Mustafa har gjort Bergen verdensledende

Dyrking av menneskebein kan bli milliardindustri. Takket være Kamal Mustafa er forskere i Bergen verdensledende.

Publisert:

I LABORATORIET: – Vi har bevist at det lar seg gjøre og vet hvilke materialer vi skal bruke, sier professor Kamal Mustafa, som sammen med stipendiat Cecilie Gjerde jobber med å produsere menneskebein. Foto: Tor Høvik

Ti år er gått siden den høyreiste sudaneren flyttet til Bergen med en god idé i kofferten.

Siden har professor Kamal Mustafa bygget opp en gruppe ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Bergen som forsker på om menneskeben kan dyrkes frem med hjelp av stamceller og kjemiske byggesteiner.

Resultatene de oppnår er i verdensklasse. Mustafa er kåret til vinner av «Idekonkurransen» til Sparebanken Vest og Bergen Teknologioverføring (BTO). Premien er 300.000 kroner og overrekkes av næringsminister Monica Mæland på årskonferansen til Bergen Næringsråd.

PRINTER BEIN: En avansert 3D-printer fremstiller små beinbiter. Planen er at slike skal opereres inn i menneskekroppen og omdannes til ekte bein. Foto: Tor Høvik

– Sparer lidelser og penger

Sammen med stipendiat Cecilie Gjerde forklarer Mustafa hva dyrking av menneskeben handler om:

– Bare i Europa blir det utført en million bentransplantasjoner i året. Da henter legene bein fra et sted på kroppen for å erstatte manglende bein et annet sted. Med den teknikken vi utvikler, kan vi spare pasientene for store lidelser og samfunnet for store utgifter, sier Gjerde. og gir et eksempel:

Et menneske som i en ulykke får knust deler av leggbenet, risikerer i dag mange operasjoner og sykehusopphold for å få leggbenet til å gro. Klarer vi isteden å dyrke frem nytt bein, kan behandlingstiden krympes kraftig.

Har bevist at lar seg gjøre

– Vi har bevist at det lar seg gjøre og vet hvilke materialer vi skal bruke. Nå handler det om å finpusse teknikken med design av lange bein, sier Mustafa.

Byggesteinene i det nye beinet er stamceller som blandes med bikalsiumfosfat.

Stamceller er kroppens egne urceller og hentes ut av benmargen til pasienten. Kalsium og fosfat er hovedingrediensene i bein.

Når denne blandingen tilføres kroppen, vil stamcellene omdanne seg til benceller og bruke bikalsiumfosfatet som byggemateriale.

FØRSTE STEG: Her er blandingen av stamceller og bikalsiumfosfat på plass før såret lukkes. Etter fire til seks måneder er blandingen omdannet til nytt kjevebein. Foto: Rune Haakonsen, UiB

Startet med kjeveben

Gjerde har brukt denne blandingen til å bygge nytt kjeveben på en rekke pasienter. Samtlige med vellykket resultat.

– Kjeveben var den vanskeligste stedet å begynne. Munnhulen har milliarder av bakterier, blodsirkulasjonen er dårlig og byggeplassen er hele tiden i bevegelse, sier hun og legger leende til:

– Du kan jo ikke be bergensere holde kjeft i fire måneder.

Fordelen med å starte i kjeven er at kunstige tenner siden skal skrus på plass i det nye beinet. Da får forskerne samtidig hentet ut prøver og kan studere resultatet.

Fra graps til lange bein

Blandingen Gjerde brukte til kjeveben har konsistens som grovsalt. Neste steg handler om å lage blandinger av stamceller og byggematerialer som er fast i formen.

– Vi har et eget prosjekt som handler om design av lange bein, forteller Mustafa.

UiB-gruppen har sørget for å sikre patentrettigheter på de nye metodene. Utviklingen skjer i samarbeid med forskere ved universiteter verden rundt og legemiddelfirma.

– Hvor god butikk kan slik benproduksjon bli?

– Jeg har ikke talent for å drive business. Den biten har vi overlatt til forretningsutviklerne, sier Mustafa og smiler.

PORØS: Byggematerialet er porøst med plass til stamceller og blodårer. Beinbiten til høyre er utformet for å passe nøyaktig inn der pasienten mangler eget bein. Foto: Tor Høvik

Kappløp mot markedet

– Benerstatning blir regnet for å være det mest lovende innenfor ortopedisk industri, påpeker Malgorzata Barczyk, som er forretningsutvikler hos BTO.

Et anslag sier at markedet vil utgjøre 30 milliarder kroner på verdensbasis i 2023.

Forskere over hele verden jobber med å utvikle metoder for å dyrke ben. Få, om noen, kan vise til så gode resultater som Mustafas gruppe.

– Hva er det største hinderet for at utviklingen som gjøres i Bergen skal bli lønnsom butikk?

– Jeg tror at den største risikoen er at konkurransedyktige løsninger når markedet før vi gjør. Vi har oversikt over alt som er publisert, men det er jo en risiko for at lignende eller like effektiv teknologi blir utviklet i hemmelighet, skriver Barczyk i en e-post.

– Nyskapende

Juryen i idékonkurransen hadde 15 kandidater til prisen. I begrunnelsen for å velge Mustafa står det at hans fagmiljø er i front på sitt felt. «Vinner-ideen er nyskapende og spennende. Hvis den lykkes vil den kunne være til nytte for over en million pasienter i Europa årlig», står det i juryens begrunnelse.

Mustafas anslår at metoden gruppen hans har utviklet, kan være klar for kommersiell bruk om noen år. Blandingen av stamceller og bikalsiumfosfat regnes som et legemiddel og må derfor gjennom en rekke kostbare og omfattende tester.

Publisert: