Gullalderen i «Viken»

Der var bedding, der var skipsbyggehall, platehall, smie og utrustningskai. Og heisekraner. En tørrdokk innen rekkevidde også.

Publisert: Publisert:

NØTTESKALL: BMV Solheimsviken i et nøtteskall: Arbeidere i hjelm, et nybygg på beddingen og heisekranen i bakgrunnen. Bare jubben mangler. I dag er alt bare historie. Foto: ARNE NILSEN

Det var Bergens viktigste bedrift. Her var kjeledresser og lagerfrakker, sveisegnister og metallklang, Tiedemanns Blå og skråtobakk. Kaffe på termos – betasuppe og plommegrøt i kantinen. Lettkledde pin up-damer på innsiden av garderobeskapene.

Sjøsettingene gikk unna på løpende bånd. Det var gudmødrenes gullalder. De knuste flasker, mens direktørene applauderte. Store nybygg skled ut i Solheimsviken med et plask, fortsatte ut Damsgårdssundet, ut i Puddefjorden og videre til hjemmehavner i mange utland.

HURTIGRUTE: I juli 1963 sto Hurtigruten «Kong Olav» ferdig på beddingen i Solheimsviken. Den erstattet «Sanct Svithun», som hadde forlist året før. «Kong Olav» gikk i tjeneste helt til 1997. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

Les også

Her er bildene som viser Bergens stolte sjøfartshistorie

1970-årene glanstiden

Vi snakker om BMV i Solheimsviken. Bergens Mekaniske Værksted som bedriften het da den ble startet av Michael Krohn i 1855. Sammenslått med Laxevaags Maskin- og Jernskibsbyggeri A/S ble den i 1929.

Navnet endret seg raskt til Bergens Mekaniske Verksteder, før det i moderne tid dukket opp forskjellige eierkonstellasjoner. Første del av 1970-årene var en glanstid, med mer enn 3000 ansatte i «Viken». Så begynte det å gå andre veien for industrien som bygget skip.

USIKKER: Oktober 1984. Situasjonen for BMV Solheimsviken er usikker. Her strømmer sannsynligvis ansatte ut fra et møte. Foto: Roar Christiansen

Da de dårligere tidene satte inn, ble alt gjort for å redde bedrift og arbeidsplasser – kommunen og næringslivet engasjerte seg. AKP (m-l) smidde også mens jernet var varmt. Hele byen fulgte med. I 1985 forsøkte de ansatte seg som bedriftseiere. Heller ikke det ble noen stor suksess.

«INFILTRASJON»: Studentene som heller ville jobbe på BMV. «Etter vår oppfatning bør samfunnet styres av arbeiderklassen», sa Kjell Høibraaten og Erik Hovden til BT i mai 1975. De to eks-studenter hadde vært platearbeidere i fire år. «Infiltrasjon i arbeidslivet», mente Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Foto: BERGENS TIDENDE

STREIKET: Seks tusen arbeidere fra BMV og annen industri i Bergen gikk til streik i mars 1974, mot priser, avgifter og skatter. «Stopp unødige kulturtiltak», sto det på en plakat. Klubbleder John Sakseide fra BMV gikk først i toget, og holdt også parolen på Torgallmenningen. Foto: KNUT STRAND

Gjester på 200 bord

Men det hadde vært andre tider. Da bedriften feiret 100 år i april 1955, satt det 3400 gjester på 200 bord i den store skipsbyggehallen. 350 servitører serverte dem «en praktisk meny».

FEST: I april 1955 var BMV 100 år – noe som ble markert med en gedigen fest i Skipsbyggehallen i Solheimsviken. Den største fest som noensinne var blitt arrangert i Bergen. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

PÅ FEST: Alle ansatte var invitert til 100-årsfesten for BMV Solheimsviken i april 1955. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

«BMV-jubileum ble folkefest!», skrev Bergens Tidende. Aldri før hadde så mange blitt bespist samtidig mellom de syv fjell.

Det ble til og med sendt telegram til Kongen. Her var statsråder, generaler og admiraler. Det Norske Veritas, Skipskontrollen og Arbeidstilsynet var pyntelig på plass, de også.

FØRST: I kvinneåret 1972 var de første kvinnelige sveisere å se bak sveisemaskene på BMV. Foto: BERGENS TIDENDE

Men BMV slik vi kjente det, forsvant gradvis, liksom hele Solheimsviken ble revet og endret – og Riebers nye bydel grodde frem: Dagens Solheimsviken.

Et mannssamfunn i kjeledresser er historie. Et relativt sterilt kontorlandskap har grodd opp av ruinene.
Men BTs fotoarkiv har fremdeles noen minner å by på.

SKIPSBYGGERBYEN: Full aktivitet fra Solheimsviken til langt ut i Puddehavet. Foto: Dag Bæverfjord

MIDDAG: Plommegrøt som dessert sto på menyen i en BMV-kantine denne dagen på 1960-tallet. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

RETT VEI: I mars 1971 ble et skip for første gang sjøsatt «rett vei». MS «Morillo» av Hamburg plasket ut i Solheimsviken med snuten først. Foto: SVERRE MO

Publisert: