Håp og kjærlighet er noe av det de savner mest i behandlingen. Her er rusavhengiges egne budskap.

Her skal alle som passerer, uansett hvem de er, få vite dette: Bergen bryr seg, du er ikke alene.

Publisert: Publisert:

GULLORD: Sykepleierstudenter og tidligere rusavhengige samarbeidet med å få positive ord på veggen i Strax-tunnelen. Ida Bjøntegård Oftedal og Sindre Remme Strand har tatt hver sine setninger, nå foreviger Jone Alexander Moland «Hva er din drøm?» på veggen. Foto: Bård Bøe

Det ristes i spraybokser i undergangen i Strax-tunnelen.

– Her! Her skal dette stå! insisterer Trond og drar med seg gatekunstner AFK bort for å bedømme plassen han har sett for seg, midt i «krysset» i Strax-tunnelen.

– Det er her gjengen står, forklarer han.

Snart lyser teksten i blått mot de spente tilskuerne:

«Jeg ser deg. Hvem er du? Hvor skal jeg?»

Les også

Ut på gatekunstorientering

LIVET: Ordene får rusavhengige Jone Alexander Moland (42) til å gruble over meningen med livet. Foto: Bård Bøe

Positive ord i hverdagen

Fem straks ferdigutdannede sykepleiestudenter, rusavhengige og gatekunstneren AFK sprayer opp ulike budskap på grå, nedtaggede tunnelvegger.

– Dette er midt i blinken for meg, sier AFK om prosjektet.

DIN ***** ****: AFK klargjør veggflaten. De negative ordene skal bort. Statens vegvesen har lovet at gatekunsten skal få stå i fred, og bare males over dersom de blir tilgriset. Foto: Bård Bøe

Før påske jobbet han med sykepleierstudentene og representanter fra RØST (brukerkonferanse i rusfeltet) med å ferdigstille sjablongene med figurer og positive ord.

«Har du en drøm?» står det på en. «Alle trenger hjelp iblant», på en annen.

– Jeg bruker mye tid på å hjelpe de svake i samfunnet. Her har vi i samarbeid med rusavhengige tatt deres synspunkter på alvor, og håper å treffe noen med budskapet. Vekke andre tanker, sier AFK.

– Vil du være med å spraye?

– Har du sett på fingrene mine, gliser Jone Alexander Moland og strekker frem et par gylne hender.

«Hva tenker jeg? Hvor skal jeg nå? Hva er min drøm?» står det nå i mørk gull langs den ene veggen. Det er første gangen Moland, som har vært rusavhengig siden han var 15, prøver seg som gatekunstner i en alder av 42.

– Dette er mye bedre enn alt det andre som står på veggen, slår han fast.

– Hva får disse ordene deg til å føle?

– Hvor skal jeg? Hva er meningen med livet? spør han og flytter blikket bort mot lyset som flommer inn den ene tunnelinngangen.

GYLLEN MULIGHET: Jone Alexander Moland grep sjansen begjærlig. Etter å ha sprayet de aller første ordene på veggen, ville han bare fortsette. Foto: Bård Bøe

Lar studentene kjenne på asfalten

– Sykepleierutdanningen må være dagsaktuell. Vi må være til stede der det skjer, ta studentene med ut på asfalten for å se menneskene og deres behov ut fra konteksten der de lever sine liv, slår Ruth Marie Donovan fast.

Høyskolelektoren underviser ved Høgskulen på Vestlandet i faget «Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid». Det er i den forbindelse de positive ordene kommer opp på tunnelveggene.

HELSEFREMMENDE ARBEID: – Dette skal være med på å sette i gang prosesser som gjør menneskene i stand til å tenke på egen helse, sier høyskolelektor Ruth Marie Donovan. Hun håper nå på midler slik at hele Strax-tunnelen tapetseres med tankevekkende ord. Foto: Bård Bøe

Gjennomgangsmelodien blant de rusavhengige som studentene snakket med, var at håp og kjærlighet var noe de savnet i behandlingen. Men hvordan få til dette? «Kan vi få budskapene til å bli gatekunst»? undret en av studentene.

Resultatet kommer nå til syne i Strax-tunnelen. Her skal alle som passerer, uansett hvem de er, vite: Bergen bryr seg, du er ikke alene.

– Vi helsepersonell må vite hvordan vi skal møte gruppene vi skal behandle. På denne måten er vi med på å skape mangfold og inkludering, og det ukjente blir ikke skummelt, sier sykepleierstudent Ida Bjøntegård Oftedal.

PERSONLIG: – Først sto det «Hva tenker du?». Men så påpekte noen at det var litt upersonlig, så teksten ble endret til «jeg» og «min», forteller Sindre Remme Strand. Foto: Bård Bøe

Språk som våpen

– Språk er viktig, jeg har selv vært rusavhengig og kjent på virkningen. En venninne sa til meg her i sted: «Når det er så mye negativitet og hat, blir det for mye.» Språk er med på å påvirke hvordan du føler deg, sier Sindre Remme Strand, delprosjektleder i RØST.

– Jeg bruker mye memes og sitater i hverdagen selv, legger han til.

POSITIV BUDSKAP: Sammen med AFK har studentene Foto: Privat/Emilie Lieblein Røsæg

Bak oss jubles det. Et nytt budskap har kommet opp på veggen.

– Det er en spesiell følelse å stå her, når jeg selv har vært en av dem som vanket her, sier Strand og legger til:

– Jeg vet at gode ord vil skape endring.

Publisert: