Undersøkte aldri Drevlands bindinger

Politiets gransking av ordfører Trude Drevland (H) ble stengt ned samme dag som den ble igangsatt. Verken gratisreisene eller lobbyinnsatsen for cruiserederen er blitt etterforsket. Flere jusseksperter reagerer.

HENLA SAKEN: Påtaleansvarlig Ole Bjørn Mevatne har ikke noe entydig svar på hvorfor han konkluderte så raskt. FOTO: ELIAS DAHLEN

Bergensordfører Trude Drevland (H) var tilbake på jobb med ordførerkjedet rundt halsen 10. august, etter ni ukers sykemelding.

«Det må gå an å bli ferdig med en sak og gå videre. Jeg har begått en dumhet, men politiet har tross alt slått fast at det ikke er gjort noe straffbart», uttalte Drevland i BA samme dag.

Realiteten er at politiet aldri har undersøkt de mye omtalte relasjonene mellom ordføreren og cruisereder Torstein Hagen.

Nesten ingenting var kjent

Etter at ordføreren var tilbake på jobb, har Bergens Tidende gått igjennom politisaken mot henne. Den viser at saken ble opprettet av økonomiavsnittet i Hordaland politidistrikt 28. mai i år.

— På bakgrunn av de opplysninger som kom frem i blant annet media, var det naturlig at vi opprettet en sak og gjorde visse undersøkelser, sier Frode Karlsen, som leder økonomiavsnittet og personlig opprettet saken.

På dette tidspunktet var lite kjent om Drevlands kontakt med cruisereder Torstein Hagen, annet enn at hun hadde vært involvert i arbeidet med skipsdåpen på Vågen 17. mai. Følgende var ukjent:

— Kan ikke svare

Ingenting av dette ble avdekket av politiets undersøkelser. De ble nemlig meget kortvarige: Allerede samme dag som politisaken var opprettet, torsdag 28. mai, ble den gitt status som «oversendt til påtaleansvarlig».

Det betyr at en av politijuristene skulle vurdere saken, før ytterligere gransking eventuelt ble gjennomført.

Den påfølgende mandagen, 1. juni, fattet politiadvokat Ole Bjørn Mevatne sin avgjørelse: Saken skulle henlegges.

Det foreligger flere momenter i saken som etter min mening tilsier at den bør etterforskes videre.

Leder Frode Karlsen ved økonomiavsnittet ønsker ikke å si noe om hvorfor saken ble lagt vekk så raskt, fordi det var en beslutning han ikke var involvert i.

— Dette var et påtalevedtak. Disse fattes av påtalemyndigheten. Bakgrunnen for vedtaket må du be ansvarlig påtalejurist om kommentar til.

- Hva slags undersøkelser ble gjort, den ene dagen dere arbeidet med saken?

— Jeg vet vi var i kontakt med kommunen. Detaljene i hva som ble gjort er jeg ikke kjent med.

Påtaleansvarlig Ole Bjørn Mevatne har ikke noe entydig svar på hvorfor han konkluderte så raskt.

— Det kan jeg ikke svare på nå. Jeg kan ikke si konkret hva som var vurderingen, sier Mevatne.

Snakket med statsadvokaten

Også statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen, som er øverste påtaleansvarlig i Hordaland, var involvert.

Statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen, som er øverste påtaleansvarlig i Hordaland, ønsker ikke å uttale seg om hva som ble sagt i samtalen med politiets økonomiavsnitt. ODD E. NERBØ

— Jeg snakket med Karlsen ved økoavsnittet om saken. Han ringte meg, sier Stolt-Nielsen. - Hva ble sagt?

— Jeg har ikke tenkt å referere den samtalen for deg.

- Hva med påtaleansvarlig jurist Ole Bjørn Mevatne?

— Om dette har vært nevnt en gang vi møttes, husker jeg simpelthen ikke. Det har i tilfelle vært en særdeles uformell samtale.

Heller ikke Mevatne kan svare på om han diskuterte saken med Stolt-Nielsen på dette tidspunktet.

— Ikke så vidt jeg husker. Det kan ha vært nevnt i en lunsjpause eller uformell sammenheng. Vi snakker ofte med statsadvokaten. Men det har ikke vært noen formell kontakt. Vi har ikke fått noe direktiv i saken, sier Mevatne.

Seksjonsleder Karlsen ved økoavsnittet bekrefter at han snakket med statsadvokaten i forbindelse med at det var opprettet en sak, men heller ikke han vil si noe om innholdet i samtalen.

- Bør etterforskes nærmere

Statsadvokat Stolt-Nielsen sier det er normalt å bli orientert om saker som vekker offentlig oppmerksomhet. Han understreker at han aldri har sett noen dokumenter i saken, og at han heller ikke har evaluert avgjørelsen om å la være å etterforske Drevland.

Det er klart at fordelene Drevland har akseptert er av betydelig verdi, og tilgodeser henne og hennes nærmeste privat.

Korrupsjonseksperter BT har snakket med, stiller spørsmål ved at politiet la saken bort så raskt.

— Det foreligger flere momenter i saken som etter min mening tilsier at den bør etterforskes videre, med tanke på spørsmålet om et eventuelt straffansvar, skriver stipendiat Mats Stenmark ved Universitetet i Oslo i en e-post til BT.

Har du informasjon om denne saken? Tips oss!

Han skriver for tiden en doktorgradsavhandling om den strafferettslige reguleringen av korrupsjon, og er en av Norges fremste eksperter på området.

Cruiset fra Istanbul, som Drevland hadde takket ja til, hadde alene en verdi på 100.000 kroner.

— Det er klart at fordelene Drevland har akseptert er av betydelig verdi, og tilgodeser henne og hennes nærmeste privat. Koblingen mellom fordelen, og det engasjement Drevland har utvist til fordel for rederiet, er interessant og kan også ha en sentral betydning for spørsmålet om straffansvar. Den bør derfor etterforskes nærmere, skriver Stenmark.

- Begrunnelsen holder ikke

Den påtaleansvarlige, politijurist Ole Bjørn Mevatne, drar motsatt konklusjon.

— I verste fall får hun tilbud om et cruise i høst som aldri blir gjennomført, og takker nei til det av ymse grunner. Da er det ikke gjennomført noe straffbart. At hun er uklar i forklaringene kan ikke være avgjørende. Hun har ikke mottatt noe og ikke gjennomført noe, sier Mevatne.

- Men er det avgjørende at hun ikke har gjennomført cruiset?

Å slå fast at cruisesaken viser at Trude Drevland er korrupt, eller at hun har gjort seg skyldig i noe straffbart, er useriøst.

— Det blir et bevistema, hvor langt dette har gått i forberedelsene og gjennomføringsmåten, det er mange omstendigheter der som kunne gått begge veier. Vi kom til at dette ikke var noe å gå videre på, sier politijuristen.

Stenmark mener begrunnelsen ikke holder.

— Det er helt feil. For at det skal inntre noe straffbart, er det nok å ha akseptert tilbudet. Så lenge hun har akseptert, er det tilstrekkelig for straffebestemmelsen. Det står jo i ordlyden i straffeloven. Så lenge hun har sagt ja takk, det tilbudet vil jeg benytte meg av, er det innenfor betydningen av «akseptert».

Etterlyser fokus på rederiet

Ifølge korrupsjonslovgivingen - straffelovens §276a - er det forbudt å tilby noen en utilbørlig fordel «i anledning stilling, verv eller oppdrag». Det er også forbudt å kreve, motta eller akseptere en slik fordel.

Jon Petter Rui er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), med strafferett og straffeprosess som fagfelt.

I lys av disse faktorene fremstår en henleggelse etter bare noen timer som svært raskt.

— Å slå fast at cruisesaken viser at Trude Drevland er korrupt, eller at hun har gjort seg skyldig i noe straffbart, er useriøst. Vi har i dag ikke oversikt over faktum, sier Rui.

Nettopp derfor mener han det er gode grunner til å gi saken en grundig behandling.

— Å etterforske korrupsjonssaker er generelt både ressurs- og tidkrevende, og det må gjøres en meget skjønnsmessig vurdering. Samtidig er straffeterskelen satt særlig lavt for personer med offentlig myndighet, sier Rui.

Han viser også til at slike beskyldninger vil være svært belastende for den det gjelder, og at de kan ødelegge både omdømme og tillit.

— I lys av disse faktorene fremstår en henleggelse etter bare noen timer som svært raskt, sier Rui.

- Bedre med grundig vurdering

Professoren påpeker at en avgjørelse om ikke å forfølge en sak også er utøvelse av makt, og at det kan ha store konsekvenser.

— I de fleste andre rettssystemer blir slike henleggelser derfor kontrollert og godkjent av et overordnet organ, enten en statsadvokat eller en dommer. Det er ikke tvil om at det ville vært bedre både for Drevland, for Hordaland politidistrikt og for allmennheten dersom det var statsadvokaten eller Riksadvokaten som hadde tatt avgjørelsen om henleggelse, etter en formell og grundig vurdering, sier Rui.

Se også: Drevlands pressekonferanse 15. juni i år

Han mener at selv om en slik saksgang kanskje hadde tatt noen dager eller uker, ville det betalt seg ved at beslutningen fikk mer tyngde og legitimitet.

— Etter Monika-saken har Riksadvokaten bestemt at ingen mistenkelige dødsfall skal henlegges før en statsadvokat har vurdert saken. I korrupsjonssaker har vi ingen slik ordning, påpeker Rui.

At saken har så stor offentlig interesse, skjerper kravene til avgjørelsen.

Helge Kvamme, korrupsjonsgransker og partner i advokatfirmaet Selmer, mener rederiets handlemåte har vært for lite belyst.

— En vurdering av hvorvidt en fordelsoverføring vil være utilbørlig og derved mulig korrupsjon, vil normalt kreve informasjon om både givers og mottakers situasjon. Herunder om det foreligger et såkalt gjenytelsesmotiv fra givers side, altså at giver ønsker å få noe tilbake ved å gi fordelen. Det er også flere andre vilkår som må være oppfylt, sier Kvamme.

Les også: - Dømmekraften har ikke vært som den skulle

Han mener oppmerksomheten saken har fått, tilsier at flest mulig fakta bør komme frem, og at det vil tjene de involverte spesielt.

— I slike saker kommer det ofte bastante påstander i begge retninger. Formålet med etterforskning er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for å kunne avgjøre spørsmålet om skyld eller uskyld, sier han.

Tidligere førstestatsadvokat i Økokrim, Arnt Angell, sier:

— At saken har så stor offentlig interesse, skjerper kravene til avgjørelsen. Politiet bør være veldig sikre på avgjørelsen når de ikke iverksetter videre undersøkelser og konkluderer med at det ikke har skjedd noe straffbart. Det er av hensyn til alle involverte i saken, ikke minst Drevland selv.

Sjeldent rask behandling

Frode Karlsen, leder ved økoavsnittet i Hordaland politidistrikt JAN M. LILLEBØ

Avsnittsleder Karlsen ved økoavsnittet sier han ikke var kjent med at saken skulle legges vekk før avgjørelsen var tatt.— Jeg var bortreist på et kurs. Jeg diskuterte saken med Mevatne, men ikke spørsmålet om henleggelse, sier Karlsen.

- Hvor vanlig er det at saker blir lagt vekk etter bare en dag?

— Det hører med til sjeldenhetene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er relativt lang.

- Flere fagfolk er kritiske til at det her gikk så fort?

— Grunnen til at vi bruker ganske lang tid på mange saker, er at vår oppgave er å undersøke om det har skjedd noe straffbart eller ikke. Vi skal finne ut hva som har skjedd. Så skal vi konkludere: Bør saken komme for retten, eller er det ikke rimelig grunn til å fortsette undersøkelsene? Jeg tenker at det er viktig at vi gjør den jobben på en god måte.

- Har dere gjort nye vurderinger i Drevland-saken etter hvert som nye momenter er blitt kjent i offentligheten?

— Vi har fått med oss det som har kommet frem i media. Men jeg er ikke kjent med at politiet har gjennomført ytterligere etterforskning.

BT har vært i kontakt med Trude Drevland. Hun ønsket ikke å kommentere saken.

Havnedirektøren venter fortsatt

Mens ordføreren ble renvasket i ekspressfart, har politiet brukt flere uker på havnedirektør Inge Tangerås - uten å konkludere.

Det var ikke bare Trude Drevland som kom i søkelyset i kjølvannet av «Viking Star»-dåpen 17. mai.

NORMALT: - Undersøkelsen av Tangerås' rolle følger vel et ganske normalt løp, tidsmessig, sier leder for økonomiavsnittet i Hordaland politidistrikt, Frode Karlsen. FOTO: JAN M. LILLEBØ

Lørdag 6. juni kunne Bergens Tidende fortelle at Høyre-ordføreren og hennes sønn ikke var alene på privatflyet som fraktet dem til sjøsettingen i Venezia i juni i fjor. Drevlands forklaring om at flyet uansett var i Norge for å hente rederslektninger viste seg å være usann.Derimot gikk en annen passasjer om bord sammen med henne på Flesland: havnedirektør Inge Tangerås.

Mandagen etter BT-oppslaget opprettet økonomiavsnittet ved Hordaland politidistrikt en sak på Tangerås. Motivet var det samme som for saken mot Drevland: Å undersøke havnedirektørens rolle, og om det kunne ha skjedd noe straffbart.

Ikke hørt noe som helst

12 uker senere står saken mot Tangerås fortsatt åpen. Det betyr at påtaleansvarlig jurist i Hordaland politidistrikt ennå ikke har fått saken oversendt fra etterforskningsavdelingen, og at ingen konklusjon er trukket.

Jeg har ikke hørt noe som helst fra politiet.

Det var havnedirektør Tangerås som bestemte at Vågen kunne brukes til skipsdåpen 17. mai. I likhet med ordføreren var Inge Tangerås og hans kone med på minicruiset fra Bergen dagen etter dåpsfesten.

— Jeg har ikke hørt noe som helst fra politiet. Jeg synes det er litt merkelig at politiet gir informasjon i mediene om at det er opprettet en sak, uten at jeg får beskjed om det, sier havnedirektøren.

- Følger et normalt løp

Leder Frode Karlsen ved økonomiavsnittet i Hordaland politidistrikt bekrefter at Tangerås-saken fortsatt står åpen.

- Hvorfor har dere brukt så mye lengre tid på Tangerås enn på Drevland?

— Undersøkelsen av Tangerås' rolle følger vel et ganske normalt løp, tidsmessig. Det skal sies at en anmeldelse mot ordføreren vil være en ekstra belastning. Dersom vi er veldig sikre på at det ikke har skjedd noe straffbart, og at det ikke er rimelig grunn til å undersøke videre, ser jeg at det kan være fornuftig å legge vekk saken tidlig.