— Det vil være uhørt dersom Bergen kommune ikke blir tilført midler slik at norskundervisningen kan foregå på samme nivå som før, sier hun.

Miljeteig ser ingen grunn til at tilbudet om norskundervisning skal forringes.

Trenger ikke husrom

— Det er et paradoks å høre at boligsituasjonen ikke hindrer kommunen å ta imot flere flyktninger, men at det skorter på midler til å lære dem norsk. Vanligvis er det boligmangel hovedproblemet. Det har vært gjennomgangstonen, sier hun.

I den senere tid har flere private meldt seg og sagt at de er villige til å gi husrom til syriske flyktninger. Så mange har det vært at Bergen kommune har varslet dem om at det pr. dags dato ikke er behov for flere boliger, og at antall plasser i kommunens integreringsprogram er den største hemskoen.

425 i fjor

Bergen bosatte i fjor 425 flyktninger, og har i år forpliktet seg til å ta imot minst 350, pluss dem som blir gjenforent med sine familier.

SV-nestlederen er glad for at Bergen som den første av de store byene sa ja til å ta imot flere syriske flyktninger.

— Både staten og hele Kommune-Norge bør samles i et krafttak for å hjelpe disse fortvilte menneskene, sier Oddny Miljeteig.

Lederen i Bergen kommunes oppvekstkomite, Pål Hafstad Thorsen (Ap), er enig i sosialbyråd Eiler Macody Lunds påstand om at staten underfinansierer introduksjonsprogrammet for flyktningene.

- Viktig investering

— Det er klokt å prøve å få flere midler ut av den borgerlige regjeringen. Dersom det er snakk om å kutte i norskundervisningen, skulle jeg imidlertid gjerne ha sett at dette ble diskutert i bystyret først, sier han.

— Det er viktig å investere penger i å gi våre nye innbyggere en innføring i språket vårt, samfunnslivet og det bergenske miljøet. Det har kommunen en egeninteresse i, føyer han til.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken før brevet fra Bergen kommune er besvart.