– Det stakk i oss da vi skjønte hvordan det sto til

Å gi blod er livsviktig, svarte 25 sykepleiestudenter. Bare en av dem var blodgiver.

Publisert Publisert

VERVER: Da sykepleierstudentene innså hvor få som er blodgivere, selv blant helsefagstudenter, startet de vervekampanje på Kronstad. Fra venstre Karianne Rehder (32), Linnea Alander (23), Kjersti Bergslid (25), Mari Ølberg (24) og Karin Refvik (24). Mellom studentene står Eva Cecilie Øyen, som berget livet takket være blodgivere. Foto: Roar Christiansen

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Det stakk det i oss da vi innså hvordan det sto til, sier Kjersti Bergslid (25), tredjeårs sykepleiestudent ved Høgskolen på Vestlandet.

– Dette må vi gjøre noe med, supplerer medstudent Karianne Rehder (32).

Løsningen ble en vervekampanje blant høyskolestudentene på Kronstad. Fredag sto sykepleierstudentene iført blodrøde T-skjorter og spanderte kaker og blodgiver-remedier på studenter som ville la seg årelate. Utenfor sto Blodbussen parkert.

Guttene minst villig

Etter halvannen time på stand var det 80 nye navn på blodgiverlisten. Mange av dem unge menn, som i utgangspunktet er minst flink til å gi av seg selv.

Les også

Døren på gløtt for homofile blodgivere

En undersøkelse gjort på oppdrag fra Blodbanken i Oslo viser at 74 prosent av unge mellom 18 og 25 år er positive til å gi blod. Bare 12 prosent gjør det – og av dem er det dobbelt så mange jenter som gutter.

– Og det selv om gutter er bedre egnet som blodgivere enn jenter, påpeker Rehder: – Ikke blir de gravide og ikke menstruerer de.

– Men kravet om samme sexpartner siste seks måneder, kan være et problem for enkelte. Det ser vi her, legger hun til.

– Trenger flere

– Norge trenger flere blodgivere, men vi mangler ikke blod, sier Einar Klæboe Kristoffersen, avdelingssjef for Blodbanken på Haukeland.

I 2015 hadde Norge 100.000 blodgivere som donerte blod litt over 200.000 ganger.

– Giverfrekvensen er 2,1 ganger i året, men skulle ideelt ligget på1,8 – 1,9, sier Kristoffersen.

Da hadde ikke de faste giverne vært innkalt fullt så ofte og sykehusene hadde hatt bedre beredskap i krisesituasjoner. Særlig ønsker Kristoffersen flere givere med blodtype 0, som kan donere til alle.

Blodbanksjefen er begeistret for innsatsen til sykepleierstudenter, for behovet for nyrekruttering er stort. Selv om det hankes inn et sted mellom 17. og 19.000 nye givere på landsbasis hvert år, forsvinner om lag like mange ut i andre enden.

Helse Bergen har 10.000 aktive blodgivere og skulle gjerne hatt 5000 flere.

Fredagens verveaksjon ble gjort i samarbeid med Røde Kors, som i hovedsak står for verving av blodgivere i Norge. Røde Kors driver også blodbussene.

Berget av blodgivere

– Jeg hadde ikke vært i live var det ikke for blodgivere, sier Eva Cecilie Øyen. Hun leder Blodkreftforeningen Vest og deltok i fredagens kampanje som et levende bevis på at blod er livsviktig.

Øyen har hatt blodkreft i to omganger.

– Jeg har hatt et sted mellom 50 og 70 blodoverføringer. En hel sommer gikk jeg og fikk påfyll en til to ganger i uken, forteller hun.

Redningen for Øyen var ikke bare blod. Hun var gjennom en stamcelletransplantasjon, der hennes egne bloddannende stamceller ble drept med cellegift og så erstattet med stamceller fra broren.

Nå er hun erklært frisk.

– Det er viktig å gi blod, men også viktig å registrere seg som stamcelledonor, sa Øyen til fremmøtte studenter.

Publisert