Det er ras som setter oss ut av spill, vær som flytter hus og branner som raserer bygder og byområder.

I hvert fylke har Fylkesmannens beredskapsansvarlige ansvaret for at alt fungerer ute hos kommunene.

Men en oversikt Riksrevisjonen har laget, viser en stor nedgang i antallet som jobber med beredskap rundt om i fylkene. Riksrevisjonens ferske rapport om beredskapsarbeid i Norge inneholder en rekke kritiske punkter.

I 2003 var over 80 årsverk i sving hos landets fylkesmenn for å koordinere beredskapen rundt om i landets fylker, ifølge dem. Fra 2010 har antallet årsverk gått nedover, også etter terrorangrepet i Oslo og Utøya i 2011.

Flere gjøremål

— Det er en bekymring at færre jobber med det, sier Cathrine Andersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hun er fungerende avdelingsleder for regional og lokal sikkerhet.

Paradokset er at oppgavene til de færre mannskapene har økt kraftig, ifølge både DSB og Riksrevisjonen. Ikke minst har kravene vokst etter 22. juli:

Det er flere krav til rapportering når kriser inntreffer.

Flere advarsler om potensielle problemer kommer inn.

Fylkesmennene har i tillegg fått en styrket rolle overfor kommunene, de skal kontrollere og koordinere at de oppfyller sine krav.

Økte krav

I 2012 omtalte 22. juli-kommisjonens rapport fylkesmennenes rolle som sentral for at norske kommuner skal ha god nok samfunnssikkerhet. Både Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vært klar over utviklingen i flere år.

I 2013 skrev DSB brev til justisministeren nettopp om de økte kravene.

«DSB peker på at knappe ressurser kan gjøre det vanskelig for fylkesmennene å følge opp sentrale oppgaver på samfunnssikkerhets— og beredskapsområdet på en tilfredsstillende måte», skriver Riksrevisjonen i sin rapport om beredskapsarbeid.

Fylkesmennene får sine penger dels fra Kommunaldepartementet, dels gjennom hvert enkelt fagdepartement. Samtidig er antallet krav fra oppdragsgivere økt på alle områder.

— Om du snakker med andre som gir oppdrag, er nok tonen mye det samme. Det er ikke bare i vårt felt at de har fått tilført flere oppgaver, samtidig som det ikke er nok ressurser, sier Andersen.

Likevel, sier DSB, er de fornøyde med den jobben som blir gjort ute i landets fylker.

- Paradoks

Blant dem som sitter der, er Dag Otto Skar. Han er beredskapssjef hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, der han styrer over 3,2 årsverk.

— Vi hadde bedre rammebetingelser i 2004, da jeg startet, enn i dag, sier Skar.

Han trekker frem hvordan små kommuner brått får voldsomme påkjenninger - som hvordan lille Hole kommune på Ringerike tok imot de overlevende fra Utøya.

I Hordaland har Arve Meidell fire personer som jobber med beredskap.

— Vi hadde kanskje håpet at vi skulle bli styrket, ikke minst etter 22. juli. Det fremstår som et paradoks for oss. Alle hendelser vil skje ute i en kommune. Det er der det vil bli merket, sier Meidell, som er fylkesberedskapssjef i Hordaland.

Vil «vurdere forholdet»

BT har bedt Justisdepartementet om svar på hvordan de ser på nedgangen. I en e-post skriver de:

«Som statsråden kom inn på i sitt svarbrev til Riksrevisjonen vil vi i forbindelse med det videre arbeid med ny instruks og ny styringsstruktur vurdere forholdet mellom oppgaver og ressurser, sier statssekretær Hans J. Røsjorde (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet».

Kommunaldepartementet, som er fylkesmennenes overordnede, henviser til Justisdepartementet.