- Hjelpeløs og forbannet

Han førte den fullpakkede politibåten mot Utøya. Siden ble båten symbolet på kritikken mot politiet. Håkon Hval synes det er urettferdig å ha blitt gjort til hoggestabbe.

Denne artikkelen er over 11 år gammel

Han førte den fullpakkede politibåten mot Utøya. Siden ble båten symbolet på kritikken mot politiet. Håkon Hval synes det er urettferdig å ha blitt gjort til hoggestabbe.

- Det føles urettferdig å få kritikk når vi selv mener at vi gjorde det vi kunne, sier Håkon Hval.

Det er åtte uker og noen dager siden politibetjenten ved Nordre Buskerud politidistrikt festet hengeren med den røde politibåten til bilen og kjørte alt han maktet mot den største terroraksjonen i Norge etter krigen.

Kort tid etter ble båten, da fullastet med tungt væpnede politifolk, filmet på Tyrifjorden. Først gikk båten fremover. Sakte. Det så ut som den skulle synke. Så stoppet båten opp.

- Det så ikke bra ut, sier Hval i dag.

Private båteiere gjorde at politiet i det hele tatt kom seg over til AUFs leirøy.

Først raskt

1. juli satt han på pauserommet på politistasjonen i Hønefoss. Hval hadde vært innsatsleder. Bomben hadde gått av i Regjeringskvartalet. Håkon Hval plukket opp en telefon som ringte, hørte på hva som ble sagt i andre enden, stilte spørsmålene han måtte, sa at personen måtte finne dekning, og la på.-  Fra da av var det som ting gikk i sakte film, sier Hval.

Han ga ordre til to politimenn om å reise til Utøya. Der fant de ikke en eneste båt – men derimot en mistenkelig bil. Anders Behring Breiviks.

I Hønefoss løp Hval til politibåten, plassert på en henger utenfor politistasjonen.

- Å få båten på sjøen så fort som mulig var det som sto i hodet på meg. Det var aldri noen tvil om hvor det var best å sette den ut. Ved Steinsfjorden kunne vi kjøre hengeren rett ut i fjorden, sier Hval.

Derfra var det fem kilometer til Storøya — og nye 3,5 kilometer videre til Utøya. Med sin 75 hesters motor, gikk politibåten så det suste med Hval og en kollega fra politidistriktet om bord.

- Vi valgte Storøya fordi vi fra Hønefoss skulle komme oss raskest mulig ut. Det var ikke fordi beredskapstroppen skulle komme fra Oslo. Det fikk jeg først vite da jeg var på vei i båten. Hadde ikke beredskapstroppen kommet fra Oslo der og da, hadde vi reist ut alene. Planen var å samle så mange som mulig og komme oss over til Utøya, sier Hval.

Tok inn vann

Innenfor et tidsrom på ett til to minutter, litt over klokken 18, samlet disse seg ved Storøya: Først en patruljebil med Håvard Gåsbakk, innsatslederen som under 20 minutter senere pågrep Anders Behring Breivik. Deretter kom Delta, politiets nasjonale beredskapstropp, fra Oslo. Så kom Håkon Hval og kollegaen i politibåten.

I det han la til ved Storøya, havnet baugen på gummibåten oppå en stein. Akterdelen ble liggende lavt. Båten tok inn vann.

Åtte menn fra Delta og Gåsbakk fra Hønefoss trampet opp i båten. Båten er sertifisert for ti. Men de elleve om bord hadde alle 30 kilo ekstra i våpen, skjold og vester.

Det kunne ikke gå bra. Amatørvideoen av den røde politibåten i sneglefart er blitt sett og debattert over hele landet.

Etter to minutter hadde vannet i båten trengt seg inn i drivstofftilførselen. Motoren harket og stoppet.

- Ellers hadde vi jo kommet frem. Jeg følte meg så hjelpeløs. Og forbannet. Det var den verst tenkelige situasjonen. Noen drev og skjøt på ungdommer, og vi lå der på fjorden, sier Hval.

Håvard Gåsbakk, en av de andre om bord, var for inntil tre år siden med i Delta-styrken før han begynte i politiet på Hønefoss.

- Vi ble overrasket over at båten ikke gikk fortere. Men har du en bil med fem plasser, tar du med deg fem. Vi måtte ha en slagkraftig enhet, så vi fylte opp båten. Det ble bare for tungt, sier Gåsbakk.

Selv husker han hvor frustrert kollega Hval var.

- Det ble mange ukvemsord, sier Gåsbakk.

Dårlig stemning

Redningen ble private båter. En skjærgårdsjeep kom dem i møte. Alle, bortsett fra Håkon Hval, gikk om bord. De ti andre politifolkene spredde seg deretter i en båt til. De kom frem til Utøya på få minutter.

Grunnen til at han stiller opp, sier han, er at han ønsker at politifolkene i Hønefoss sin versjon av hva som skjedde skal komme ut. Deler av historien hans blir også fortalt i fagforeningsbladet Politiforum i dag.

Både han og andre ved Nordre Buskerud politidistrikt BT har snakket med, fremhever dette: De mener at tid ikke gikk tapt. Og at de, ut fra forutsetningene, gjorde det de kunne.

Hval sier at det som har irritert ham, er alle spekulasjonene om hva som kunne ha skjedd – og når det har vært faktiske feil i nyhetssaker.

- Vi har følt at vi ikke kunne ha kommet ut raskere. Hadde forutsetningene vært annerledes, så kanskje. Om vi hadde hatt et helikopter på taket av politihuset på Hønefoss, hadde det gått fortere. Det har vi ikke.

Mange føler seg urettferdig behandlet. Kritikken mot politiet har skapt dårlig stemning på politihuset.

- Jeg skjønner det også. Hadde det vært mine unger, ville jeg stilt spørsmål ved det meste. Alle spør seg hva, om og hvis vi hadde gjort sånn og sånn. Selvfølgelig skjønner vi det, sier Hval.

Mens han og en privatperson fikk politibåten inn mot land, kom meldingen på sambandet om at en person var pågrepet. Resten av kvelden og natten jobbet han på Utøya, med å hjelpe de skadede og kjøre omkomne til land.

- Hadde vi ikke kommet til Utøya da vi gjorde, hadde gjerningsmannen kommet til skolestuen. Han gikk mot den, sier Hval.

47 ungdommer gjemte seg nettopp der.

Politiet på Hønefoss har fått ny båt nå. Den er svart og av hardplast.

- En mer anvendelig en, sier Håkon Hval.

Les mer om Håkon Hvals historie på Politiforum.no.