Gode fangsttall

Havforskningsinstituttet bekrefter at fangsttallene for laks i Guddalselva har vært gode de siste årene.

Publisert Publisert
  • Einar Aarre
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

— Det er flere forklaringer på det. Mer smolt har overlevd under vandringen i sjøen. I tillegg ble det i 2011 og 2012 satt ut en del merket laksesmolt i utløpet av Guddalselva, sier seniorforsker Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet.

Han sier det er opp til grunneierlaget selv å avgjøre hvordan og til hvem de selger fiskerettigheter.

Havforskningsinstituttet har gjennom 15-16 år forsket på lakse- og sjøørretbestandene i elven for å få kunnskap om sjøørret og om hvordan villaksen påvirkes av rømt oppdrettslaks. Skaala peker på at man sitter igjen med mye kunnskap.

For lite fisk overlevde

— Da laksen og sjøørreten uteble på 1990-tallet, oppsto det spørsmål om hvor problemet var, i elv eller i sjøen. Vi fant at Guddalselva produserte smolt, og at den fint klarte å reprodusere seg selv, men at fisken ikke kom tilbake fra sjøen. For lite fisk overlevde oppholdet i fjorden, sier Skaala.

Han viser til vurderinger fra Mattilsynet og Havforskningsinstituttet om at situasjonen med lakselus i Hardangerfjorden regnes som svært alvorlig, i tillegg til mengden rømt laks.

— Spesielt sjøørreten, men også villaksen, har i perioder store problemer med infeksjoner, sier Skaala.

— Hva er ambisjonen for Havforskningsinstituttets videre arbeid i Guddalselva?

— Vi skal overvåke de ville bestandene, og spesielt sjøørretene. Den er hardere rammet av lakselus enn laksen. I arbeidet med bestandsovervåking er det viktig å se hvordan situasjonen forandrer seg over tid, siden bestandene er påvirket av flere faktorer. Det kan vi gjøre med feltstasjonen i Seimsfoss.

Bestandoppbygging

— Dernest skal vi studere hvordan rømt oppdrettslaks påvirker de ville bestandene.

— I tillegg ønsker elveeierlaget å øke bestanden i elven. Derfor samler vi inn villfisk, bringer fisken til anlegget i Masfjorden hvor den fôres opp til stamfisk, og tilbakefører rogn til Guddalselva. Rognen skal bidra til oppbygging av bestandene, sier Skaala.

Bergens Tidende vet at forholdet mellom elveeierlaget og Havforskningsinstituttet til tider er anstrengt. Til dette sier Skaala:

— Forskningsaktiviteten ligger i et spenningsfelt mellom en stor og viktig næring og hensynet til de ville bestandene. Her må vi forvente noe turbulens. Vi har hatt et godt samarbeid med elveeierlaget gjennom 15 år, noe vi ønsker å videreføre.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. «Politiet må slutte å ta førerkortet fra hasjbrukere»

  2. Dette vet vi om døgnet før pågripelsen

  3. Første koronapasient har mottatt Bergenbio-legemiddel

  4. Ingen fleire koronasmitta i Hardanger

  5. Klager på russefest i Fana

  6. Her skal det bli ishockeyarena, fotballbane på taket og en gigantisk idrettshall