Vi lar oss i stor grad styres av forventninger fra omgivelsene, uten å tenke så mye over det. «Det må man bare», «slik er det jo» og «alle gjør det slik». Vi tar på oss pene, men ubekvemme sko på fest, selv om det regner. Vi føler oss bra, vi får anerkjennelse fra omgivelsene som er viktigere enn ubehaget fra våre føtter. Men noen bryr seg ikke om hva omgivelsene mener. De tar heller på bekvemme gummistøvler på fest fordi det er logisk. De får kanskje også en diagnose — autisme.

Store variasjoner

Maj-Britt Posserud
Hege Aarlie

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som varierer i grad og omfatter alt fra personer som er invalidisert av sin autisme til personer med såkalt høyt fungerende autisme (HFA) og Asperger syndrom (AS). De to siste betegnelsene brukes når en kan klare seg bra på skolen faglig, ha et ganske velfungerende språk, men har utfordringer med sosial forståelse.

Det er forsket på om autisme og Asperger syndrom er forskjellige forstyrrelser, men nå er man kommet frem til at begge hører til i «sekken» autismespekterforstyrrelse (ASF). Hovedforskjellen er at aspergers diagnostiseres på dem som har hatt en ganske normal utvikling de første tre leveårene. Det betyr ofte at mennesker med aspergers har et mer normalt evnenivå enn dem som får diagnosen autisme.

Flere barn

Autismespekterforstyrrelser kjennetegnes av to kjernesymptomer:

  • Vansker med sosial forståelse og/eller manglende interesse for sosial omgang.
  • Vansker med å være fleksibel i tanker, atferd og interesser. Fra å ha vært en lidelse som kun rammet to til fire av 10.000 barn, så viser en del nyere studier at over én prosent av alle barn har aspergers eller autisme. Den siste norske studien viste at 0,6 prosent av norske barn var registrert med en autismediagnose. Årsaken til denne tilsynelatende «epidemien» er at definisjonen er endret slik at mange flere nå oppfyller de diagnostiske kriteriene.

Samfunnet stiller også større krav til sosial samhandling enn før — det er ikke lov å være einstøing i dagens samfunn! Allerede tidlig møter barn store sosiale krav med åpne store barnehager og sterk vekt på barns bestemmelsesrett og muligheter til å velge hva og hvor de vil leke. På skolen fortsetter kravene til sosial fungering i form av gruppearbeid, fremføringer og åpne klasserom. Denne utviklingen gjør at sosialt svake barn strever mer enn før og trenger tilrettelegging.

Mangler filter

Autismehjernen tolker inntrykk på en litt annen måte. Den mangler filter for å skille ut uvesentlig informasjon, og det gjør at en sitter igjen med millioner av inntrykk til enhver tid. Tenk om du selv måtte forholde deg til absolutt alt du så, hørte og følte ned til hver minste detalj, hele tiden! Barn med aspergers eller autisme kan derfor ofte bli overveldet og få raserianfall. Da nytter det ikke å sette hardt mot hardt. Barnet må heller få muligheten til å roe ned og gjenvinne kontrollen. En krok å trekke seg tilbake til og få drive med sin favorittaktivitet kan være godt da.

Filtreringsutfordringene kan også forklare hvorfor mennesker med autisme er god på detaljer og misliker forandringer. Rutiner og likhet gir forutsigbarhet som gjør siling av uvesentlig informasjon lettere, mens endringer gir mange nye inntrykk å håndtere.

Albert Einstein

Skjønner ikke «det som skjer»Vansker med filtrering henger også sammen med en annen stor utfordring: Å følge med på det som skjer. Barn flest følger av seg selv med på hva andre gjør, hermer og lærer hvordan de skal leke med leker og med hverandre. De har felles oppmerksomhet med andre, og de gir og forstår beskjeder som kommuniseres gjennom blikk. Barn med aspergers eller autisme har vansker med felles oppmerksomhet, de har fokus et annet sted og får ikke med seg det som er sosialt viktig. Dermed går de glipp av mye grunnleggende sosial trening og havner utenfor det «som skjer». De fleste ønsker å være med andre, men de får det ikke til. Slik kan det sosiale handikapet lede til isolasjon og depressive plager.

Klar tale funker best

Rollefiguren Saga Norén illustrerer hvordan verden arter seg når språket brukes konkret og bokstavelig. Når vi snakker med personer med autisme, fungerer «klar tale» best. Men klar tale fra aspergere skaper ofte konflikt. Hvis du spør om hva han synes om din nye frisyre, svarer han kanskje «den er stygg». For ham er det merkelig at du blir lei deg. Vil du heller at han skal lyve, undrer han.

Les også:

I tillegg strever de med aspergers med å få med seg toneleie, ansiktsuttrykk og blikk, som også påvirker betydningen av det som sies. De kan da lett misforstå ironi og humor, og gå glipp av det følelsesmessige budskapet, som hvis du sier «jeg er ikke sint». De med aspergers eller autisme har egentlig god medfølelse, men de har problemer med korrekt å oppfatte og forholde seg til følelsene som er i sving hos andre.

Wolfgang Amadeus Mozart

Sagas forståelsesfulle sjefMennesker med aspergers er annerledes, men har sjelden ønske om å bli som alle andre. De føler ofte at det er samfunnets krav som gjør dem syke. Heldigvis finnes nå noen bedrifter som ser ressursen mennesker med Asperger syndrom sitter med, slik som IT-firmaet Unicus. Her utnyttes særinteressene og deres unike evne til å fordype seg og jobbe uten å gå lei. Med mer kunnskap og forståelse om mennesker med autisme og deres ressurser vil flere kunne få meningsfulle oppgaver og komme i arbeid.

Alle skulle ha en så forståelsesfull sjef som Saga Norén. Som ser hennes styrker. Som beskytter henne fra sosiale krav. Som tåler at hun kommer i bryllupet med gummistøvler.

Vaksine gir ikke autisme

Ofte arver man en sårbarhet, som sammen med miljøpåvirkninger som sykdom, fødselsskader og feilernæring kan forstyrre hjernens tidlige utvikling. Fordi årsaken er sammensatt, er det mange myter om årsaken til autisme. En av de mest hardnakkede er at barn utvikler autisme etter vaksine — til tross for at legen som hevdet dette faktisk ble dømt for forskningsjuks i studien, og at resultatene hans aldri var reelle.

Les også:

I den senere tid har store befolkningsstudier motbevist enhver sammenheng mellom vaksiner og autismespekter-forstyrrelser. Sannsynlig opprettholdes myten fordi autismesymptomene ofte oppdages ved samme alder som vaksinene gis.

Einstein, Mozart og Big Bang-Sheldon

Sheldon i TV-serien The Big Bang Theory

Asperger syndrom betyr ikke at man er et geni, men det finnes mange kjente og dyktige mennesker som en mistenker hadde Asperger syndrom/autisme, slik som Mozart, Wittgenstein og Einstein. Kjente og begavede mennesker som har vært åpne om sin Asperger/autisme, er Temple Grandin som det er blitt laget en film om, kunstneren Gilles Trehin og Susan Boyle, den lille damen med den store stemmen. Kjente, men litt spekulative fiktive karakterer er Lisbeth Salander i Stieg Larssons «Millennium»-trilogi, og Saga Norén i TV-serien «Broen». Boken «Den merkelige hendelsen med hunden den natten» og Sheldon i TV-serien «The Big Bang Theory» gir mer realistiske innblikk i hvordan det kan være å leve med aspergers eller autisme.

Noen nyttige norske nettsider:

http://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/barn-og-unge-med-asperger-autisme-uvurderlig-kunnskap-for-foreldre-laerere-og-barnehager

http://www.statped.no/Tema/Larevansker/Autismespekterforstyrrelser/

http://www.glennesenter.no