På få dager forsvant innsjøen

Nedre Demmevatn på Hardangerjøkulen er sporløst borte.

22. AUGUST: Nedre Demmevatn på vestsiden av Hardangerjøkulen fotografert for bare fire dager siden. Nederst på bildet ses brearmen Rembesdalsskåki, som demmer vannet, til venstre ses turisthytten Demmevasshytta.
26. AUGUST: Nedre Demmevatn er borte. Trolig har vannet tatt sin gamle vei under brearmen. Glasiolog Miriam Jackson i NVE sier den varme sommeren trolig har gjort isen tynnere, slik at den ikke lenger kunne stå imot trykket fra vannet.
FLOM: Tradisjonelt har vann fra Nedre Demmevatn rent under isbreen og videre ned i Rembedalsvatnet og forårsaket flom i Simadalen, tidvis med store ødeleggelser. Den siste store flommen var i 1937. To avløpstunneler er sprengt ut for å hindre nye flommer. KART: FINN.NO / ERLEND LANGELAND HAUGEN
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Så sent som fredag var Nedre Demmevatn fortsatt der, innsjøen på vestsiden av Hardangerjøkulen. I dag var den sporløst borte.

26. AUGUST: Nedre Demmevatn er borte. Trolig har vannet tatt sin gamle vei under brearmen. Glasiolog Miriam Jackson i NVE sier den varme sommeren trolig har gjort isen tynnere, slik at den ikke lenger kunne stå imot trykket fra vannet.
HULL: Isen har fungert som en naturlig demning mot innsjøen. Nå er det et hull under isen der vannet har tatt veien.

— Hva som har skjedd, er vi ikke helt sikre på, sier Vidar Riber, sjef i Statkrafts kraftverkgruppe i Hardanger.

Nedre Demmevatn ligger øverst i Simadalen i Eidfjord. Brearmen Rembedalskåki, det største brefallet fra Jøkulen, danner en naturlig en demning for Demmevatnet.

Ifølge Statkraft kan det se ut som demningen brast i helgen.

— Det er ting som tyder på at vannet har smettet under isen. Isen danner en naturlig demning mot vannet, og nå er det bare et stort hull der under isen, sier Riber.

Store ødeleggelser tidligere

Når vann begynner å renne under, gjennom eller over breen, vil smelting og erosjon utvide kanalen slik at vannføringen ut av innsjøen øker raskt. Store deler av innsjøen kan tømmes i løpet av kort tid- timer til dager - slik at flommen kan bli voldsom.

En slik plutselig flom fra en bredemt innsjø kalles et jøkulhlaup, og var tidligere en stor trussel for folk i Simadalen. Helt siden 1736 er det nedtegnelser om store flommer.

I 1897-99 og i 1937-38 ble det sprengt ut tunneler for å senke vannstanden i Demmevatnet permanent. Disse satte en stopper for de årlige flommene.

- Ingen fare for flom

Selv om vannet ser ut til å ha tatt sin gamle vei ned mot Rembedalsvatnet og Simadalen, frykter ikke Statkraft en flom som i gamle dager.

— Nei, det er ingen fare for det nå. For det første er det mindre vann som har forsvunnet, og i Rembedalsvatnet har Statkraft nå et magasin som fanger opp vannet. Der er det god plass, sier Riber.

Samtidig er ikke Statkraft helt sikre på hvor vannet har tatt veien.

— Det er ikke tydelige spor etter vannet på nedsiden av brearmen. Det kan bety at vannet har drenert nedover sakte, over noen dager, men det kan også bety at det har samlet seg opp under isen, sier han, og legger til:

— Dette vet vi ikke helt sikkert, og det skal undersøkes nærmere.

Sperrer tursti inntil videre

På nedsiden av brearmen går det en tursti mellom Rembedalsseter, Liseth og Kjeldebu. Turistforeningen (DNT) har bedt Statkraft om å sperre stien.

SPERRER TURSTI: I tilfelle vannet har samlet seg opp under isen og kan sprenge seg ut, skal Statkraft sperre turstien som går ved brearmen.
TØRT: Glasiolog Miriam Jacson i NVE sier den varme sommeren trolig har gjort isen tynnere, slik at den ikke lenger kunne stå imot trykket fra vannet.

— Det er for at det ikke skal oppholde seg folk der før vi er sikre på hvor det er blitt av vannet, i tilfelle det har samlet seg opp under isen og plutselig sprenger seg ut. Vi skal opp igjen nå og sette opp plakater og sperre stien, sier Riber.

Da den første avløpstunnelen ble sprengt ut for over 100 år siden, ble en anleggshytte - i dag Demmevasshytta - bygget kloss inntil det farlige brefallet. Den er i dag en viktig møteplass for landets breentusiaster.

Skyldes varm sommer

Glasiolog i Norges vassdrags- og energidirektorat, Miriam Jackson, mener det er mest sannsynlig at vannet har tatt sin gamle vei under brearmen.

— Breen er blitt så mye tynnere at det ikke lenger er nok trykk til å stå imot vannet, som da kan renne under breen, sier hun, og legger til:

— Det har vært en veldig varm sommer, og da øker sannsynligheten for at dette kan skje. Det har skjedd på minst tre andre breer i landet tidligere i år, sier Jackson.

Hun sier at breen tidligere var på samme høyde som turisthytten, og at den er blitt 20 til 25 meter tynnere de siste ti årene.

NRK laget for noen år siden en dokumentar om det flomfarlige Demmevatnet.

Publisert: