Her gruser Slappe-Jens verdensmesteren

Konkurranseinstinktet tok over for kickbokser og trener Tonje Sørlie, da Bergens slappeste spilte squash. Det var bare det at en av slappisene var bedre enn henne.

Denne artikkelen er over seks år gammel

— Dette er bare begynnelsen, vi er ikke ferdige ennå, sier Tonje Sørlie. Verdensmesteren i kickboksing måtte se seg slått fire sett på rad da hun møtte Bergens slappeste Jens Eikeset på squashbanen.

Til en viss skadefryd fra de øvrige deltakerne. Det er alltid godt å se at damen som pisker dem opp og ned bakker, og presser pulsen deres til det ytterste, også har sine begrensninger.

— Men med tanke på progresjonen underveis, så knuste jeg deg jo. Første settet tapte jeg 11-0, eller noe sånt, unnskylder Tonje seg.

— Ja, og det er et godt poeng, bekrefter Jens.

— For jeg har aldri møtt noen med så stort forbedringspotensial, fortsetter han eplekjekt, og høster høy latter.

- Barnesquash

— Vi må ha det store seiersintervjuet. Hvordan føltes dette, Jens?

— Ubeskrivelig. Ubetalelig. Fire null i sett skulle vel oppsummere dette ganske greit. Barnesquash, er det lov å si det?

Jens sin seier gir også andre deltakere blod på tann. Herman Valkner klarer heller ikke å dy seg for et par svingslag mot kickboksermesteren.

— Etter tre uker er det trenerne som er blitt de slappeste. En som ikke tør å komme (trener Guri Brekke var forhindret fra å komme, journ.anm.), og en som blir knust, sier Herman og gliser.

— Overskriften må jo være klar: Bergens slappeste slår verdensmester. Eller knuser, foreslår Jens ydmykt.

Hevn når du minst venter det

Men kanskje er det ikke så lurt å tøffe seg så heftig, foran damen som skal trene deltakerne videre frem til midten av juni.

— Når er revansjen, Tonje?

— Jeg tror vi bare har begynt på noe som vil vise seg i det meste som blir gjort fremover. Så revansjen kommer når du minst venter det, lover Tonje.

— I alle situasjoner, legger hun til.

— Det er jo boksing på mandag, advarer Herman sin kompis om.

— Eh, ja. Jeg har jo i det minste massen, trøster Jens seg selv med.

— Da skal jeg ta deg på kondisjon. Det var det som var taktikken her også, egentlig, medgir Tonje.

— Men se på meg da. Jeg skulle ikke trene. Jeg skal på jobb, men nå må jeg hjem og dusje.