– Jeg tillot meg ikke å kjenne på følelser

Hans høygravide kone fikk påvist hjernesvulst tre dager før termin. – Jeg satt der med min nyfødte sønn i armene og følte hele min verden var gått i grus, sier Øystein Kindervaag

Publisert Publisert

– Det er beintøft å få kreft, men det er også beintøft å stå ved siden av, sier Øystein Kindervaag som opplevde å bli far og få en kreftrammet kone samtidig. Foto: PRIVAT

  • Kari Pedersen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Det er gått to år siden du mistet dine kone Solveig Kindervaag. Da var Aron blitt tre og et halvt år. Hvordan har dere det i dag, du og vesle Aron?

– Vi har det ganske bra. Aron trives godt i barnehagen og er blitt en utadvendt, aktiv liten gutt. Selv er jeg tilbake i jobb, men går fortsatt til psykolog for å bearbeide opplevelsene mine de siste årene.

– Din kone fikk kreft, du fikk tung depresjon. Kom depresjonen først etter at hun døde?

– Da alt pågikk, tillot jeg meg ikke å kjenne på følelser. Min rolle var å ta meg av henne og min sønn. Depresjon fikk jeg vel allerede da jeg satt der med min nyfødte sønn i armene og hun ble trillet vekk. En fødselsdepresjon rett og slett. Jeg hadde ingen kjærlighet til gutten, hadde bare lyst å gi ham vekk. Det var grusomt.

– Torsdag deltar du på et arrangement i Litteraturhuset om hva som skjer med pårørende når noen rammes av kreft. Hvilket budskap kommer du med?

– Når noen får kreft, blir all fokus på den syke. Slik må det være. Det er beintøft å bli syk, men det er også beintøft å stå ved siden av. Vi som er der trenger å bli fanget opp og gitt et tilbud. Hvis nærmeste pårørende faller sammen, blir han eller hun ikke lenger til støtte for den syke.

– Er dette sykehusets ansvar, mener du?

– Sykehuset har prest og sosionom, de har et apparat som også kan være til støtte for de pårørende. Men da må helsepersonalet ha rutiner for å se også de som står rundt den syke.

PÅRØRENDE: Etter at kreftsyke Solveig Kindervaag sommeren 2014 fikk hjerneslag og ble sittende i rullestol, måtte Øystein trø til med mye praktisk hjelp i hverdagen. Foto: Jarle Aasland (arkiv)

– Var det noen som så deg de årene Solveig var i kreftbehandling?

– Jeg opplevde noen få som gjorde det. En sykepleier tok meg til side da kreftsyke Solveig hadde fått slag sommeren 2014 og sa at dette må være fryktelig vanskelig for deg. Hun tilbød meg prest og psykolog. Da begynte jeg å grine. Forsvarsverket mitt slo sprekker.

Også når den syke skal til rehabilitering og eventuelt pleie i hjemkommunen, er det viktig at noen ser og tar omsorg for den pårørende.

– Arrangementet torsdag markerer treårsdagen for Vardesenteret, som Helse Bergen driver sammen med Kreftforeningen i parkbygget på Haukeland universitetssjukehus. Brukte dere et slikt senter de årene Solveig var kreftpasient?

– Solveig brukte Vardesenteret i Bergen mye de ukene hun fikk strålebehandling på Haukeland. Det var et godt sted å være. Hun fikk også bruke et ungdomsrom, der hun kunne trekke seg tilbake og slappe av. Jeg brukte Vardesenteret i Stavanger. De gjør en kjempejobb, og jeg kunne selv tenkt meg å stille opp som likemann for andre pårørende. Men jeg er ikke helt der ennå.

– Solveig skrev blogg om livet som kreftsyk, en blogg som Stavanger Aftenblad publiserte. Aftenbladets journalister fulgte dere tett gjennom de siste årene og sendte direkte fra begravelsen. Hvordan reagerte omverden på så mye åpenhet?

– Vi fikk stadig høre fra folk at det vi skrev betydde mye for dem. Det vi sto i var grusomt, men hvis det kunne vendes til noe positivt for andre mennesker, var det verdt å dele. Og for å være ærlig: Vi opplevde mer forståelse og oppfølging i hjelpeapparatet i det øyeblikket vi kom med journalist og fotograf.

– I fjor høst fikk du årets kreftpris for åpenheten du viste. Hva har prisen betydd for deg?

– Jeg er glad for at noen synes åpenheten vi viste, er viktig. Kirsten Wilbergs Minnefond, som står bak prisen, ønsker nå å fokusere på omsorgen for de pårørende. Det er jeg glad for.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Mye brukt hjertemedisin beskytter mot kreft

  2. Innvandrerkvinner dropper mammografien

  3. Då Tone såg alle menneska i Nygårdsparken, skjønte ho kor mange som har mista nokon

  4. Haukeland-sjefen fikk kreft etter avgang

  1. Kreft
  2. Kreftforeningen
  3. Litteraturhuset
  4. Stavanger Aftenblad
  5. Helse Bergen