– Farlig for ørene å lytte mange timer

En av verdens fremste eksperter på hørsel advarer mot å gå hele dagen med musikk i øret. Samtidig: Medisin mot hørselstap kan være underveis.

MARTIN HENRIKSEN (23) – Akkurat nå lytter jeg på metal. Det blir veldig mange timer med musikk på øret. Alltid når jeg er alene eller går rundt i byen er musikken på. Bård Bøe

– Så sant jeg ikke er sammen med folk, jobber eller sitter på skolen, hører jeg på musikk, sier Martin Fredriksen og ler, nærmest litt beskjemmet.

Så skynder han seg å legge til:

– Men jeg passer på å skru ned volumet. Før var det full guffe hele dagen.

– Ikke bare desibel

– Vi vet at høy musikk er skadelig for hørselen, men ikke så mange tenker på hvor lenge de lytter, sier James Hudspeth, amerikansk professor og Kavlipris-vinner.

KAVLIVINNER: James Hudspeth Peter Bagde

Hudspeth forklarer: – Hørselsskader er produktet av desibel ganget med varighet. Veldig høye lyder i kort tid er skadelig, men det er også lavere desibel over lengre tid.

– Øreproppene verst

Mange av oss tilbringer dagene i et vandrende konsertlokale, med strømmemusikk ut av telefonen i alle ledige stunder. Det bekymrer Hudspeth.

– Aller verst er øreproppene som sender høy musikk rett inn i de mest følsomme delene av hørselen vår, slår han fast.

Hørselsproblemene kommer snikende med årene og melder seg for fullt i alderdommen.

– Hvorfor kommer ikke skaden med en gang?

– Det er blant tingene vi ikke forstår ennå.

JULIE STØLDAL (19): – Akkurat nå hører jeg på Post Malone. Det er rolig avslappet musikk. Jeg tenker på hørselen min og passer på at volumet ikke blir for høyt. Jeg lytter en til to timer daglig. Mest til og fra skolen. Bård Bøe

– Trolig vil flere få problemer

– Hvor stor risiko er det for at dagens unge musikklyttere får hørselsproblemer seinere i livet?

– Vi har ennå ikke statistikk å legge frem, men det er grunn til å frykte at dagens unge vil oppleve større hørselstap enn vi nå ser blant eldre.

I dag har en firedel av 70-åringene problemer med hørselen. Blant 80-åringer har halvparten svekket hørsel.

Den gode nyheten er at Hudspeth og kollegene hans er i ferd med å utvikle medisiner mot hørselstap.

Kavlivinnere

Professor James Hudspeth fikk i fjor høst Kavliprisen, som er en norsk versjon av Nobelprisen. Prisen fikk han sammen med to andre forskere for å avdekke mekanismene i menneskets hørsel.

Forrige uke var Hudspeth og andre Kavlivinnere i Bergen på en serie symposier i regi av UiB.

Hudspeth forklarer hvordan hørselen virker:

Inne i sneglehuset, som er ørets sanseorgan, er det 20.000 nerveceller. Nervecellene er forbundet med 16.000 hårceller. På toppen av hårcellene står hårbunter som svinger med lydbølgene og dermed aktiverer nervecellene.

Når hørselen forsvinner, er det disse hårcellene som dør. Hårcellene er tapt for alltid.

Innebygget forsterker

– Vi aksepterer jo at synet med alderen må korrigeres med briller. Kan vi ikke bare akseptere at hørselen etter hvert vil trenge et høreapparat?

Hudspeth rister på hodet: – Et høreapparat klarer ikke å kompensere hørselstapet på samme måte som briller korrigerer synsfeil.

Han utdyper:

Et høreapparat forsterker all lyd, mens det menneskelige øret har en innebygget forsterker som fanget opp og forsterker den riktige frekvensen av lyden.

LINN KARLSEN (33): – Nå hører jeg på «Hotel Walls» som er en helt ny låt. Jeg spiller musikk til og fra jobb, når jeg trener og går på tur. Omtrent fire timer daglig. Hørselen er jeg ikke bekymret for, siden jeg passer på at volumet ikke blir for høyt. Bård Bøe

Utvikler hørselsmedisin

Men så var det den gode nyheten. En kur mot dårlig hørsel er underveis og jobbes med blant annet på Rockefeller University i New York der Hudspeth er professor og direktør for FM Kirby Centre for Sensory Neuroscience.

Han er optimist:

Sammen med kolleger har Hudspeth funnet frem til medikament som stimulerer øret til å danne nye hårceller.

Medikamentet er testet på forsøksdyr med gode resultater.

– Vil du selv oppleve at dette kan lanseres som en hørselskur for mennesker?

– Jeg håper det. Ikke at jeg er interessert i å bli rik. Men det ville være vidunderlig om vi kunne hjelpe de over 300 millioner menneskene i verden som hører dårlig, avslutter James Hudspeth.