Linn-Marie fikk livmor­hals­kreft. Slik fikk hun hjelp til å takle livet etter behandling.

– Jeg har lært hvordan jeg hjelper og møter meg selv, sier hun.

Livet etter kreft har vært preget av blant annet fysisk utmattelse og frykt for et tilbakefall. Gynea er et program som hjelper kvinner i denne situasjonen. Foto: Jannica Luoto

  • Sahara Muhaisen
Publisert Publisert

I desember 2019 leverte Linn-Marie Elise Aaberg en eksamensoppgave i sykepleie. Et par timer senere ringte telefonen. Testresultatene viste at hun hadde livmorhalskreft.

Behandlingen ble satt i gang med en gang. Hun ble operert og måtte fjerne livmoren. Nå er hun kreftfri. Men livet etter sykdommen er ikke det samme som før. Aaberg er mest preget av fysisk utmattelse.

Den 39-årige kvinnen, moren og sykepleieren har store krav til seg selv. Etter operasjonen forsøkte hun å gå tilbake til livet og jobb som det var før hun ble syk. Det fungerte ikke, og hun dømte seg selv for det. Skamfølelsen kom av og til snikende.

– Oppfølging på grunn av endringer i livmorcellene gjorde at kreften ble oppdaget tidlig, forteller Linn-Marie Elise Aaberg. Foto: Jannica Luoto

Frykter å ikke være kvinnelig nok

Siden Aaberg ble syk har hun kun snakket med folk i sin nærmeste krets. Stort sett handlet det om frykt, dødsangst, fruktbarhet og sorg over å miste et kvinnelig organ. Men hun var også takknemlig over at kroppen har klart dette. På den tiden kjente hun ikke mye på skam.

Når hun nå for første gang forteller om sykdommen offentlig, til folk hun ikke kjenner, blir skamfølelsen tydeligere.

– Når jeg snakker med dere, to unge kvinner, kjenner jeg at det er flaut å fortelle at jeg ikke har livmor. Jeg føler meg gammel og ufruktbar, sier hun.

Aaberg ser på seg selv som en sterk kvinne. Likevel merker hun hvor stor tendensen til sammenlikning er. Det kan hende at hun tenker på hva andre kommer til å tenke eller på om partneren hennes synes det er kjipt eller usexy at hun ikke har livmor.

– Av og til kommer skammen snikende. Følelsen av å være annerledes og frykten for ikke å være kvinnelig nok, forteller hun.

Gynea er utviklet av helsepersonell og forskere ved Haukeland universitetssjukehus, i samarbeid med andre. Foto: Jannica Luoto

«Nå er du frisk»

Aaberg har de siste ukene deltatt i et nyutviklet digitalt mestringsprogram kalt Gynea, som er en del av prosjektet Intromat. Det er et samarbeid mellom blant andre Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen

Målgruppen er kvinner som har hatt underlivskreft, og målet er både å øke kunnskap og styrke egen mestring i møte med endringene som kan oppstå etter kreftbehandling.

– Livet etter underlivskreft er en krevende og ensom prosess. Mange vet ikke hva som venter dem etter behandlingen, sier sykepleier, førsteamanuensis og sexologisk rådgiver Ragnhild Tveit Sekse. Hun er en av utviklerne av Gynea.

Aaberg kjenner seg igjen. Da hun ble operert, fikk hun noen brosjyrer, ble fortalt at hun var blitt frisk og ble sendt hjem.

– Brosjyrene la jeg i skuffen, og så lå jeg i sengen og hadde ikke krefter til å gjøre noe mer, sier hun.

Nå, ett år etter operasjonen, er det mye planlegging i livet hennes. Før hun gjør noe, lager hun et regnestykke for hva hun vil bruke energien sin på. Det kan være enkle oppgaver som å ta oppvasken eller følge opp sin ni år gamle datter.

– Helsepersonell er ikke flinke til å snakke om intime og tabubelagte temaer, mener sexologisk rådgiver, Ragnhild Tveit Sekse. Foto: Jannica Luoto

«Er det kreft?»

Sekse forteller at mange kan plages av senskader. Det er forskjellig fra én kvinne til en annen, men de vanligste plagene er kreftrelatert utmattelse, endringer i forhold til kropp og seksualitet. Ikke minst er uro for tilbakefall noe de fleste får.

Stort sett går det greit med Aaberg, men hun kjenner på at spesielt frykten for et tilbakefall dukker opp hver gang hun skal på kontroll.

Hun føler seg koblet til kroppen på en annen måte. Det kjennes annerledes i mageområdet.

– Hvis det er noe, er det første jeg tenker «Er det kreft?». Jeg blir urolig og nervøs, sier hun.

– Jeg ble operert, fikk noen brosjyrer, fikk høre at jeg var blitt frisk og ble sendt hjem, forteller Linn-Marie Elise Aaberg. Foto: Jannica Luoto

Intimt og tabubelagt tema

Ragnhild Tveit Sekse forteller at det som skiller underlivskreft fra andre typer kreft, er at det er et intimt og tabubelagt tema.

– Jeg møter kvinner som tenker at det måtte være enklere å fortelle at de har hatt brystkreft enn underlivskreft, sier hun.

Dessuten mener Sekse at helsepersonell ikke er gode nok til å snakke om intime og tabubelagte temaer.

– Forskningen viser at vi ikke er flinke til å snakke om det, og det vil Gynea gjøre noe med, sier hun.

Programmet er et gratis tilbud for kvinner fra hele landet. Hittil har i underkant av 40 kvinner deltatt. Målet er 100 ved utgangen av 2021. For Aaberg har det vært en støtte og et verktøy.

– Jeg har lært hvordan jeg hjelper og møter meg selv, sier hun.

Hun innser sine begrensninger og forsøker å akseptere det hun ikke kan og være glad for det hun kan.

– Jeg er nok – bare i kraft av å være meg selv, sier Aaberg og smiler.

Publisert
  1. Livmorhalskreft
  2. Frykt
  3. Skam
BT anbefaler

– Jeg tror dette hadde holdt mot ganske mange lag i Eliteserien

Nok et tap er et faktum.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Her rydder de Nygårdsparken etter 17. mai

  2. – Kommunen er på ville veier i Eidsvåg

  3. Koronamedisin fra Bergen effektiv mot alvorlig sykdom

  4. «De unge er ikke Branns problem. Det er de erfarne som svikter.»

  5. Flere ulykker med sparkesykkel

  6. Her blir festdagen avsluttet