Slik blir den virkelige bølgen

Publisert:
  • Det blir en evakuering vi ikke har sett maken til i Norge, sier Ketil Malvik Foldal, fylkesberedskapsjef i Møre og Romsdal.

Katastrofefilmen «Bølgen» viser hvilke konsekvenser flodbølgen kan få i turistbygden Geiranger.

I virkeligheten kan en flodbølge ramme ti kommuner på Sunnmøre, og skade mye av infrastrukturen.

Les også: Når katastrofen er et faktum – på film

Panikk og kaos

Hellesylt og Geiranger i Stranda er mest utsatt. Der kan flodbølger rekke 70–80 høydemeter opp på land.

Et samlet beredskapsmiljø i Møre og Romsdal var i forrige uke i Geiranger for å planlegge hvordan evakuering, stenging og ødeleggelser fra et skred fra Åkneset skal håndteres.

Kjell Haukeberg forteller at Statens vegvesen nå jobber med å kartlegge kritiske punkt på veinettet. I katastrofefilmen, som allerede er sett av over 140.000 nordmenn, blir det fullstendig panikk og kaos på veiene når bølgen skyller innover Geiranger.

— Når den virkelige flodbølgen kommer vil vi ha mye bedre tid til å evakuere enn det som blir vist i filmen, sier Kjell Haukeberg i Statens vegvesen.

Alle innbyggere og folk som oppholder seg i området vil få SMS eller automatisk telefonoppringning med instrukser om hva de skal gjøre. Ved akutt fare vil tyfonsirene gå, skriver Sunnmørsposten. Avisen var den første som meldte om mulig skredfare fra Åkerneset i et intervju med Per Åkernes i 1985.

E39 må stenge

Veivesenets oppgave er å sikre atkomst inn og ut av områdene som blir oversvømt.

— Vi bruker ikke begrepet «hvis» bølgen kommer, men «når», sier Haukeberg.

Han er en av dem som nå arbeidet med å kartlegge hvilke veistrekninger man kan stenge samtidig som man har lokal fremkomst.

Flodbølgen vil føre til omfattende skader på veier, tunneler og fergekaier. Spørsmålene de jobber med å finne svar på er blant annet om det er trygt at fergene blir liggende i fjorden. Eller om det er mulig å holde skredutsatte Trollstigen og veien over Geirangerfjorden åpen, slik at bygdene i Storfjorden har en vei ut.

— Veiforbindelsen vil bli radert vekk flere steder. Det er derfor viktig at vi har oversikt over hva som er de beste evakueringsrutene, sier Haukeberg.

Kartet viser hvordan bølgen vil ramme veinettet på Sunnmøre. Statens vegvesen

Ødelagte fergesamband

12 minutter etter at skredet er gått vil flodbølgen skylle over E39, som er hovedtransportøren gjennom fylket.

Veien vil måtte stenge ved Sjøholt, som er om lag 6,5 mil fra både Geiranger og Hellesylt. Også i Dragsundet litt lenger sør kan veien bli overskylt.

— Dette er et krevende punkt av flere årsaker. Det er tilkomsten fra sør til E136 gjennom Romsdalen, som vi ønsker å holde veien åpen så lenge som mulig. Trolig helt til skredet går, forteller Haukeberg.

Flere fergesamband vil i varierende grad bli ødelagte av bølgen. Dette gjelder:

  • Fv. 650 Strands – Liabygda
  • Fv. 63 Eidsdal – Linge
  • Fv. 61 Hareid – Sulesund
  • Fv. 60 Sykkylven – Magerholm
  • E39 Festøya – Solavågen
    Kaiene i Hundeidvik, Leknes, Sæbø og Trandal ligger også innenfor en mulig skadesone.

Les også: Kjempet i 12 år for rasstøtte

- Godt forberedt

Fylkesberedskapsjef i Møre og Romsdal, Ketil Malvik Foldal, sier det aldri har vært formidlet så mye god fagkunnskap om skredfaren som i kjølvannet av «Bølgen». Han påpeker samtidig at planene for evakuering aldri vil bli ferdige.

GEOLOGENE: På beredskapssenteret på Stranda overvåkes Åkerneset og flere andre risikofjell døgnet rundt. Her sitter geologene Ingrid Skrede, Jarle Hole og Lene Kristensen foran datamaskiner som registrerer bevegelsene. Elias Dahlen

— Vi har hatt døgnkontinuerlig overvåking og beredskap siden 2007, men jobber hele tiden med å tilpasse og videreutvikle planene.Han mener bygdene rundt Storfjorden er godt rustet for en eventuell flodbølge.

— Men det er ingen tvil om at det blir er forferdelig styr når det først skjer. Det blir en evakuering vi ikke har sett maken til i Norge, sier Foldal.

Haukeberg er enig at mye viktig arbeid gjenstår.

— Det er et langt lerret å bleike før alt er på plass. Det som er i ferd med å skje på Åkerneset er svært alvorlig, og vi må være best mulig forberedt, sier han.

Les også: Når Gokk går under

Daglig trussel

Likevel tror begge tidsforløpet vil være ganske annerledes i virkeligheten.

— Vi må forholde oss til en tidsfaktor som er svært uforutsigbar. Men vi vil få et forvarsel fra dem som overvåker fjellet, slik at vi kan sette i gang evakuering umiddelbart, sier Foldal.

Haukeberg håper filmen vil ført til et økt nasjonalt fokus på skredfaren på Sunnmøre.

— Det sender et viktig signal helt til toppen i statsapparatet. Dette er en trussel som folk lever med hver dag. Den fortjener å bli tatt på alvor, og tildelt nødvendige ressurser.

Foldal er enig i at filmen bidrar til å sette skredfaren på dagsorden.

— Den siste tidens oppmerksomhet rundt filmen er en viktig påminnelse om hvor hardt lokalsamfunnene vil bli rammet, sier han.

Les også: «Bølgen» er norsk Oscar-kandidat

Publisert: