier han.

FORSKJELLER: – Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom skoler i Hordaland, når det gjelder hvor mye de bidrar til det elevene lærer, særlig gjelder dette på barneskolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: NTB scanpix

Les også

7 ting norsk skole trenger

– Nyttig

Resultatene for hver skole presenteres på en skala fra én til seks, og det nasjonale snittet er på 3,4. SSB-undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom skoler i Hordaland, der én av tre skoler er under det nasjonale snittet, målt etter hvor mye de bidrar til det elevene lærer fra 1. til 4. klasse. Skolene i Bergen kommune ligger under snittet på mellomtrinnet (5.-7. klasse), litt over på småtrinnet, og godt over landsgjennomsnittet på ungdomstrinnet.

– For oss er dette en nyttig undersøkelse. Vi vurderer oss selv kontinuerlig med resultat- og trivselsundersøkelser, men dette fyller ut bildet i tillegg til det vi allerede har, sier rektor Knut Rokne ved Garnes skole.

Han mener undersøkelsen viser at foreldrenes utdannelsesnivå betyr mindre enn man først hadde trodd.

– Vi tilstreber hele tiden at alle elever skal få et likeverdig tilbud. Skolen vår ligger på landsgjennomsnittet. Vi vil jo gjerne ligge så høyt som mulig. Nå skal vi studere undersøkelsen nærmere og se om det er noe vi kan gjøre for å høyne vårt bidrag, sier Rokne.

SYSTEMATIKK: Ny Krohnborg oppveksttun har elever fra 1. til 10. klasse. – Vi jobber systematisk med læringskultur, utvikling av lærerne og samspill med hjemmet, sier rektor Jan Ove Johansen. Foto: Deisz Ørjan

Tidlig start

Kunnskapsministeren påpeker at undersøkelsen ikke sier noe om hvorfor det er forskjell på skolene.
– Men det vi vet kjennetegner gode kommuner med gode skoler, er at de satser på kunnskap og trygghet på skolen. De jobber systematisk over tid og er ekstra opptatt av en god start, av å gi et godt grunnlag tidlig.

Jan Ove Johansen, rektor ved Ny-Krohnborg oppveksttun, kaller undersøkelsen en spennende indikator på arbeidet skolen gjør for å løfte alle elever.

– Vi jobber systematisk med læringskultur, utvikling av lærerne og samspill med hjemmet. Helhetstankegangen får innvirkning på resultatet. Vi ligger på landssnittet, og det viser at hele personalet gjør en god jobb, sier Johansen og legger til:

– Statistikk kan brukes på ulike måter, men dette gir et mer helhetlig bilde av det vi gjør.

Målrettet innsats

Røe Isaksen anbefaler kommunepolitikerne å bruke undersøkelsen til å gjøre en målrettet innsats i skolene.

– Hvis man i en kommune ser at man sliter med å løfte elevene på ett trinn, eller at det er store forskjeller mellom skoler i kommunen, kan man målrette ressursene. I bunn og grunn handler dette om at vi skal ha samme forventning til alle skoler, og at alle skal få muligheter til å få det løftet.
En skole der alle elevene har foreldre med høyere utdanning bidrar ikke nødvendigvis til å løfte elevene mer enn en skole der elevene har en helt annen bakgrunn, understreker kunnskapsministeren.
Røe Isaksen anbefaler kommunepolitikerne å bruke undersøkelsen til å gjøre en målrettet innsats i skolene.

– Hvis man i en kommune ser at man sliter med å løfte elevene på ett trinn, eller at det er store forskjeller mellom skoler i kommunen, kan man målrette ressursene. I bunn og grunn handler dette om at vi skal ha samme forventning til alle skoler, og at alle skal få muligheter til å få det løftet.

En skole der alle elevene har foreldre med høyere utdanning bidrar ikke nødvendigvis til å løfte elevene mer enn en skole der elevene har en helt annen bakgrunn, understreker kunnskapsministeren.
– I en såpass stor by som Bergen kan det være forskjeller mellom bydelene. Her kan man for eksempel se om skolene i en bydel med mange innvandrere og lavt utdanningsnivå likevel gir et løft for elevene sine.

GLAD: Skolebyråd Pål Hafstad Thorsen er glad for at ungdomstrinnet ligger over landsgjennomsnittet. Foto: Tor Høvik

Gode ungdomsskoler

Resultatene for hver skole presenteres på en skala fra én til seks, og det nasjonale snittet er på 3,4. På ungdomstrinnet er én av fire skoler i Hordaland over det nasjonale gjennomsnittet for skolebidrag, mens 18 prosent av skolene ligger under snittet. Og Bergen er den nest beste byen etter Trondheim.

– Vi er veldig glade over å se at vi på ungdomstrinnet ligger signifikant over snittet nasjonalt. Det jobbes godt der, skolene er gode på å ruste ungdommene til et senere utdanningsløp, sier Pål Hafstad Thorsen (Ap), byråd for skole, barnehage og idrett i Bergen.

Les også

Leksefri skole? Nei, takk.

Samme innsats

Han noterer seg at bergensskolene ligger under snittet på mellomtrinnet og litt over på småtrinnet.

– Vi har et forbedringspotensial på mellomtrinnet. Nå skal vi gå litt mer i dybden på denne undersøkelsen. Den kan bli et viktig verktøy for kommunen og skolene våre for å finne ut hvordan det vi driver med fungerer.

Skolebyråden ser også en del uheldige ytterpunkter blant skolene i Bergen. Men også her dukker det opp gledelige fakta.

– Når for eksempel Hjellestad skole og Ny-Krohnborg skole, som er ytterpunktene i en levekårsrapport, måles opp mot hverandre, ser vi at de kommer ut noenlunde likt ut i denne rapporten. Det betyr at det jobbes godt på skolene, på tross av at elevene gjerne har ulikt utgangspunkt.

Thorsen mener kommunen må bidra til at skoler som jobber med elever i risikosonen får nok ressurser.

– Vårt hovedmål er å utjevne forskjeller og fange opp elever i risikosonen, sier Thorsen.

Han forventer at kommunens nye kvalitetsutviklingsplan vil bidra til å løfte alle skolene til et nytt nivå.

Midt på storbytreet

SSB har sett spesielt på skolekvaliteten i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og Drammen. Skolene i Bergen bidrar mindre til elevenes læring fra 1.–7. klasse enn skolene i Oslo, Drammen og Stavanger, ifølge rapporten.

Det er mindre forskjeller mellom skolers bidrag til elevenes læring, enn resultater fra nasjonale prøver og eksamen kan gi inntrykk av, skriver SSB i en pressemelding. Forskerne bak rapporten understreker at selv om en skole har et svakt gjennomsnittsresultat på for eksempel skriftlig eksamen på 10. trinn, trenger ikke det bety at skolen har bidratt med lite til elevenes læring.

Enkelte forskere har advart mot å tolke resultatene av denne undersøkelsen for bokstavelig. SSB-forskerne anbefaler heller ikke at man bruker skolebidragsindikatoren til å kåre «beste» og «dårligste» skole. Fordi det er flere usikkerhetsfaktorer og fordi undersøkelsen kun fanger opp en begrenset del av skolens formål.

– Dette er ingen fasit på Skole-Norge og undersøkelsen sier heller ikke alt om en skole. Men sammen med den andre informasjonen vi har, kan den bidra til å danne et godt bilde, sier kunnskapsminister Røe Isaksen.

Publisert