Jeg bor her ikke lenger, men merker at jeg stadig føler meg hjemme her på «baksiden» av sentrum.

Mens forstadsbeboere og turister svimer rundt i Sandviken, på Bryggen og utover Nordnes, er det få som tar turen ned i de skyggefulle gatene som fyller Jørgen Thor Møhlens gamle eiendom.

Møhlenpris er verken den vakreste eller den største sentrumsbydelen. Ganske nøyaktig 20 kvartaler, i et rutemønster på 5 x 4. Bare 2400 mennesker kaller dette sitt hjem.

Men her foregår det et eget, stille byliv som på mange måter er mer urbant enn de hektiske folkefestene på andre siden av Høyden.

Akademikerunger leker med flyktningbarn i gatene. Studenter i joggebukser tusler forbi med fotball og drikkeflaske. Kaféverten på Nobel Bopel setter ut loppemarked-stoler på fortauet, og åpner sjappen når han finner det for godt. Og på Spilde Kolonial leveres det nye varer, som på mystisk vis får plass i dette overflødighetshornet av en brustadbu.

Nei, heller ikke Møllaren er som den engang var. «Smiley» er død. Vi som var vitne til hans evige kriting på nabobutikken, og hvordan den eritreiske butikksjefen alltid ga etter med et smil, savner ham.

Dette rødeste av alle strøk i Bergen er heller ikke så rødt lenger. I forrige valg fikk Rødt «bare» 7,1 prosent her. NKP, som fortsatt har sitt DDR-aktige partikontor rundt svingen, fikk to - 2- stemmer.

Det skyldes sikkert at skipsverftet og veggmaleriet med «Stem NKP» for lengst er vekke, erstattet av BI-studenter og mediebedrifter.

«På Møllaren slås alle cornere fra venstre» skrev jeg engang. Da var det ikke bare en politisk metafor, men et faktum. Etter å ha ligget der i over 100 år, ble Møhlenpris Idrettsplass verdensberømt da veivesenet bygget fortau der det ene cornerflagget skulle vært.

Nå er den attraksjonen borte, men fortsatt er Møllaren den fineste fotballarenaen i Norge - omringet av bygårder og lave tribuner, med veterantrikken knirkende forbi. Her kommer det både «groundhoppers» og «trainspotters» på besøk fra England.

Og det er flere grunner til at også bergensere bør legge søndagsturen til Møhlenpris:

Kaffebrenneriet, med avslappet uteservering og bruktmarked på søndagene. Ved siden av: Cornerteateret, oppkalt etter det du vet, og strøkets nye kulturhus.

Nylig gjenåpnede Teknisk Museum, et skattkammer av rare kjøretøy, motorer og duppeditter - herlig upedagogisk fremstilt.

Og trikken, som foreløpig må nøye seg med en sving rundt kvartalet, men som takket være verdens mest tålmodige entusiaster en gang skal klatre over Høyden igjen.

Men jeg tror ikke du skal vente på den før du tar turen til Møhlenpris.