Forsker: Beste luft på 15 år skyldes regnet

Luftkvaliteten i Bergen er den beste vi har hatt på 15 år, melder Bergen kommune. Forsker Tobias Wolf-Grosse mener kommunen glemmer å ta høyde for regnets påvirkning på forurensningen.

Publisert:

Tallene for 2017 viser at luftkvaliteten i Bergen er blitt bedre. Her er byen under giftlokket i 2013. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Tallene for 2017 viser det laveste nivået av luftforurensning som er målt de siste 15 årene, melder kommunen på sin nettside. Det er først og fremst nitrogendioksid (NO2) og svevestøv som gjør den lokale luftkvaliteten dårlig. Synderne er utslipp fra biltrafikk, vedfyring og veistøv. I 2017 hadde Bergen det laveste målte årsgjennomsnittet av nitrogendioksid de siste 15 årene.

– De siste årene har vi sett et skikkelig taktskifte i arbeidet for bedre byluft i byene. Det er ikke alle tiltakene som er like populære, men jeg og resten av byrådet er glade for at vi nå ser tydelige effekter av miljøpolitikken og at byluften i Bergen stadig blir bedre, sier klimabyråd Julie Andersland (V).

Den høyeste målingen i 2017 var på Danmarks plass, og viste 35 mikrogram nitrogendioksid pr. kubikkmeter luft. Årsgjennomsnittet i 2016 var oppe i 41 mikrogram pr. kubikkmeter luft.

Mye regn, bedre luft

Mens byrådet mener de gode tallene skyldes klimatiltakene med blant annet datokjøring og bompengeøkning som er satt i gang i Bergen, er forsker Tobias Wolf-Grosse ved Nansensenteret mer skeptisk.

– Tiltakene er ikke hele historien, fordi kommunen ikke sier noe om hvordan forskjeller i været har påvirket luftkvaliteten. Vi har i flere år advart mot ikke å legge tilstrekkelig vekt på værets betydning for luftforurensningen, sier doktor Tobias Wolf-Grosse ved Nansensenteret.

Han er ekspert på luftkvalitet.

Wolf-Grosse peker på at 2017 var et vått år, som nesten knuste regnrekorden.

– Alt regnet førte til reduksjon i antall dager med typiske værsituasjoner som kan føre til dårlig luftkvalitet, sier han.

Les også

Om tre år blir peiskosen forbudt i hele Bergen

Færre dager med inversjon

Inversjon er værtypen som fører til verst luftforurensing. Det betyr at det er kaldest nede ved bakken og varmere oppe i luften. Når dette skjer blir det lite utskiftning av luft, og da hoper mengden av svevestøv og nitrogendioksid seg opp nær bakken. Inversjonen mellom 45 og 245 meters høyde de siste tre årene har fordelt seg slik, ifølge tall fra Nansensenteret:

  • 2015: 471 timer med inversjon
  • 2016: 791 timer med inversjon
  • 2017: 430 timer med inversjon

– Det viser at 2017 ligner på 2015 med hensyn til inversjonene som oftest er knyttet til høy luftforurensing i Bergen. 2015 var også et år med mye regn og lite forurensing, sier Wolf-Grosse.

De største utslagene på luftkvaliteten i Bergen kommer i januar og februar.

Forsker Tobias Wolf-Grosse med en modell som viser luftstrømmer, og som kan brukes til å teste effekten av tiltak for å få ned luftforurensningen i Bergen. Arkivfoto: Rune Sævig Foto: Rune Sævig

Tar ikke æren for regn

Andersland svarer at byrådet ikke vil ta «æren» for regnet, men hun mener det ikke kun er værgudene som har bidratt til bedre luft.

– Uten at jeg sitter på alle værdata, så var vel ikke vinteren i fjor så unormal våt. Jeg tror både omleggingen i bilparken, med flere el- og hybridbiler og færre dieselbiler, pluss tiltakene mot forurensende vedovner, har påvirket luftkvaliteten, sier Andersland.

– Dere skal innføre forbud mot forurensende vedovner, og vil snart utvide bomringen. Viser ikke disse tallene at det ikke er behov for ytterlige tiltak?

– Det er for tidlig å si etter ett år med gode resultater. Dessuten ser vi jo at grenseverdiene for svevestøv går nedover, etter at forskerne har funnet ut at det er mer helseskadelig enn tidligere antatt, sier Andersland.

Les også

Brif: Dette må du vite om ovnsforbudet

Forsker på vedfyring

– Kommunen fremhever at det har vært så lite svevestøv i 2017, men det har allerede vært et skikkelig problem med veistøv i Rådalen i 2018, der verdiene har vært på et helseskadelig nivå flere ganger på grunn av høy bygge- og anleggsvirksomhet i området, sier Wolf-Grosse.

Når det gjelder svevestøv hadde Bergen i 2017 bare ett døgn der forekomsten var høyere enn tillatt grenseverdi. Forskning viser imidlertid at svevestøv er skadelig selv i lave konsentrasjoner, derfor har bystyret vedtatt et forbud mot ikke-rentbrennende ildsteder fra 2021.

Nansensenteret skal frem til høsten 2018 jobbe med et prosjekt der de analyserer hva en reduksjon av utslipp fra vedovner i Bergen vil ha å si for forurensning med fine partikler. Forskningen er finansiert av GC Rieber-fondene.

Publisert: