Da Samuel møtte Gud på Sydnes

Klokkeren Samuel hadde en åpenbaring. Han møtte Vår Herre i form av en hvit skikkelse med hvitt, bredt skjegg i Fjeldbergsund.

Publisert Publisert

BISKOPENS BREV: Bildet viser en av sidene i biskop Randulfs kopibok som forteller om åpenbaringen klokker Samuel hadde hatt i Fjelbergsund 3. juli 1669. Foto: STATSARKIVET I BERGEN

  • Marianne Herfindal Johannessen
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Skikkelsen fortalte at dommedag var nær. Prosten var skeptisk og biskop Randulf helt avvisende, ikke minst på grunn av åpenbaringens hvite skjegg.

Profeti om dommedag

Den 3. juli 1669 hadde Samuel Christensøn som var klokker i Fjelberg, en åpenbaring. Dette skjedde ved middagstider, rundt kl. 11, da han rodde fra Sydnes på Halsnøy og hjemover til sitt hus.

Ved neset hvor man svinger inn i Fjelbergsundet, sto Vår Herre på et nes bare 5–6 favner fra båten og ropte til ham at han skulle senke farten: «Holt, roe iche saa fast». Deretter kom spørsmålet om han trodde på Gud? Klokkeren svarte med stor forskrekkelse og redsel at «Jeg troer paa Gud och min frelsere Jesum Christum».

Vår Herre kommanderte klokkeren om å reise hjem og samle kone, barn og tjenestefolk til en alvorlig bønn til Gud, dessuten skulle de synge salmen «Nu bede udj den Hellige Aand etc.».

HAR GUD SKJEGG? Om Gud hadde skjegg eller ikke vet vel ingen helt sikkert, men på dette julekortet er han tegnet med bredt, hvitt skjegg.

Deretter skulle han dra til soknepresten, falle på kne for ham og fortelle at Gud var vred slik at dommedag snart kom. Presten måtte derfor fortsette å gi alvorlig straff for «Synd och ondschab».

Om presten ikke ville tro ham, skulle han vende seg til prosten, og hvis prosten ikke trodde ham skulle han kontakte biskopen.

Da skikkelsen på neset, som ble beskrevet slik «Hans schichelse vaar ganske Huid, oc med Huit bred Skieg» (hans skikkelse var ganske hvit og [hadde] hvitt, bredt skjegg] hadde sagt dette forsvant han bare som om han ble oppløst i luften.

Bygderykter i Fjelberg

Den forskremte klokkeren gjorde som han var beordret både hjemme og hos sokneprest Peder Dideriksen Heltberg (1636–1702) på Fjelberg prestegård. Hvordan sokneprest Heltberg reagerte vet vi ikke, men det ble stor oppstandelse i Fjelberg.

Klokkerens opplevelser hadde ført til både bygderykter, løgn og overdrivelser i så stor grad at prost Elias Andersen i Skånevik blandet seg inn. Han var bekymret for at den «Simple Almuen» skulle vende seg bort fra Guds ord. Han innkalte klokkeren og fikk hans forklaring nedskrevet og undertegnet.

Den 26. juli, vel tre uker etter Samuel klokkers opplevelse i Fjelbergsundet, ble hans forklaring sendt som vedlegg til et brev fra prost Andersen til biskop Niels Enevoldsen Randulf (1630–1711) i Bergen.

I brevet forklarte prosten også at Samuel ikke hadde vært beruset og heller ikke hadde mangler på vett og forstand, verken før eller etter hendelsen.

Selv om prosten ikke tvilte på at Gud var vred på menneskene for deres synder, fant han hele historien underlig og selsom. Biskop Randulf forlangte at klokkeren skulle innfinne seg i bispegården i Bergen slik at biskopen selv kunne eksaminere og forhøre ham.

MED SJEGG: Også Michelangelo malte Gud med sjegg. Her fra taket i det sixtinske kapell. Det er malt av Michelangelo mellom 1508 og 1512, og er en av de mest berømte kunstverkene fra høyrenessansen. Foto: Wikimedia

Gud, engel eller et ondt «spøgelse»?

Den 16. august innfant klokker Samuel seg i Bergen og ble forhørt av biskop Randulf. Om prosten var skeptisk til at Gud ville melde om dommedag på denne måten, var biskopen fullstendig avvisende. Det var usannsynlig at de skulle synge salmer i stedet for å be, dette var uforenlig med gode åpenbaringer.

Det at klokkeren skulle gjøre knefall for presten og formane presten om å straffe syndere hardt, og preke om at dommedag var nær etter klokkerens syn i stedet for etter skriftens ord, var «Spøgelsets» forsøk på å fange soknepresten i sine snarer. Englene forlangte heller aldri knefall fra noe menneske når de viste seg.

Beskjeden om at klokkeren skulle oppsøke prost eller biskop om han ikke ble trodd av presten var bare et forsøk fra «Spøgelset» på å autorisere og overbevise den «eenfoldige Almuen».

Forførelse fra djevelen

Det at «Spøgelset» hadde opptrådt med et hvitt, bredt skjegg var et sikkert tegn på at klokkerens syn ikke hadde vært verken Gud eller en av hans engler. De sistnevnte opptrådte som unge menn, og de gangene Gud hadde vist seg var det som en gammel mann, men det var ikke kjent at han hadde skjegg eller at han skulle være verken hvit eller ha en annen farge.

Det faktum at Samuel hadde blitt både redd og hadde grått var et sikkert tegn på at klokkeren ikke hadde opplevd en åpenbaring fra Vår Herre eller andre gode krefter. I så fall skulle han ha følt seg godt trøstet, tillitsfull og med en forsikring i hjertet om hvem som hadde åpenbart seg.

Det var derfor ikke tvil om at det synet eller åpenbaringen han hadde hatt var bedrageri og forførelse fra djevelen selv.

BISPEGÅRDEN: Domkirken med bispegården i Bergen. Etter at Samuel Christensøn som var klokker i Fjelberg traff Gud på en rotur i Fjelbergssund måtte han reise til bispegården i Bergen for å bli forhørt og eksaminert av biskop Randulf. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

Formaning og oppsikt

Klokkeren fikk opplæring i hva slags åndelig bedrageri og forførelse som lå skjult i den åpenbaringen han hadde hatt. Han ble også sterkt anmodet om å be til Gud både seint og tidlig om å slippe å plages mer av slike spøkerier slik at han ikke skulle forledes fra Guds ords sannhet.

Skulle han i fremtiden derimot oppleve flere slike fristelser i form av «siuner oc Spøgelser» skulle han ikke fortelle om det til den menige og enfoldige allmuen, men i hemmelighet fortelle det til sin sokneprest.

Det hører med til historien at biskopen oppfordret prosten til å føre nøye oppsikt med både klokkeren og resten av allmuen. Det var for at de for ettertiden skulle holde seg til prestens gudstjenester og ikke la seg forlede av spøkerier, men at de skulle anse slike åpenbarelser som bedragerier og en «forbandet ting».

Samuel ble siden forflyttet fra Fjelberg til klokkerstilling i Skånevik og det er ikke kjent at han har hatt flere åpenbaringer.

Kilder:
SAB: Arkivet etter Bjørgvin biskop, biskop Randulfs kopibok 1667–1674.
Anders Haugland: «Skåneviksoga V», 1998.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Mirakelet over Puddefjorden

  2. Bergenske bigamister

  3. Da «Vorherre» feiret jul på Storøen

  4. Reformasjon med list og lempe

BT anbefaler

– Eg trur vi er heldige om vi får halde fram til helga

Studentar fryktar dei ikkje får fullføre fadderveka.

LES SAKEN
  1. Teologi
  2. Klokker
  3. Bergen
  4. Religion
  5. Den norske kirke