Havets dronning – Stella Polaris

Historien om verdens vakreste cruiseskip – det bergenske «Stella Polaris».

Denne artikkelen er over to år gammel

Etter at Det Bergenske Dambskibsselskab (BDS) i begynnelsen av 1920-årene hadde hatt stor suksess med cruiseskipet «Meteor», fikk det spesialkonstruert et nytt cruiseskip ved det svenske verftet AB Götaverken.

I september 1926 ble skipet sjøsatt og døpt «Stella Polaris», og etter en prøvetur 20. februar 1927, var begeistringen stor. «Morgenavisen» skrev for eksempel at skipet var et «Flytende palads».

Luksusskipet

«Stella Polaris» var tegnet av BDS’ tekniske sjef Knud Zimmer, og inspirert av 1800-tallets hurtiggående klipperskip. Det hadde plass til 200 passasjerer i enkelt- og dobbeltlugarer, og interiøret var utført i edeltre. I tillegg hadde skipet fire luksuslugarer med sin egen unike innredning i henholdsvis mahogni, bjørk, kirse- og pæretre.

Spisesalen om bord tok 214 gjester, og taket med 150 lamper i forskjellige farger formet som en stjerne var en stor attraksjon. Skipet hadde også kafé, røykerom og en vakker musikksalong samt en egen frisørsalong for å sikre passasjerene et presentabelt ytre. Under seilasen skulle et mannskap på hele 130 dekke passasjerenes behov.

Reiseruter

De første sommersesongene seilte «Stella Polaris» på Vestlandet og langs Norskekysten helt opp til Nord Kapp og Svalbard. Østersjøen ble også besøkt, og i 1928 var «Stella Polaris» et av de første cruiseskipene som besøkte Russland etter revolusjonen.

Eksklusive Monaco var utgangspunktet for cruisene som gikk høst og vår. Seilasene gikk i Middelhavet og til Kanariøyene. «Stella Polaris» og det tidligere nevnte søsterskipet «Meteor» var blant de få cruiseskipene som kunne legge til kai i den trange havnen i Monaco, og dette ga dem trolig et eksklusivt renomme.

Jordomseilinger

«Stella Polaris» var også det første norske skipet som seilte i verdensomspennende cruisefart. Fra 1928 gikk det til Østen, med Hongkong som snuhavn.

Fra begynnelsen av 1930-tallet satset BDS mest på amerikanerne på grunn av de vanskelige økonomiske tidene. Årsskiftet 1931/32 gikk derfor skipets første jordomseiling fra New York. Seilasen gikk via Panamakanalen til Stillehavet. Derfra seilte det nordover gjennom Suez-kanalen og Middelhavet før det etter et 3 ½ måneds tokt la til kai i Southampton.

Jordomseilinger var fast innslag frem til vinteren 1938. Rike eldre amerikanere var målgruppen, og turen kostet hele 20.000 kroner.

Passasjerenes høye snittalder gjorde at turoperatøren Raymond & Whitcomb forlangte at det skulle være tre blykledde likkister om bord, selv om de aldri ble brukt.

Rik kjedsomhet og umoral

Mange har beskrevet luksuslivet om bord i «Stella Polaris»: «Et lathetens slaraffenliv uten sidestykke. Man spiser og døser og lar solen vake en vinterkold krop mens skipet pløier det blå ocean…», heter det et sted. En annen forteller om: « ... maaltider hvis indhold kunde gjøre vore førsteklasses hoteller til skamme ...»

Men skipet hadde også mosjonsmuligheter som for eksempel dekktennis og shuffleboard. Dans til skipsorkesterets «smektende toner» var en annen yndet «sport».

«Dans og romans» hørte også cruiselivet til. En svensk baronesse var derfor visstnok svært ulykkelig da hennes to gifteklare døtre ble forlovet bort til en journalist og en trommeslager fra skipsorkesteret, begge langt under moderens sosiale forhåpninger.

«Stella Polaris» lå i opplag i Oslo ved utbruddet av 2. verdenskrig, men ble snart beslaglagt og brukt som rekreasjons- og losjiskip for tyske ubåtmannskaper. Etter krigen overtok britene skipet og brukte det blant annet til å frakte sovjetiske krigsfanger til Murmansk.

Fra ruin til moderne skip

I september 1945 fikk BDS et nedslitt «Stella Polaris» tilbake fra engelskmennene. Det ble nå sendt til AB Götaverken for reparasjoner og oppgradering. I august 1946 la det deretter ut fra New York på nye cruise til Karibia, og innledet med dette den internasjonale cruisevirksomheten etter krigen.

På slutten av 1940-tallet seilte «Stella Polaris» på ulike former for cruisetrafikk i Europa og Karibia, samt på jordomseilinger. Men endrede bemanningsregler gjorde lønnsomheten liten. Det ble derfor solgt til svenske Clipper Line i 1951. Skipet besøkte likevel norske fjorder med jevne mellomrom frem til 1969, da det ble solgt videre til Japan. Her ble det et permanent fortøyd hotell- og restaurantskip med navnet «Floating Hotel Scandinavia» i Tokyo.

I 2006 ble «Stella Polaris» solgt videre til det svenske selskapet Petro-Fast AB i Stockholm, men sank utenfor Japan på vei til et kinesisk verft for opprustning. Et sørgelig endelikt for det som en gang ble sett på som verdens vakreste skip ...

På Marcus.uib.no finner du flere bilder fra Stella Polaris.