Tallet på familier i Bergen som ber om økonomisk hjelp er doblet på få år

– Den sosiale ulikheten i Norge er ekstremt stor, sier forsker Hilde Danielsen.

Publisert:

ADVARER: Forsker Hilde Danielsen omtaler de sosiale forskjellene i Norge som ekstremt store. – Mange føler på at det er selvforskyldt og skammer seg, sier hun. Foto: Tuva Åserud

Ifølge SSB er barnefattigdommen i Norge tredoblet siden årtusenskiftet. Også i Bergen peker pilene feil vei. Utvalgte tall BT har fått fra Nav viser at flere trenger økonomisk hjelp for å klare hverdagen.

  • I 2018 mottok 354 familier tilskudd til fritidsaktiviteter – en dobling siden 2010.
  • I samme tidsrom har antall familier som mottar ekstra juletilskudd i Bergen økt fra 520 til 1114.
  • 265 familier får i dag økonomisk støtte til SFO mot 162 i 2010.

Forsker Hilde Danielsen fra forskningsinstituttet Norce er ikke overrasket over tallene.

– Den sosiale ulikheten er ekstremt stor, sier Danielsen.

Hun viser til at dette gjelder både i Bergen og Norge.

STORE FORSKJELLER: Byrådet la i forrige måned frem en ny levekårsundersøkelse for Bergen. Den viste store forskjeller i de ulike bydelene. Foto: Bård Bøe

Store forskjeller

Danielsen har tidligere forsket på utsatte barnefamilier i Bergen og jobber nå med studien «Nye Mønstre – Trygg oppvekst i Agder». Der følger forskerne barnefamilier som ønsker å bryte mønster og komme ut av fattigdommen.

Ifølge Danielsen er mye av fattigdommen i Norge usynlig. Det gjør at mange sliter med å forstå omfanget av utfordringer som denne gruppen sliter med.

– Det handler om at en har lite utdanning og dårlig fysisk og psykisk helse. Dette bidrar til vansker på arbeidsmarkedet, dårlige boforhold og store bekymringer. For mange blir det en opphopning av problemer.

Hun sier dette spesielt gjelder arbeidsledige, enslige med foreldreansvar, enkelte grupper innvandrere og langtidssyke.

Danielsen har i høst forsket på langtidsfattige barnefamilier.

- Det var rystende å møte dem, og få et innblikk i deres utfordrende hverdag, sier hun.

Oljerikdommen

I dag starter BT i samarbeid med SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) serien «Historier om fattigdom».

I en rekke artikler og personlige historier vil BT i ukene fremover sette søkelys på hvordan det er å være fattig i et av verdens rikeste land.

Først ut er en 33 år gammel alenemor fra Bergen, som forteller at hun har 490 kroner i uken å leve på når alle regninger er betalt.

Ifølge forsker Hilde Danielsen opplever mange det som svært stigmatiserende å være fattig i Norge.

– Mange føler på at det er selvforskyldt og skammer seg. Hvorfor klarer jeg meg ikke i dette rike oljelandet? Da er det nesten enklere om du lever i et samfunn der 30 prosent er fattige, eller enda flere, sier hun.

Danielsen er tydelig på at fattigdom går i arv og vanskelig å bryte ut av.

– Skolene skal i teorien tilby en klassereise og bidra til å utjevne sosiale forskjeller, men i praksis gjør den ikke det. Fattigdom handler om strukturelle faktorer i oppveksten, ikke individuelle valg. Og det må vi som samfunn ta på høyeste alvor, og bidra til å skape flere veier ut av fattigdom, sier hun.

Kommuner i trøbbel

Tall fra Bergen kommunes folkehelseoversikt i 2019 viser at 5,8 prosent av alle unge under 18 år lever i lavinntektshusholdninger, populært omtalt som barnefattigdom.

De geografiske forskjellene i byen er store. Verst står det til i levekårsområdene Solheim nord og Slettebakken med over 20 prosent barnefattigdom. Best er forholdene i Bønesskogen og Nattlandsfjellet, med 1,8 prosent og 2,8 prosent.

Å regne seg frem til fattigdom er imidlertid ingen lett øvelse. I Bergen kommune har de satt fattigdomsgrensen til 50 prosent av medianinntekten (se faktaboks) – noe som gir langt lavere tall enn det for eksempel Statistisk sentralbyrå opererer med. Her er streken satt til 60 prosent.

For Bergens vedkommende betyr det at nesten 12 prosent under 18 år (2017-tall) regnes som fattige. I 2005 var tilsvarende tall 7,6 prosent.

– Å definere fattigdom er komplisert. Det er det viktig å være åpen på, sier Tormod Bøe, forsker ved Universitetet i Bergen.

Han peker på at uansett hvordan en snur og vender på tallene, er fattigdommen i Norge økende.

Bøe, som i en årrekke har forsket på helse og fattigdom, forteller at konsekvensene er dramatiske.

– Vi vet at barn som kommer fra familier med dårlig økonomi sliter mer med angst, atferdsproblemer og hyperaktivitet. De har også større problemer med å få venner.

ADVARER: Forsker Tormod Bøe mener fattigdom fører til mer stress og konflikter i en familie, og dermed også dårligere oppvekstvilkår. Foto: Jannica Luoto

– Skammer seg over å ha mindre

Bøe har i sin forskning vært særlig opptatt av hvordan fattigdommen påvirker familiene. Sentralt her står noe han omtaler som «familiestressmodellen». Kort fortalt betyr den at dårlig råd fører til et høyere konfliktnivå i disse familiene.

– Økonomiske bekymringer stjeler tid og ressurser og blir et ekstra stressmoment som påvirker oppdragerrollen negativt, sier UiB-forsker Tormod Bøe

Han viser også til at dårlig økonomi fører til at unge utestenges fra viktige sosiale arenaer.

– De får i mindre grad være med på det andre ungdommer er med på, eksempelvis fritidsaktiviteter og kulturelle arrangementer. Det kan igjen føre til en opplevelse av at de er annerledes. Noen skammer seg over boforholdene og det at de har mindre, og det kan gjøre at de ikke vil invitere andre unger hjem til seg. Dette kan føre til at de trekker seg tilbake fra sosiale relasjoner, sier Bøe.

– Nedskjæring på stønadsfeltet

Ifølge seniorrådgiver Jon Epland i SSB har barnefattigdommen steget kraftig i Norge og Sverige, mens situasjonen er stabil eller til og med nedadgående i Danmark og Finnmark. Han forklarer dette blant annet med at danskene har veldig sjenerøse overføringer til barnefamilier.

– I Norge har det skjedd en nedskjæring på stønadsfeltet til barnefamilier de siste 20 årene. Her har en kanskje vært mer opptatt av full barnehagedekning. At barnetrygden ikke har økt er litt merkverdig. Nå skjer det for første gang siden 1996, sier Epland.

Han peker også på innvandring som en stor driver bak fattigdomsutviklingen, og viser til at 55 prosent av alle barna i husholdninger med vedvarende lavinntekt har en slik bakgrunn.

Publisert: