I fjor satt Gjermund (15) i rullestol - i år gikk han fra Oslo til Bergen

— Legene vet ikke hva som feilte meg, sier 15-åringen.

I MÅL: Vel fremme i Bergen gleder familien seg til en dusj hos mormor i Åsane.
  • Juni Wendelin Fasting
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

— På sykehuset bøyde de tærne hans opp og ned. Han kunne ikke kjenne forskjellen. Det eneste han kunne si var hvilket bein de berørte. Han hadde ingen leddsans, sa legene. Så ble han utskrevet. Ingen kunne fortelle oss hva det var, forteller mor Ingelin Clausen (49).

I mars i fjor fikk sønnen Gjermund Clausen-Bekkelien (15) en halsinfeksjon. Han ble dårlig og slapp. Tilstanden forverret seg stadig.

— Etter hvert ble jeg svimmel og ustø. Til slutt klarte jeg ikke å lese eller se på tv. Det eneste jeg kunne gjøre var å høre på musikk og lydbøker. Jeg lå mye i sengen, forteller 15-åringen.

Det meste av følelsen i beina fra knærne og ned forsvant. Når han prøvde å gå skjente han fra side til side, og han måtte støtte seg til vegger. 15-åringen ble innlagt på Ullevål. To uker seinere ble han utskrevet. Legene hadde ingen svar.

Kunne så vidt gå i fjor

På forsommeren i fjor satt Gjermund hjemme i rullestol uten svar.

— Jeg kunne gå noen meter om dagen. Det var alt, sier 15-åringen som heller ikke kunne delta på undervisningen i slutten av åttende klasse.

Foreldrene forteller at de var bekymret for sin til vanlig så aktive gutt som plutselig ikke kom seg ut av sengen uten hjelp. De var vant til å se ham løpe orientering og stå på ski. Nylig hadde han deltatt på Ungdoms-Birken.

— Det var utrolig hvis han ikke skulle kunne gå, han som har sånn glede av det. Vi var litt småredde, sier moren.

Familien ønsket mer enn en halvtime fysioterapi to ganger i uken for sønnen. Derfor fikk han plass på CatoSenteret.

— Det var trening dagen lang. Jeg skulle bli frisk. Tanken på noe annet streifet meg aldri. Når jeg ser tilbake på det nå, blir jeg litt sjokkert over hvor alvorlig det var, men det bekymret meg lite da, forteller han.

Gjermund hadde et brennende ønske om å tilbringe påsken i fjor på hytten på Ulriken.

— Vi tok banen opp. Så ble jeg dratt på et akebrett med ratt, mens jeg hjalp til med staver. Armene var det jo ikke noe galt med, forklarer Gjermund.

— Det var rene Lars Monsen-ekspedisjonen, sier mor.

La ut på langtur

Sankthansaften i år startet de på et nytt stunt. Gjermund og foreldrene Ingelin og Ståle Bekkelien (49) spaserte ut stuedøren hjemme i Maridalen i Nordmarka. På ryggen hang tunge sekker. De var fylt med telt, soveposer, proviant, og klær. Målet var hytten på Ulriken nesten 500 kilometer unna.

Lørdag var trioen fremme på hytten sin «Noreg» like ved Turnerhytten på Ulriken. Tre uker med gange er tilbakelagt -  tre våte uker, nærmere 500 kilometer, til tider uten mobildekning, med tunge sekker og få dusjer. Syv netter ble tilbrakt i telt, resten på forskjellige hytter.

— Alt av stier ble til bekker. Det var til tider livsfarlig. En av mange dager med sludd og dårlig vær, snudde jeg meg til Gjermund og sa sarkastisk: «For en sommerferie!», «Ja, helt fantastisk,» smilte han fornøyd tilbake.

TRENING: Festet i seler fra taket gikk Gjermund på tredemølle å Catosenteret.

På siste etappe, over Gullfjellet, lå tåken så tett at de ikke kunne se fra varde til varde. Da måtte en av dem løpe foran, lokalisere varden, og komme tilbake for å lede de andre riktig vei.

Vel fremme på Ulriken var familien lei av knekkebrød og havregrøt. De håper på annen mat hos mormor i Åsane, før de tar toget hjem igjen til Oslo.

Trolig virus

Nå som alt har gått bra, er ikke familien så opptatt av hva som egentlig skjedde.

— Det var trolig et virus, men ingen vet. De tok tester for flått, men de var negative. Det viktigste er at han er frisk igjen, sier mor.

Gjermund er enig.

— Jeg er frisk. Det andre spiller ingen rolle, forteller han.

- Hva skal dere neste sommer?

— Vet ikke, men det blir sikkert noe galskap, svarer Ingelin.

I 2007 syklet familien fra Oslo til Bergen. Se sak under.

Publisert
UT PÅ TUR: Humøret var på topp tross våte dager. Mor Ingelin var til tider mer skeptisk.

Les mer om dette temaet

  1. – Verdens beste ferietur!

BT anbefaler

Hele livet har Tor lurt på hva som skjedde med faren. Så ringte Forsvaret.

Tor Sandvik var fire år og på besøk hos besteforeldrene i Rosendal. På TV-en lå det et bilde av en mann som fanget…