Vossalarver venter på bergensernes middagsrester
Melormlarver vil gjerne spise maten vi kaster. Nå starter Bir prøveinnsamling av privat matavfall, men larvene får ikke smake før loven endres.

– Det ser nok ikke så veldig appetittlig ut, sier Tonje Liverød.
En syrlig eim stiger opp fra plasttønnen hun viser frem. Den rødbrune grøten der oppi innbyr ikke til smaking, men dette er altså rester av mat som vi burde ha spist.
I en industrihall i Blomsterdalen blir kassert frukt og gamle grønnsaker fra Bir Bedrifts næringskunder resirkulert som dyrefôr. I stedet for å gå til forbrenning, blir matavfallet sortert, kvernet opp og konservert.
Etter noen ukers fermentering sendes mesteparten til Voss, hvor gründerne i Invertapro serverer det til melormlarvene sine. Noe går også til bergenske Greentech Innovators, som gjødsel til mikroalger.
Både larver og alger kan ende som laksefôr, dermed bidrar matavfallet til produksjon av ny menneskeføde.
– Vi utnytter larvenes egenskaper som naturens renovasjonsvesen. De tar opp næringsstoffer fra materialer som er i ferd med å råtne, så spiser andre dyr disse larvene og næringsstoffene beholdes i kretsløpet, sier produktingeniør Liverød.
Foreløpig er det en liten operasjon hun leder. Mens to kolleger tar sin ukentlige tørn med å sortere og kverne matavfallet, forteller Liverød at ambisjonene er store.
– Vi er testlaben for det som i fremtiden kan være en storskalaløsning for matavfall fra både næring og husholdninger, sier Liverød.
Mat for folk og fisk
Disse stedene skal Bir samle inne matrester
Før den tid må flere brikker falle på plass. Hittil har ikke Bir samlet inn bergensernes matrester, men nå har selskapet fire pilotprosjekter klare:
- I samarbeid med Bybonden begynte man nylig med nabolagskompostering på Møhlenpris. Deltakerne betaler et fast gebyr, leverer matavfallet i en konteiner utenfor Bergen kaffebrenneri og kan senere hente ut næringsrik kompostjord.
- I februar åpnes to av avfallsnedkastene på Øvre Murallmenningen og Holbergsallmenningen for matavfall. I starten får cirka 400 husholdninger på Nordnes tilbud om å hive matrestene sine der. Etterhvert skal ordningen utvides til rundt 3000 husstander.
- I mars starter man innsamling fra 1500 husholdninger i Hetlevikåsen, Mathopen og Håkonshella. De fleste av disse vil få et eget bosspann til matavfallet.
- I april får alle husstander i Samnanger kommune tilbud om hjemmehenting av matavfall, gjennom en utvidelse av prøveprosjektet for innsamling av glass- og metallemballasje som startet opp i høst.
Politikerne har vært utålmodige
Bergen kommune har flere ganger etterlyst slik innsamling. «Byrådet mener det er på høy tid at utsortering av matavfall kommer på plass i Bergen, slik man har klart i flere andre byer», heter det i et bystyrevedtak fra juni 2020.
– Bakgrunnen for at vi ikke har kommet i gang tidligere er at vi har jobbet med langsiktige, sirkulære løsninger, sier Borghild Lekve, som tok over direktørjobben i Bir i september.
– Nå forserer vi og starter opp, selv om noen langsiktig løsning ikke er på plass, sier hun.
Gjennom pilotprosjektene skal Bir utvikle praktiske løsninger og kartlegge de økonomiske sidene av innsamlingen. Selskapets gebyrmodell tilsier at de som sorterer og reduserer avfall skal få prisavslag – samtidig vil den nye innsamlingen gi Bir økte utgifter.
– Det skal lønne seg å sortere. Bir har imidlertid lave gebyrer sammenliknet med andre steder i landet – da må vi kanskje ha en prisvekst for å dekke økte kostnader, blant annet knyttet til dette, sier Lekve.
Venter på nye EU-regler
Dersom matavfallet kan selges videre som dyrefor, vil det kanskje dekke ekstrautgiftene og gi et mulig overskudd. Da må imidlertid EU endre sitt regelverk for resirkulering av matavfall tilbake i kretsløpet for mat.
I dag kan nemlig ikke larver som skal brukes til fiske- eller menneskefôr mates med kjøtt. Å sortere ut kjøtt fra matavfallet som samles går ikke an, dermed må storstilt fôrproduksjon vente.
– Både i Norge og ellers i Europa jobbes det iherdig med å dokumentere hva slags matavfall det er trygt å gi til alger, insektlarver og andre smådyr, sier Tonje Liverød.
Mat for folk og fisk
Når det gjelder mikroalger er regelverket utydelig. Den løsningen er uansett ikke klar til å skaleres opp for å ta unna mengdene det er snakk om.
I Oslo har man samlet inn matavfall lenge. Der kastet hver innbygger i snitt 83 kilo slikt avfall i 2019 – hvorav 45 prosent ble riktig sortert. Dersom vestlendinger ter seg noenlunde likt, kan Bir regne med å få inn 13.500 tonn matavfall eller mer når ordningen utvides til hele dekningsområdet. Inntil videre er planen å la det råtne.
– I første omgang vil vi levere matavfallet til biogassanlegg. Der finnes det flere alternativer, det skal ut på offentlig anskaffelse, sier Borghild Lekve.
Kommunens biogassanlegg har ikke kapasitet
I Vestland fylke finnes det ikke kommersielle biogassanlegg ennå. Det jobbes for å etablere anlegg flere steder, men inntil videre er nærmeste aktuelle mottak på Jæren.
Bergen kommune har et eget biogassanlegg i Rådalen, men der har man nok med å ta unna bergensernes kloakkslam.
– Vi har litt reservekapasitet, men er ikke dimensjonert for å ta imot alle Bir-kundenes matavfall, sier avdelingsleder Hogne Hjelle i Vann- og avløpsetaten.
I en forsøksperiode kunne anlegget tatt imot noe matavfall, sier han – men det vil kreve gradvis innblanding for at forråtnelsesprosessen ikke skal komme ut av lage.
– Da ville jeg heller vurdert å bygge en egen linje for våtorganisk avfall fra husholdninger, det er det plass til i Rådalen, sier Hjelle.
– Viktigst å unngå matsvinn
Det vil kreve penger. Anlegget i Rådalen kostet cirka 350 millioner. Bir har så langt ingen planer om å investere i eget biogassanlegg – og har tidligere avvist dette som løsning.
I vår region er det nemlig lite marked for restproduktet fra biogassproduksjon, som hovedsakelig selges som gjødsel. Dermed vil biogassproduksjon uansett gi et stort transportbehov.
– Vi må jobbe for å gjøre dette best mulig for miljøet, sier Borghild Lekve.
– Det viktigste er uansett å unngå at mat bli boss. Bir jobber for å påvirke husholdningene til å redusere matsvinn. Men det svinnet vi tross alt har, kan bli en ressurs, hvis vi gjør dette på riktig måte.
Larvene er ikke kresne
I produksjonshallen i Blomsterdalen kjøres en ny ladning persillestilker, epler, tomater og squash gjennom kvernen. Ut kommer en mørkegrønn, guacamole-aktig masse.
Tonje Liverød og kollegene passer på at blandingen ikke blir for våt, da kan larvene drukne. Ut over det er de nærmest altetende.
– Larvene tåler litt uhumskheter, sånn som den appelsinen der, sier Liverød og peker på en frukt som har begynt å mygle.
– Både larver og alger er ganske lite kresne, så lenge du ikke bare gir dem chili eller løk. Larvene synes dette er tipp topp!
Les mer om dette temaet
Mest lest akkurat nå
Fotballtrener dømt til fengsel for seksuell omgang med jente på laget
Sist ble det politisk krise. Nå skal alle bruke appen.
UP bøtela 30 og tok lappen fra 2 på veien mot Flesland
Nå truer Bjørn Rune Gjelsten kommunen med rettssak
Analytikere: Grunnen vakler under Tyrkias sterke mann
Norge har verdens nest høyeste dødelighet av føflekkreft
BT anbefaler
No skal møk frå Dag Inges grisar varme opp sjukehus
Olga fikk beskjed om å flytte fra Bergen mandag morgen. I siste liten kom beskjeden som endret alt. – Jeg er så glad.
«Små føtter setter dype spor», sto det på en siste hilsen. Da Monica mistet sønnen, bestemte hun seg.
Han rykket ut til dødsulykken i Voss. Nå reagerer legen.