Jussen i Bergen er landets mest populære studium

Han er én av over 1770 som søkte rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. – Jeg skal feire med bridge og sjampanje, sier Steve Contreras (23).

Publisert:

KOM INN: Steve Contreras (23) har tidligere studert filosofi og kognitiv vitenskap ved Universitetet i Bergen, men han følte ikke disse studieretningene traff helt. Foto: Ørjan Deisz

Steve Contreras er altså blant de 692 som blir tilbudt plass på rettsvitenskap i Bergen.

I sommer jobber 23-åringen selv med å behandle søknader til UiB, men han fikk en kollega til å behandle hans søknad.

– Jeg synes det er veldig kult, nå skal jeg på hytten og feire med familien med bridge og sjampanje, sier Contreras.

Som utdannet jurist vil han jobbe med å gjøre jussen mindre konservativ.

– Jussen er kanskje én av de bransjene som opplever minst innovasjon, sier Contreras.

Av alle som har søkt høyere utdanning i Norge denne høsten, har flest søkt juss i Bergen. Sammenliknet med de to andre byene som tilbyr profesjonsstudie i rettsvitenskap, har Oslo 1758 søkere og Tromsø 540 søkere.

Den mest populære utdanningen i landet

Med 1771 søkere er rettsvitenskap ved UiB det studiet i Norge som har flest førstevalgssøkere.

– Dette gir god læring og gode resultater, og er nok en viktig grunn til at studiet er så populært, skriver Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, i en e-post til BT.

Rekordmange er tilbudt plass

Aldri før har flere studenter blitt tilbudt studieplass ved Universitetet i Bergen. Over 8600 søkere får torsdag formiddag beskjed om studietilbud. Det er 1600 flere enn i fjor.

– Jeg er stolt og glad for at så mange ønsker å studere ved UiB. Vi ser også at vi får søkere som har oppnådd gode resultater fra videregående, skriver Samdal.

Hun mener det danner et godt grunnlag for at de som begynner å studere, fullfører den utdanningen de har begynt på.

Høye krav på lektorutdanningen

Tross karakterkravet i matematikk fra videregående, er lektorstudiet en av utdanningene der nåløyet er trangest. For å få studieplass på lektorprogrammet i historie, må du ha 54,7 konkurransepoeng i ordinær kvote.

– Samfunnet trenger flere lektorer de kommende årene. Da er det viktig at vi kan gi skolene den arbeidskraften og kompetansen de trenger, skriver Samdal.

Medisin på topp

Profesjonsutdanninger innen helsefag dominerer igjen listen av studiene med de høyeste opptakskravene.

– Befolkningen blir eldre og helsesektoren står overfor et generasjonsskifte. Derfor er det positivt at så mange unge ønsker å utdanne seg i denne retningen, skriver Samdal.

Medisinstudiet har det høyeste poengkravet med 66,6. Farmasistudiet i Bergen har det høyeste opptakskravet i Norge med 59,6 konkurransepoeng.

Stor interesse for IKT

Interessen for å studere teknologi har vært høy gjennom mange år. IKT er et av de utdanningsområdene som vokser mest ved UiB, fremkommer det i en epost fra UiB.

– Økende digitalisering og robotisering gjør at det vil være stort behov for denne kompetansen i fremtiden, skriver Samdal.

Medieutdanningene og sivilingeniørprogrammene scorer også høyt.

– Vi opplever at søkerne ser at UiB har utviklet fremtidsrettede sivilingeniørstudier på disse områdene. Studier som både er relevante for samfunnet og som gir gode jobbmuligheter etter fullført utdanning, skriver Samdal.

FORNØYD: – Opptakstallene viser at studentene fortsatt ser det vil være behov for gode økonomer også i en digitalisert verden, sier rektor Øystein Thøgersen ved NHH. Foto: Rune Sævig

Kvinneandel på 40 prosent hos NHH

Skal du inn på siviløkonomistudiet ved NHH, kreves det 53,0 studiepoeng fra førstegangsvitnemålet, eller 56,6 i ordinær kvote.

Det tilsvarer en økning i kravene på henholdsvis 0,4 og 0,6 poeng sammenlignet med fjoråret, skriver NHH i en pressemelding.

Kvinneandelen i opptaket hos NHH øker med 1,9 poeng til 40,6 prosent.

– Dette er svært gledelig i lys av debatten om miljøet ved NHH og våre tiltak i den forbindelse, sier rektor Øystein Thøgersen ved NHH i pressemeldingen.

Publisert: