Kan du tenke deg til en bedre rygg?

En ny metode der ryggpasienter lærer å endre tenkemåte og bevege seg annerledes, gir bedring – etter bare åtte behandlinger.

HELHETSSYN. Manuellterapeut og postdoktor ved Universitetet i Bergen, Kjartan Vibe Fersum, mener helsevesenet for lenge har hatt et kunstig skille mellom det fysiske og det mentale i sin behandlingstilnærming. - Du er ikke enten det ene eller det andre. Et menneske må ses på som en helhet.
  • Tor Høvik (foto)
  • Monica Haugstad
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

— Mange ryggpasienter føler det ikke er håp for dem, spesielt etter at funn eller mangel på funn på bilder, ikke forklarer symptomene. Vi har sett i vår studie at etter gjennomsnittlig åtte behandlinger med ny metode, blir mange bedre og får ned sykefraværet, sier manuellterapeut og postdoktor ved Universitetet i Bergen, Kjartan Vibe Fersum.

Han har ledet en studie ved UiB, og nylig publisert en artikkel i tidsskriftet «European Journal of Pain».

Kvitt smerter

— Det har vært et problem at helsevesenet i lang tid har hatt et veldig fokus på at alt skal forklares med billeddiagnose eller andre objektive tester. I 85-90 prosent av tilfellene finnes det ingen påviselig årsak til pasientenes plager. Mange av pasientene fortsetter å bli sendt rundt fra undersøkelse til undersøkelse i håp om å finne den ene forklaringen til problemet, som oftest viser seg å være sammensatt, sier Vibe Fersum.

Det er pasienter med sekkediagnosen «uspesifikke rygglidelser» forskerne nå har gitt behandling. Vibe Fersum mener helsevesenet for lenge har hatt et skille mellom det fysiske og det mentale.

I den nye behandlingsmetoden tar forskerne utgangspunkt i helheten. Resultatet ble at pasientene hadde dobbelt så stor sjanse til å bli kvitt smerter, og tre ganger mindre risiko for sykefravær i forhold til kontrollgruppen, som ikke fikk behandlingen.

Primitive reaksjoner

Det forskerne gjorde var:

Lytte til folks egne beskrivelser av ryggsmerter.

Utfordre og endre forståelse av ryggsmertene.

Avlære uønskede bevegelsesmønstre.

— Kan ryggpasienter tenke seg frisk?

— Ja, men tankene er bare en del av forklaringen, presiserer Vibe Fersum.

— Folk har fått høre i alle tider at «det sitter bare i hodet ditt, og du må tenke annerledes». Det er ikke bare tankene, men også nevrofysiologiske faktorer, samt livsstil som alle på hver sin måte kan ha en påvirkning. Mange av pasientene må lære seg å gjøre fysisk aktivitet «på nytt igjen», sier han, og fremholder at ved kronisk smerte kan en del av de primitive og naturlige refleksene vi kobler inn, ta overhånd i lengre tid enn ønskelig.

— Hvis du trakker over på ankelen din, er det lurt å halte i begynnelsen, for å avlaste, men ikke et halvt år etter. Med ryggpasienter ser vi at den beskyttelsen de starter når smerten begynner akutt, ofte blir videreført. Den blir da en kilde til vedvarende smerter.

- Virker logisk

Leder for Ryggforeningen i Norge, Thor Einar Holmgard, ønsker forskningen velkommen.

— Dette høres spennende ut. For meg virker det også veldig logisk. Hvordan du tenker om din egen situasjon, og bruker kroppen, har helt klart en betydning. Vi er åpne for alle typer behandlingsformer, sier Holmgard.

Ikke alle skal ha denne behandlingsmetoden, blant annet de som har brudd i ryggen, infeksjoner og prolaps der det er samsvar mellom det bildene viser og symptomene pasienten har.

I studien deltok 121 pasienter i alderen 18–65 år. De fikk behandling i 12 uker, og oppfølging etter ett år.

Publisert
BT anbefaler

Superstjernen kjøpte kunst for 600.000 kroner i Bergen

Post Malone tok seg god tid til kunstutstilling i Grieghallen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Da døtrene fikk barn i Oslo, flyttet de etter. – Du må gjøre noen valg.

  2. Leitar etter gjerningsmannen

  3. Når andre får barn, gir det Andrea en følelse hun aldri snakker om

  4. Over fleire år skal den sjukehustilsette ulovleg ha slått opp i pasientjournalar

  5. Kariann har ein beskjed til alle som treff ungdom på sommarjobb

  6. – Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og andre ansvarlige må se seg selv i speilet