I denne bydelen lever folk lengst

Folk i Arna lever 3–4 år lenger enn de som bor i Bergenhus. Det viser Folkehelserapporten for Bergen som ble lagt frem i formiddag.

Publisert:

LEVEKÅRSSONER: Kommuneoverlege Finn Markussen presenterer ulikhetene mellom sonene i Bergen. Foto: Bård Bøe

Selv om bydelen scorer dårlig på mange helsefaktorer, lever folk som bor i Arna lenger enn i resten av Bergen. Forventet levealder er 85 år for kvinner, og 81,1 år for menn.

Til sammenlikning er forventet levealder blant kvinner i Bergenhus 82,6 og 77,6 år for menn.

– Utrolig å se

Dette kan skyldes at de sosiale helseforskjellene ser ut til å ha minst betydning i Arna.

Kommuneoverlege Finn Markussen mener noe av forklaringen kan være at forskjellene folk imellom er mindre i Arna enn i Bergenhus, både i form av utdanning og inntekt.

– Det er helt utrolig å se, men det ser ut til å stemme, sier Markussen.

Etat for helsetjenester i Bergen har siden 2008 kartlagt innbyggernes levekår og helse. Levekårsrapportene gir en oversikt over helsetilstanden i Bergens befolkning og fordelingen av levekår og helse mellom ulike områder i Bergen. I år kalles rapporten for en folkehelseoversikt istedenfor levekårsrapport.

Sosiale helseulikheter

Kommuneoverlege Finn Markussen i Etat for helsetjenester presenterte folkehelseoversikten for fire byråder i dag på en pressekonferanse på Fysak Melkeplassen.

Rapporten viser også at det er store ulikheter mellom de ulike levekårssonene. Slik har det også vært i tilsvarende rapporter tidligere år.

– Vi finner også, som før, en tydelig tendens til geografisk opphopning av ulemper. Dette gjelder også selv om vi denne gangen har med andre typer data enn før, sier kommuneoverlege Finn Markussen i Etat for helsetjenester.

LA FREM RAPPORT: Byrådene Katrine Nødtvedt, Linn Kristin Engø, Lubna Jaffery og Beate Husa var alle til stede under fremleggelsen av Folkehelserapporten for Bergen i formiddag., Foto: Bård Bøe

Nesten halvparten sliter psykisk

I samme rapport oppgir nesten halvparten av 8.-klassingene i Solheim sør at de har psykiske plager.

Av 4073 elever oppga 16,5 prosent av elevene i Bergen at de hadde psykiske plager eller vansker i varierende grad. Mange av disse sier de er trist/lei, mens nesten like mange svarer at de er engstelige. Og det er flere som svarer ja på dette enn tidligere.

I hele 9 av levekårssonene oppgir over 25 prosent av ungdommene at de har psykiske plager, men andelen er klart størst i
Solheim sør med 44 prosent. Fanabygden har økende og høy andel på 26,1 prosent, en økning fra 17,6 i 2016.

FROKOST: Skolebyråd Linn Kristin Engø trekker frem at en av ti 8. klassinger ikke spiser frokost. Foto: Bård Bøe

Sover best på Breistein

Mangel på søvn kan knyttes til redusert aktivitet og dårligere skoleprestasjoner, samt være en viktig risikofaktor for utvikling av psykiske plager. I den samme undersøkelsen oppgir 44 prosent av ungdommene i Kronstad at de opplever å sove for lite. Tilgjengjeld er det ingen av 8.-klassingene på Breistein som sier det samme.

Vet mer om eldre og de unge

– Folkehelseoversikten er et nyttig verktøy når byrådet skal prioritere tiltak som kan ha påvirkning på folkehelsen. Det er gjort et veldig grundig arbeid, og vi har mer data enn noen gang tidligere. Nytt av året er at vi nå vet mer om hva bergenserne selv mener om egen helse og trivsel. Det er også tatt med mer data om hvordan barn og eldre har det, sier Beate Husa, byråd for eldre, helse og frivillighet.

Her er det best for barn

  • Tannhelsen er best i Morvik. Her har 97,1 prosent av 5-åringene ikke hatt hull i tennene.
  • På Espeland er det ingen foreldre som ved skolestartundersøkelsen angir at de har vansker med familiesituasjon eller nettverk.
  • Barnefamilier har høyest tillit til nabolaget i Gullfjellet.
  • Andelen barn som bor i familier med lav inntekt, er lavest i Bønesskogen.

Slik er levevanene

Andre funn fra rapporten viser at:

  • Menn over 70 drikker mer enn kvinner i alle aldre over 29 år.
  • Andelen førskolebarn som har røykende foreldre har sunket betydelig siden 2011, og er nå nede i 11 prosent I 2011 var andelen 22 prosent. Her ser vi tydelige geografiske forskjeller, fra 0 i Fjellsiden sør til 24–25 prosent i deler av Arna.
  • En av ti 8.-klassinger sier de ikke spiser frokost hver dag. Færrest frokostspisere er det i Laksevåg, Årstad, Arna og Fyllingsdalen.
  • Over 27 prosent av 8.-klassingene på Slettebakken sier de aldri er fysisk aktive. To prosent i Arna sier det samme.

– At så få 8. klassinger spiser frokost, gjør at vi fortsetter diskusjonen om skolemat og mat på SFO, sier skolebyråd Linn Kristin Engø.

Her er det mest kriminalitet

Folk i sentrumsnære områder er mer utsatt for kriminalitet enn andre, og andelen som sier de er utsatt for anmeldt kriminalitet varierer mellom 4,5 og 22 promille.

Sentrum, Solheim, Vågen og Laksevåg er de mest utsatte områdene, mens Fantoft, Eidsvåg, Rolland, Alvøy og Morvik er de fredeligste områdene i kommunen.

Saken oppdateres

Publisert: