Bendik ble meid ned i et fotgjengerfelt. Hodeskaden ga alvorlige plager.

Bendik (20) hadde store problemer etter ulykken. - Det var veldig merkelig å plutselig få alt på stell igjen, sier han.

Publisert Publisert
  • Alice Bratshaug
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

— Jeg var på vei hjem fra skolen og gikk av på busstoppet like ved der jeg bor. Jeg gikk bort til overgangsfeltet, tok to skritt, og så husker jeg ikke noe særlig mer, sier Bendik Bratland (20).

Alvorlige hodeskader

16 år gammel ble Bendik ble påkjørt av en bil. Han ble kastet over i det andre kjørefeltet traff en buss. Luftambulansen fraktet ham til Haukeland universitetsykehus med hjerneblødning og kraniebrudd.

Da han kom hjem er ikke alt som før.

— Jeg merket at jeg virkelig slet med å konsentrere meg. Jeg hadde også veldig mye søvnproblemer der jeg sov 2-3 timer om natten. Jeg sluknet mitt på dagen, hvor som helst egentlig, sier han.

To år etter ulykken har han fortsatt store problemer med søvn og konsentrasjon.

Så en dag ble han oppringt av forsker og klaverpedagog Berit Marie Dykesteen Vik.

— Jeg ble spurt om å bli med i et nevropsykologisk eksperiment for å rette opp denne skaden. Jeg tenkte at det var spennede, forteller Bratland.

God magefølese

I en nylig avsluttet doktorgradsstudie i Bergen har en funnet ut at det å spille et instrument kan ha en merkbar effekt på skaden.

Bendik Bratland (20) var en av dem som deltok.

— Jeg hadde aldri spilt piano før, forteller han.

Han hadde likevel en god magefølelse på prosjektet.

Berit Marie Dykesteen Vik har forsket på hvordan det å spille piano kan endre nervebaner og knytte det skadede området av hjernen til å fungere igjen. Dette kalles funksjonell nervroplastikk.

— Musikk aktiviserer hjernen mye mer enn ved andre terapiformer. En bruker så mange forskjellige deler av hjernen som kommuniserer med hverandre, på grunn av syn, hørsel og motorikk, forteller forskeren.

Tre timer piano i åtte uker

Syv pasienter som hadde en hodeskade i forbindelse med ulykken for minst to år siden deltok i studien. Pasientene var enten langtidssykmeldt eller fungerte bare delvis på jobb da studien startet. De spilte tre timer piano i uken, i til sammen åtte uker.

Ved siden av dette deltok 24 personer i to kontrollgrupper med friske personer. Den ene gruppen friske gruppen spilte piano, mens den andre ikke gjorde det. I åtte uker spilte de tre timer piano i uken. Det ble tatt funksjonell MR og nevropsykologiske tester før begynte å spille piano. Testene var på forhånd godkjent av regionalt etisk råd for studier på mennesker.

2MR169.jpg Foto: ALICE BRATSHAUG

Stor forandring i hjernen

En til to måneder etter de spilte piano ble de samme testene utført. En kunne da se en stor økning av aktivitet i den frontale hjernehalvdelen. Både hos pasientene med hodeskade etter ulykke og i kontrollgruppen med friske pasienter som spilte piano. Nevropsykologiske tester viste at pasientene gikk helt opp der som de friske i kontrollgruppen lå ved starten av studiet. De friske som spilte piano viste også en merkbar forandring på testene. De som ikke spilte piano hadde ingen forandring i hjernen.

— Overraskende

— Det var veldig merkelig etter så pass lang tid med lite søvn og konsentrasjonsvansker, å plutselig få alt på stell igjen, forteller Bendik.

— Det å se at pasienter i ettertid har fått tilbake funksjoner er en overveldende glede som er verd all innsatsen, forteller Vik.

Professor og overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland Haukeland universitetssykehus Geir Olve har fulgt prosjektet fra start til slutt. Han er overrasket over den kraftige responsen musikk hadde på pasientene.

— Når en nå kan påvise så store forandringer i hjernen, bør en jo også kunne bruke dette i rehabilitering av pasienter i fremtiden, mener han.

Les også

Ingen vet når norske barn kommer i puberteten: Noah hjelper forskere med å finne svaret

Les også

Mus ble feitere av kylling enn torsk

90 prosent tilbake i jobb

Berit Marie Vik som har master i musikkpsykologi fra England har jobbet med doktorgraden I to år.

90 prosent av pasientene som deltok i studien var tilbake i arbeid bare tre måneder etter at studien var avsluttet.

— Mitt mål er å kunne implementere det vi har lært, og få det inn i terapiform som kan brukes generelt.

Studien er utført som et samarbeid mellom nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus og Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen.

— Dette er et unikt prosjekt fordi forskningsmiljøet er helt I startgropen på å finne ut hvordan musikkterapi kan forandre strukturer i hjernen, forteller veileder for prosjektet Professor Karsten Specht ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi på Universitetet.

— Nevroplasitistet er et stort nøkkelord. Ting forandrer seg i hjernen og musikken kan være en ekstrem plastisk stimulus. Noe man ser veldig tydelig på barn som lærer seg å spille et musikkinstrument. Da forandrer hjernen seg ganske kraftig ganske raskt og det lages nye koblinger. Specht tror at det vil komme mange lignende prosjekter på musikkterapi og hjerne i fremtiden.

  • Se videoreportasje om Bendik som var med i prosjektet.
Publisert
  1. Helse