Pusser opp Edvard Griegs sommerhus

Edvard Grieg tilbrakte somrene sine her da han var liten. Nå skal en dugnadsgjeng igjen skape musikk, liv og røre på Landås hovedgård.

LUFTER HAGEN: Marit Skotvoll og Nili Andersen (i bakgrunnen) gjør hagen klar for gjester. – Nå begynner gamle stier og rosebusker å komme til syne, sier Skotvoll. Nikita Solenov

Det lukter nyklippet gress i hagen bak hovedgården på Landås. En plenflekk er allerede unnagjort, men mye gjenstår.

Marit Skotvoll går i gang med en ny runde med gressklipperen. Hun er en del av dugnadsgjengen som pusser opp den historiske eiendommen like ved Landås kirke, for å gjøre den tilgjengelig for folk.

– Da vi begynte var hagen fylt med ugress og rot. Nå begynner gamle stier og rosebusker å komme til syne, sier Skotvoll.

Var Griegs sommerhus

Landås hovedgård er proppet med historie. Man antar at den eldste delen av huset ble bygget en gang mellom 1664 og 1680. I 1808 overtok juristen og stortingsmannen Edvard Hagerup gården. Han startet en massiv utbygging av hus og hage.

Rundt huset lagde han en park med stier, benker og en karpedam.

Les også

Feir midtsommer med en av Skandinavias største artister

Var Griegs sommerhus

Landås hovedgård er proppet med historie. Man antar at den eldste delen av huset ble bygget en gang mellom 1664 og 1680. I 1808 overtok juristen og stortingsmannen Edvard Hagerup gården. Han startet en massiv utbygging av hus og hage.

Rundt huset lagde han en park med stier, benker og en karpedam.

ØNSKER GAMLE MØBLER: Liv Karin Thomassen vil at møblene skal stå i stil til husets historie. – Hvis noen har gamle møbler og ikke har noen steder å ha dem, må de gjerne sette dem her. Nikita Solenov

Hagerup var bestefaren til Edvard Grieg. Det sies at det var her talentet til den berømte komponisten først ble oppdaget. I over 40 år brukte familien Grieg gården som sommerhus.

Les også

Når Olea Smith-Kaland er i oldefarens hus på Lysøen, kan hun fremdeles finne ting fra sin barndom

I 1873 måtte Grieg-familien gi slipp på gården. I ettertid har den skiftet eier flere ganger. Omtrent 100 år etter at Landås hovedgård forsvant fra komponistfamiliens hender, ble den overtatt av Bergen kommune.

Nå var det presten i Landås menighet sin tur til å flytte inn.

Ønsker aktivitet i huset

I dag fungerer ikke lenger gården som prestebolig for Bergen kommune. I stedet har nabobevegelsen Bærekraftige liv på Landås overtatt driften av stedet.

Les også

Opera Bergen vil inn i Sentralbadet

De vil gjøre eiendommen om til et aktivitetshus, åpent for publikum.

– Bygget har så stor allmenn interesse, det må være åpent for folk. Vi vil ta vare på et historisk bygg, samtidig som vi gir det ny mening, sier Liv Karin Thomassen, som leder oppussingsprosjektet.

Planlegger konserter, restaurant og matkurs

Det er ikke bare hagearbeid som gjenstår før Bærekraftige liv kan invitere publikum til Landås hovedgård. Inne i huset står koster og malingsspann. Gulvet er fullt av hvite malingsflekker.

Nabogruppen venter også på en tillatelse fra kommunen før de får lov å åpne.

ROM FOR ROM: Vegger skal males før Bærekraftige liv på Landås inviterer folk til den gamle gården. Kommunen må også gi tillatelse til å åpne opp huset for folk. Til venstre er prosjektleder Liv Karin Thomassen, mens Jorunn Vidnes skal i gang med å male. Nikita Solenov

Thomassen forklarer at de ønsker å by på et sosialt samhold, basert på mat og kultur. Målet er å kunne bidra til å være et mer miljøvennlig samfunn.

– Mat er en del av klimaproblemet, men også løsningen, sier hun.

Gruppen ønsker blant annet å tilby matkurs, både for unge og voksne, for å få folk til å velge mer bærekraftige matvaner. En restaurant som kan åpnes etter behov kan óg bli en del av den gamle gården, forteller Thomassen.

Planen er også å legge til rette for kulturarrangementer som intimkonserter, fortellerkvelder og diskusjoner.

– Siden dette var Edvard Griegs feriehus føler vi et ansvar for å løfte frem kulturen og historien som ligger i dette huset, sier Thomassen.

TERAPI FOR SJELEN: Nili Andersen har jobbet som psykolog, og hoppet på prosjektet etter å ha sett en plakat om det. – Hagearbeid fungerer som terapi for meg. Nikita Solenov

Pusses opp gjennom dugnad

I dag er de to som jobber i hagen. En som klipper og en som raker. Ifølge Skotvoll pleier de å være en gjeng på 10-15 personer, i tillegg til en tilsvarende gjeng inne i huset.

– Men nå er nok mange på ferie, forklarer hun.

Nili Andersen, som står for rakingen i dag, er begeistret for dugnadsånden i gruppen. Selv er hun veldig glad i hagearbeid, og hev seg på prosjektet etter å ha sett en plakat om det.

– Historien til huset er interessant, og det er kjekt å være med og se hva vi kan få til her, sier Andersen.

Kilde for Landås hovedgårds historie er Bergen byarkiv.