Claes (70) donerer hjernen til forskning

Takket være Claes Smith og 200 andre vestlendinger er legene litt nærmere å løse Parkinson-gåten.

Publisert Publisert
svp://103003

For 11 år siden fikk Claes Parkinsons sykdom. Sykdommen rammer nervesystemet og gir symptomer som muskelstivhet, skjelving og nedsatt bevegelsesevne. Rundt to prosent av alle nordmenn over 65 år får hvert år den aldersbetingede sykdommen, og som en følge av eldrebølgen vokser tallet vokser fra år til år.

Men ingen har svaret på hvorfor sykdommen oppstår.

Unikt i verdenssammenheng

I 11 år har et legeteam på nevrologisk avdeling ved Haukeland forsket på over 200 vestlendinger med Parkinsons sykdom. Aldri før har noen fulgt så mange parkinsonpasienter så grundig, over så lang tid. 50 pasienter har til nå sagt ja til å donere hjernen sin til forskningsprosjektet. Dette er unikt i verdenssammenheng.

— Til nå har vi fått inn en 16-17 hjerner, forteller nevrolog Ole-Bjørn Tysnes som er leder og initiativtaker til ParkVest-studiet.

— Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å spørre pasienter om vil ville donere hjerner fordi det kom i konflikt med min rolle som behandlende lege.

— Det var faktisk en pasient som spurte meg: Er du ikke interessert i hjernen min når jeg dør? Da ble det etter hvert lettere for meg å spørre andre pasienter også. For mange har tanken modnet litt før de har sagt ja.

— Det finnes hjernebanker ute i verden. Utfordringen med disse er at de vet ganske lite om pasientene. Da er det vanskelig å gjøre studier og finne sammenhenger, forklarer Charalampos Tzoulis, overlege og forskningsleder ved Enhet for nevrogenetikk på nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus.

I studien på Haukeland vet de hva pasientene er eksponert for, og med denne kunnskapen kan de finne sammenhenger.

Håper andre kan få det bedre

Sykdommen gjør Claes Smith stadig dårligere. Morgenen før han skal møte BT må han bruke trygghetsalarmen for å få hjelp til å komme seg opp fra en stol ved kjøkkenbordet. I stressede situasjoner kan han oppleve at føttene «fryser fast» til underlaget og at kroppen ikke vil bevege seg. Han er smertelig klar over at sykdommen til slutt kan gjøre ham til pleiepasient.

For ham gir det mening å gi bort hjernen til videre forskning den dagen han dør.

— Det kan komme neste generasjon til nytte. Kanskje de kan få et annet utkomme av Parkinsons sykdom enn det vi som har det i dag får, sier han.

Tobakk og koffein gir litt beskyttelse

Parkvest-prosjektethar allerede gjort noen interessante funn.

— Vi vet at å røyke og å drikke kaffe gir litt beskyttelse mot Parkinsons sykdom, forteller overlege Tzoulis.

— Men det vil ikke vil hjelpe dersom en med Parkinsons sykdom begynner å røyke. Dessuten gir det betydelig risiko for andre sykdommer. Det er heller ikke slik at dersom du røyker vil du ikke få Parkinson. Det er en effekt en har sett ved å se på tusenvis av pasienter. Vi har ikke noen god forklaring på hvorfor, men ved å forske på hjernene kan vi finne ut mer om hvorfor tobakk og koffein virker slik, sier Tzoulis.

VI ER I KRIG MED PARKINSONSYKDOMMEN: Overlege og forskningsleder ved Enhet for Nevrogenetikk på Nevrologisk Avdeling ved Haukeland universitetssjukehus Charalampos Tzoulis har troen på at de skal komme nærmere å løse Parkinsongåten.

Nærmere et svar på parkinsongåten

I studien har legene sett mye på mitokondriene, energifabrikkene i cellene våre. Nerveceller i hjernen er spesielt avhengige av energi. Det viktigste funnet hittil er at cellenes energifabrikker ser ut til å svikte ved parkinsonsykdom. Det finnes medisiner som får kroppen til å øke energiproduksjon og mengden energifabrikker, som for eksempel medisiner for diabetes, kolesterol eller antibiotika.

— Vi holder på å teste dette. Ikke på pasienter, men på cellemodeller, sier Tzoulis.

Studien viser at det er betydelig mindre forekomst av Parkinsons sykdom hos pasienter som bruker denne type medisin, men det er enda for tidlig å si akkurat hvilken.

Svaret på Parkinson-gåten er altså nærmere enn noen gang, og legene på Haukeland har ambisjoner om å sette Bergen på kartet.

svp://103003
Publisert