Det flagges på halv stang på Turøy: - Freden er ødelagt

Familien Thorstensen på Turøy flagger på halv stang. Katastrofen skjedde rett utenfor stuevinduet. I dag har de stått på terrassen og sett de forvridde helikopterrestene bli heist opp fra sjøen.

Publisert:

SORG OG ETTERTANKE: - Tragedien kom så nær, sier Jarle Thorstensen. Til venstre sønnen Patrick og i midten ektefellen Vibeke. Lørdagen var en tung dag for de rundt 150 innbyggerne på Turøy. Foto: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN

— Tragedien kom så nær oss. Vi tenker på alle de som har mistet sine kjære. Det er trist, og vi er alle preget, sier Jarle Thorstensen.

Han ser mot sjøen og Vindøyosen: Politibåtene og kystvaktfartøyet som patruljerer, etterforskerne som saumfarer strendene og spesialskipet med kraner som nettopp har heist helikoptervraket på dekk.

— Det er uvirkelig, sier han.

Familien Thorstensen, med foreldrene Jarle og Vibeke og sønnene Patrick, er alvorlige. De vet at det også kunne ha rammet dem: Hadde ulykken skjedd et lite sekund før, ville helikopteret ha truffet både deres og naboenes hus.

Helikoptertragedien:

Les også

Barndomsvennen styrtet rett ved øyen der han vokste opp

— Freden er ødelagt

Det er stille på Turøy – den vesle øyen vest i havet. Folk snakker lavmælt. Flere flagg vaier på halv stang. De 150 innbyggerne er rammet av en av norgeshistoriens verste helikopterulykker. Mange har sett og hørt alt: Flammene, eksplosjonen, braket og røykskyen. Og mange kjenner en eller flere av dem som var om bord.

— Uskylden er borte. Freden er ødelagt, sier Anne Sissel Oen. Hun vandrer på den trange asfaltveien som svinger seg gjennom bygden. De hvite husene på en side, og sjøen og Vindøyosen på den andre.

— Vi er så få her på øyen. Vi har ingen å miste. Vi må ta vare på hverandre, sier hun.

HEVET VRAKET: Rester av det styrede helikopteret ble hentet opp lørdag. Foto: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN

Oen var på jobb da ulykken skjedde. Da hun kom hjem var det rett på folkemøte om katastrofen. I dag måtte hun ut for tenke. Nå er hun på vei hjem fra Turøvarden, Turøys høyeste punkt 74,5 meter over havet. Varden er synlig langt til havs, og et godt sjømerke. Fra toppen har Oen hatt fritt utsyn i alle retninger – mot havet i vest og fjellheimen i øst.

I dag lå sjøen paddeflat. Det var bare små vinddrag i luften.

— Men det er som om trygghetsfølelsen har forsvunnet. Usikkerheten har tatt overhånd, sier hun.

Se også:

Les også

Disse omkom i helikopterstyrten

Patrick så alt

Hos familien Thorstensen var det sønnen Patrik som sto nærnest da det smalt. Han var alene hjemme da han hørte helikopteret som nærmet seg. Den uvanlige lyden endte i et kjempebrak. Da han så ut vinduet steg det en enorm røyksky opp mot himmelen.

— Det var skremmende. Jeg ringte nødtelefonen med en gang. Først fikk jeg inntrykk av at de ikke helt trodde på det jeg sa. Men så ble det slått alarm, sier Patrick.

Faren Jarle Thorstensen jobber selv i oljebransjen, og det tyske selskapet Wintershall som drifter Brage-feltet fra Bergen.

— Jeg var på jobb da det skjedde. Det var en rar følelse å håndtere situasjonen fra kontorene på Kokstad, og samtidig vite at det hadde skjedd rett utenfor min egen stuedør. Det var godt å komme hjem til familien, sier han.

Jarle Thorstensen har selv ofte flydd med helikopter til og fra oljeinstallasjonene i Nordsjøen, og med samme type som styrtet.

— Sikkerhet har alltid stått i høysetet. Jeg kan ikke si at jeg har vært redd, men jeg forstår mange er blitt skremt. Derfor har selskapet nå gjort det frivillig å fly i denne perioden. Ingen skal tvinges om bord i helikopter, sier han.

Statsminister Erna Solberg:

Les også

- Det har vært sterkt å møte de pårørende

— Folk bryr seg

Vibeke Thorstensen synes situasjonen er uvirkelig.

— Det er som det ikke helt har gått opp for oss hvilken katastrofe som har rammet oss. Turøy er som en perle her ute i havgapet. Det er hit vi søker etter en travel arbeidsdag for å hvile og kose oss. Vi er stolte av bygden vår. Vi hadde aldri forestilt oss at det var på grunn av en katastrofe vi skulle bli kjent, sier hun.

Vibeke Thorstensen roser både bygdemiljøet og storsamfunnet for den måten hjelpeapparatet har stilt opp på.

— Kriseteamet ringte sønnen min og spurte om han ville ha noen å snakke med. Det satt vi stor pris på. Også naboer og bygdefolk stiller opp og viser at de vil hverandre vel. Det er godt å bo et samfunn der vi føler at folk bryr seg, sier hun.

Publisert: