Regjeringen beskyldes for feig og uansvarlig klimapolitikk

Næringslivet, miljøorganisasjoner og opposisjonen på Stortinget er nådeløse i kritikken av regjeringens klimapolitikk.

Publisert Publisert

UTÅLMODIG: Yrkessjåfør Julia Damsker (24) mener det haster å komme i gang med den grønne omstillingen i transportnæringen. Foto: Bård Bøe

  • Tron Strand
  • Paul André Sommerfeldt
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Regjeringen tar omkamp med Stortinget i flere saker. Det gjelder eksempelvis etableringen av et CO₂-fond i samarbeid med næringslivet og et vedtak om at det offentlige ikke skal benytte biodrivstoff basert på palmeolje.

I statsbudsjettet gjør regjeringen det klart at de tviler på klimaeffekten av palmeoljetiltaket og varsler at de heller vil vurdere andre og mer effektive tiltak.

Dette er reaksjonene:

Omkampene og noen av regjeringens løsninger provoserer mange ulike aktører:

  • NHO er skuffet og overrasket over at regjeringen ikke vil ha et CO₂-fond i privat regi for transportnæringene.
  • Norges Rederiforbund er svært kritiske til at regjeringen ikke vil reversere beslutningen om CO₂-avgift for gassdrevne skip og mener det vil øke utslippene med 500.000 tonn CO₂ i året.
  • Regnskogfondet raser mot at regjeringen ikke foreslår noen effektive tiltak mot bruk av palmeolje i Norge, på tross av at Stortinget har bedt om det.

NHO er skuffet

– Vi er overrasket og skuffet over det regjeringen skriver i statsbudsjettet, men vi opplever samtidig at saken ikke er avsluttet. Vi er fortsatt i dialog med regjeringen. Siste ord er ikke sagt, sier fungerende administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

LÆRLING: Julia Damsker har kjørt lastebil i litt over ett år. – Jeg har blitt mer opptatt av klima etter at jeg begynte å kjøre, sier 24-åringen. Foto: Bård Bøe

Savner fortgang

24 år gamle Julia Damsker er yrkessjåfør og lærling for transportselskapet Veøy. Opptil 20 ganger om dagen kjører norskamerikaneren lastebil mellom godsterminalen på Nygårdstangen og Rema 1000-lageret på Hylkje.

Hun er skuffet over regjeringens nei til et CO₂-fond, og sier det er «grådig kjipt» at det ikke gjøres mer for å sette fart på den grønne omstillingen i transportbransjen.

– Det virker som de heller skal belaste enn å finne en utvei, sier Damsker og viser til økningen i bompengetakstene.

Hun etterlyser en bedre omfordeling av pengene, og trekker frem Bybanen som et aktuelt eksempel.

– I stedet for å bruke masse penger på én ting, kunne man heller brukt litt her og litt der, sier Damsker.

Lærlingen har fulgt med på Teslas lansering av den første helelektriske lastebilen, som etter planen skal være klar til neste år.

Bergenseren er imidlertid usikker på når el-lastebiler vil bli en realitet på norske veier.

– Jeg tror det er sjanse for at det skjer, men det vil nok bli utsatt, sier yrkessjåføren.

Det var Stortinget som i 2016 ba regjeringen om å forhandle frem en løsning med næringslivet om et CO₂-fond for næringstransport. Målet er en årlig reduksjon av CO₂-utslippene på to millioner tonn innen 2030.

Det er ulike transportnæringer og NHO klare for, men de ønsker en ordning hvor det gis fritak for CO₂-avgift, mot at pengene settes inn i et fond administrert av næringslivet. Fondet skal så bevilge støtte til klimatiltak, som for eksempel overgang til elektriske lastebiler og utvikling av nullutslippsteknologi innen skipsfarten.

Tror Stortinget kan snu saken

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at den ikke ønsker et slikt privat CO₂-fond. De ønsker i stedet årlige bevilgninger over statsbudsjettet og at det etableres en støtteordning i regi av Enova.

Det liker de som skal betale regningen dårlig:

– Næringslivet er klar for å ta en større del av ansvaret med forpliktende kutt, mot at vi får lov til å administrere ordningen selv, sier Almlid.

Han mener regjeringen nå inviterer til omkamp med Stortinget. Dte er ikke en kamp regjeringen nødvendigvis vinner:

– Jeg opplever at vi har støtte og det vil ikke forundre meg om et flertall på Stortinget støtter vår modell, sier Ole Erik Almlid.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund er på linje med NHO og håper det er næringslivet og ikke regjeringen som vinner frem.

– Jeg tror regjeringens forslag vil redusere farten i omstillingen. Den foreslåtte fondsløsningen vil være mer effektiv, både når det gjelder tid og kostnad og vi har dårlig tid når det gjelder utslippene av klimagasser, sier Solberg.

Tror utslippene øker

Han er også svært kritisk til at det fra første januar i år ble innført CO₂-avgift for gassdrevne skip (LNG-skip). Han kaller vedtaket en ulykke.

– Det er ikke bra plutselig å innføre en CO₂-avgift for en teknologi som fjerner både svovel- og Nox-utslipp og reduserer CO₂-utslippene med 20 prosent i forhold til marin diesel.

Resultatet blir at det vil bygges opptil 60 færre miljøvennlige skip frem mot 2030, tror Solberg.

– Det kan føre til en økning i klimagassutslippene på en halv million tonn i året, mener han. Det tilsvarer den samlede klimagevinsten ved å gjøre hele Ferge-Norge elektrisk.

Også når det gjelder biodrivstoff utsettes regjeringen for hard kritikk. Her har Stortinget gjort flere anmodningsvedtak, vedtak som regjeringen bes om å følge opp. Det gjelder særlig bruk av palmeolje.

Regjeringen undergraver regnskogsatsingen

Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet sier regjeringens manglende oppfølging «gir høyere klimautslipp og fører til mer avskoging».

– Det er feigt og uansvarlig. Og det undergraver arbeidet med regnskogsatsingen, mener Ranum.

REGNSKOG: Regjeringen og statsminister Erna Solberg vil neste år bruke over tre milliarder kroner på å redde regnskog. Her fra et besøk i Colombia i april. Regnskogfondet mener palmeolje i biodrivstoff undergraver satsingen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Han mener også at bruken av palmeoljeolje i drivstoff ødelegger for troverdigheten til biodrivstoff.

– Dette er ikke noe nytt problem, og det er helt uholdbart at tiltakene utsettes og ikke gjennomføres, sier Ranum.

Luftfarten har i lang tid advart regjeringen mot å innføre tvungen bruk av avansert drivstoff for luftfarten, også fordi jetbensin laget av biodrivstoff nesten ikke produseres Regjeringen innfører likevel et krav om 0,5 prosent fra 2020.

På Stortinget er opposisjonen misfornøyd. Miljøpartiet De Grønne mener budsjettet er en «parlamentarisk avskjedssøknad», mens Arbeiderpartiet krever økt innsats, både innenlands og utenlands.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Regjeringen håper Stortinget ikke gjør ulovlig vedtak fredag

  2. Alle miljøorganisasjonene skeptiske til biodrivstoff – bortsett fra én

  3. Ny rapport: Økt bruk av biodrivstoff kan føre til avskoging på størrelse med Nederland

  4. – Klimaavtalen er død om avskogingen fortsetter

  1. Statsbudsjettet
  2. CO2
  3. Biodrivstoff
  4. NHO
  5. Norges Rederiforbund