Knarvik kirke, torsdag formiddag. Utenfor skinner vårsolen. En gråhåret, lavmælt og sindig politimann sitter på første benk med ordene han skal fremføre på noen A4-ark mellom hendene. Mer enn 600 ungdommer, mange i røde russedrakter, andre bare lett vårlig kledd, sitter tause og forbereder seg på sterke inntrykk.

– Hei, jeg heter Ivar, begynner han.

– Å stå her er verken kjekt eller enkelt for meg. Det er nå syv og et halvt år siden vi mistet to av våre jenter. Sorgen går ikke over, men vi har lært oss å leve med den. Savnet henter vi ikke frem, det bare er der.

Fikk sleng på bilen

Ivar Holmaas var lensmann i Gulen, Masfjorden og Solund lensmannsdistrikt da det fatale skjedde 10. desember 2010.

Døtrene Kjersti (18) og Renate (16) var på vei til Masfjorden fra Knarvik videregående skole. Klokken var like før 15. De skulle hjem for så å dra på øving før årets julekonsert.

I en slak sving på E39 ved Ostereidet fikk de sleng på bilen på det glatte føret. Trailersjåføren som kom i motsatt retning skjønte straks at dette ville gå fryktelig galt. Han sto på bremsene og prøvde å styre unna, men det uunngåelige skjedde. Kollisjonen var så kraftig at bagasjerommet ble trykket frem i førersetet. Deretter bøyde bilen seg opp over fronten på traileren.

OMKOM: Søstrene Kjersti og Renate Sleire Holmaas omkom i en trafikkulykke fredag 10. desember 2010. Her fra begravelsen i Masfjordnes 17. desember.
Eivind Senneset (arkiv)

– Det tyngste i livet

– De to jentene våre skulle vært russ i 2011 og 2013. De fikk aldri oppleve det dere står foran nå. De fikk ikke leve det livet de fortjente. Drømmer ble knust da de brått ble revet bort. Kjersti skulle ha fått diplom for lang og tro innsats i skolekorpset. I stedet fikk vi en minnehilsen til begravelsen, sier Holmaas.

Den erfarne politimannen viste bilder av smilende og lykkelige døtre fra oppveksten, etterfulgt av videoklipp fra taler og musikk fra døtrenes begravelse.

– For oss foreldre er barn det fineste i livet. Det tyngste i livet er å miste dem. Mitt ønske er at andre foreldre skal slippe å gå gjennom det vi og vår familie har opplevd. Derfor står jeg her og ber dere om å tenke over hva dere gjør i trafikken.

Blant de andre innslagene i kirken var en film som nylig er laget om Eirin som ble påkjørt og drept på 15-årsdagen. Videre leste Claus Sellevold fra novellen «Att döda ett barn» av Stig Dagerman.

TØFT Å HØRE PÅ: – Dette kommer vi til å huske, konkluderte Knarvik-russen. Lisa Marie Gjerde (foran fra venstre), Anja Haugsvær, Marte Køhne Hoff, Stine Rå, Therese Leganger (bak) og Håkon Husebø Isdal.
Rune Sævig

– Vanskelig å holde tårene tilbake

Responsen uteble ikke fra russen i kirken.

– Dette var sterkt. Det var tøft å høre på. Vanskelig å holde tårene tilbake, sier Marte Køhne Hoff, som satt i kirken sammen med venninnene Lisa Marie Gjerde, Anja Haugsvær og Stine Rå, alle elever ved Knarvik videregående skole.

– At han klarer å stå der og fortelle om sine egne døtre. Dette står det utrolig respekt av. Jeg kan ikke si annet enn at dette vil få oss russ til å tenke over hvordan vi ferdes i trafikken, sier Therese Leganger.

Håkon Husebø Isdal er enig:

– Dette rører ved oss. Det var sterkt. Du føler deg tung etter å ha vært vitne til dette. Ingen går upåvirket herfra.

Her smeller bilen i bakken DEMONSTRASJON: Her slippes en bil fra 28 meter under demonstrasjonen mellom Nordhordlandshallen og Knarvik kirke torsdag. En slik smell tilsvarer skader ved krasj i 80 km/t mot en fjellvegg. VIDEO: Rune Sævig

Bil sluppet fra 28 meter

Før seansen i kirken, gjennomførte trafikkfaglig samarbeidsutvalg (TSU) i Lindås en svært realistisk demonstrasjon av hvordan det er å komme først til et ulykkessted og hva som er nødetatenes oppgaver.

En bil ble sluppet 28 meter rett i bakken fra en kran for å demonstrere skader som tilsvarer krasj med en fjellvegg i 80 kilometer i timen. Deretter varsling til AMK og full utrykning.

REALISTISK: – Likbilen er en del av skadestedsbildet når det har skjedd en dødsulykke. Vi har prøvd å gjøre dette så realitisk som mulig, sier Gunn-Torhild Ramslien i TSU i Lindås.
Rune Sævig

Likbil en del av skadestedet

– Vi har gjort det vi kan for å få dette til å bli så realistisk som mulig. Ungdommene som er samlet her trenger å få vite hva som faktisk skjer. Forhåpentligvis har det god effekt. Vi ser at antall ulykker går ned, men ønsker oss enda færre, sier Gunn-Torhild Ramslien i TSU i Lindås.

Etter at statist er hentet ut fra ulykkesbil og fraktet bort i ambulansen, blir også en dukke hentet og fraktet bort i likbil.

– Kall det gjerne skremselspropaganda, men det er dette som er virkeligheten. Det er dette vi møter når vi kommer til en dødsulykke, sier Ramslien.

FRA 28 METER: Mer enn 600 russ var til stede på demonstrasjonen av en trafikkulykke ved Knarvik kirke. - En del ungdommer føler nok at de er udødelige i trafikken. Jeg er sikker på at dette tiltaket vil få mange til å tenke seg om på veiene, sier Sander Hauge (18), som er russ ved Knarvik videregående skole.
Rune Sævig

– Udødelige i trafikken

Etter at ulykkesscenen er ryddet, får ungdommene anledning til å komme tett innpå de knuste bilene. Sander Hauge (18) er en av dem som føler seg trygg på at et slikt arrangement for russen har sin hensikt.

– Ja, det er bare sykt å se hvor store skader det er på bilen etter fallet fra 28 meter. Nå er det ikke bare russen som trenger å forholde seg til dette. Vi tar det til oss, men det er lett for at russen blir stigmatisert, sier Hauge.

Han har selv sertifikat og sier at han kjører pent fra før, men sikkert vil være enda mer forsiktig for ettertiden.

– Det er mange unge som føler seg udødelige i trafikken. Jeg tror at dette tiltaket vil få mange til å tenke seg ekstra om før de setter seg i bilen.

TREFFER BAKKEN: Her smeller bilen i bakken fra 28 meters høyde.
Rune Sævig

Snakker til hjertet

Etter russearrangementet blir tidligere lensmann Ivar Holmaas stående igjen i kirken.

– Det var tøft å stå der. Jeg og konen min gjorde dette på et tilsvarende arrangement i 2012. Det går liksom ikke an å forberede seg på hvordan du reagerer selv syv og et halvt år etter at vi mistet døtrene våre. Du er som i en boble når du står der. Jeg slet med å holde fatningen noen ganger, men klarte å ta meg inn igjen, sier Holmaas.

Om hvordan det er å motivere seg til å stå foran mer enn 600 russ og fortelle sin historie, sier han:

– Motivasjonen er å vite at de lytter til det jeg sier. Jeg har tro på å snakke til hjertet av ungdommene. Det har større virkning enn å gi dem bøter.