Krangler om anonyme prøver

Mistillit, kaller lærerne det, mens elevene er godt fornøyde.

  • Heidi Torkildson Ryste
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

Etter et prøveprosjekt med anonym vurdering av prøver i Hordaland, innfører fylkeskommunen anonym retting av tentamen i den videregående skolen.

Prøveprosjektet ble nærmest slaktet av lærerne ved skolene som deltok, og Opplæringsdirektøren skriver i sin innstilling at han «mener at forsøkene har vist at omfattande bruk av anonyme prøver i vidaregåande opplæring ikke bidrar til å oppfylle krav om underveisvurdering slik de kommer fram i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova.»

Han skriver at en ordning med én anonym heldagsprøve i skriftlige fag i siste kvartal av skoleåret, likevel ikke vil svekke elevenes underveisvurdering. Det er dette opplærings— og helseutvalget nå har vedtatt.

-Brudd på loven

Det er Utdanningsforbundet svært lite glade for.

— Dette oppfatter vi som en mistillit til lærerne. Vi har vårt mandat i opplæringsloven. Det er utidig innblanding å overprøve vårt profesjonelle skjønn. Bakgrunnen for ønsket om anonym retting er at Elevorganisasjonen er redde for at trynefaktor avgjør karakteren. Det vil vi tilbakevise, vi har et ganske komplekst vurderingssystem der vurdering for læring er det viktigste målet. De nye vurderingsforskriftene fra 2009 har ført til en massiv skolering av alle lærerne og vi har fått god forståelse for hva som er læringsfremmende vurdering. Vi er avhengig av å være i dialog med eleven for å gjøre den pålagte vurderinga vi skal gjøre, sier Turid Strømmen i Utdanningsforbundet i Hordaland.

Hun mener vedtaket til fylkeskommunen er i et brudd på opplæringsloven, både når det gjelder vurderingsforskriften og mandatet lærerne har.

Hun understreker at lærerne ikke er imot anonym vurdering i seg selv.

— Vi driver med det i dag. Vi bytter prøver og finner ut hvor vi ligger, om vi er for strenge eller for snille. Det er mange undersøkelser som viser at det er forbausende lite forskjell på prøver som er rettet anonymt og prøver som ikke er det. Den siste fra Møre og Romsdal der politikerne trakk forslaget om anonym retting, sier Strømmen.

- Lytter til elevene

Hordaland er ikke den eneste fylkeskommunen som har hatt prøveordning, men den første som har valgt å gjøre dette til en permanent ordning. Rogaland gikk nylig bort fra prøveordningen, fordi det viste seg at anonym retting ikke hadde noen effekt. Det samme har skjedd i Møre og Romsdal.

Leder og nestleder i opplæring- og helseutvalget som gjorde vedtaket, har lite forståelse for lærernes motvilje.

— Dette er en ting som de styrende partier har villet prøve ut ganske lenge, så det bør ikke komme som en overraskelse. Vi har gjort en helhetsvurdering og valgt å lytte litt til elevene, sier leder Roald Stenseide (Frp).

— Jeg har ikke tro på at det er noe stort trynefaktorbegrep i norsk skole, og jeg har ikke noen mistanke til lærerne, men jeg skjønner ikke hvorfor de er så redde for å ha disse anonyme prøvene, sier Stenseide.

Også nestleder Dan Femoen (H) er fornøyd med den nye ordningen.

— I en undersøkelse gjort av elevorganisasjonen sier 63 prosent av elevene at de føler at de har opplevd trynefaktor. Syv av 10 elever ønsker anonyme prøver, og når elever i skolen mener dehar blitt utsatt for forskjellsbehandling, er det politikernes jobb som skoleeier å lytte til dem, sier Femoen.

Han mener at anonyme prøver absolutt ikke er en mistillit til lærerne.

— Jeg mener det er tvert imot, at dette er med på å skape tillit. Elevene er usikre på om de får rettferdig og med dette kan lærerne bekrefte at trynefaktoren er en myte, sier Femoen.

Trynefaktor

Leder i Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide er fornøyd med vedtaket til Hordaland.

— Nå blir elever vurdert for hva de kan og ikke hvem de er. Vi ønsker en mer rettferdig sluttvurdering, og det får elevene nå, sier Holm Heide.

- Hvordan vet dere at elever i dag blir vurdert utfra trynefaktor?

— Det ermange som tror at dette kun er føleri fra elevenes side, men i realiteten gårdet ut på at elevene er utrygge på at det de blir vurdert i erkompetansemålene. At elever opplever en urettferdig vurdering, er et problem somhar vært til stede i skolen i mange år, og anonym vurdering avheldagsprøver er en vei i riktig retning for å bekjempe dette.

Hun synes ikke det bør bli slutt på anonym vurdering, selv om Rogaland og Møre og Romsdal har konkludert med at det ikke har utgjort noen forskjell.

— Detat det ikke utgjør noen forskjell er bra, det er sånn vi vil at det skal værefordi det viser at lærerne gjør et godt arbeid. Men vi vet fortsatt attrynefaktor er et reelt problem i andre fylker og ved andre skoler, og det ernettopp derfor vi ønsker anonym vurdering av utvalgte prøver. Dette er noe somvarierer fra år til år og vi vil på ingen måte utelukke at arbeidet medrettferdig sluttvurdering i Rogaland og Møre og Romsdal er avsluttet, sier HolmHeide.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

«De styrer med alle spaker mot nedrykk»

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Huset til Jan må rives om det blir grønt lys for ny sykkel­stamvei: – Føler hjelpeløshet

  2. «Fullstendig parkert, også han»

  3. Spesielt éin dag denne veka kan du gle deg over hopp i temperaturen

  4. Stoppervalget blir kritisert. Slik forsvares det av Brann-treneren.

  5. Slik bruker du korona­sertifikatet

  6. Her har det gått galt igjen: – Eksepsjonelt ødeleggende