Nylig var jeg på kino med kollegene mine. «Bølgen» har tatt Norge, geofagmiljøet ved UiB inkludert. Jeg hadde gledet meg. De fleste av Hollywoods katastrofefilmer som «2012», «The day after tomorrow» og den relativt nye «San Andreas» bygger på nokså urealistiske scenarioer. «Bølgen» derimot tar for seg et scenario som er smertelig realistisk, at Åkneset raser ut i Synnylvsfjorden og utløser en gigantisk tsunami.

STORE ØDELEGGELSER: 76 hus ble knust i raset i Tafjord i 1934. Bildet er fra boken "Norge under Haakon den VII".

175 drept i Norge

Tsunamirisiko i Norge er i hovedsak knyttet til ras:

Deler av fjell raser ned i fjorder eller innsjøer. Det er det vi ser i «Bølgen».

Ras under havet som setter store vannmasser i bevegelse. Et slikt ras, Storegga-raset, skjedde i Norskehavet for 8200 år siden. Resultatet var en gigantisk tsunami som skyllet mer enn ti meter opp norskekysten.

I siste århundre var det tre rashendelser i Norge som utløste tsunamier som tok til sammen 175 liv (se fakta).

Les også:

Sogn og Fjordane utsatt

I gjennomsnitt forventer vi 2— 3 slike hendelser hvert århundre i Norge. Mest utsatt er Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Her har vi beretninger fra rundt 30 historiske skred som har utløst flodbølger. Men også Hordaland, Troms, Rogaland og Nordland er truet.

DØDELIG RAS: I siste århundre var det tre rashendelser i Norge som utløste tsunamier som tok liv. Her fra Raset i Tafjord i 1934. Bildet er fra boken "Norge under Haakon den VII".

I Storfjorden, det fjordsystemet som Synnylvsfjorden og Geirangerfjorden er en del av, har man kartlagt skredhendelser 12.500 år tilbake i tid. Det gjør man ved å se etter skredavleiringer på bunnen av fjorden. Man har funnet avleiringer fra i alt 108 hendelser. De fleste er datert til slutten av siste istid og tiden rett etter. De ble sannsynligvis utløst på grunn av temperaturendringer og økt jordskjelvaktivitet i den perioden. I tiden etter, og frem til i dag, har man sett 5— 8 hendelser hvert årtusen. Størst er aktiviteten i Geirangerfjorden, her venter vi et ras hver 350 år.

Kommer ras i Geiranger

Det er helt sikkert at ras kommer til å utløse flodbølger i Norge også i fremtiden. Eksperter har identifisert en rekke ustabile fjellområder, og en del av dem overvåkes i dag kontinuerlig. Et av de fjellpartier vi vet mest om er Åkneset. Her er det en stor sprekk i fjellet som åpner seg rundt ti cm i året. Det er installert et varslingssystem i området som skal varsle befolkningen i tilfelle det ventes ras.

MEST UTSATT: I Geirangerfjorden kommer det garantert et nytt ras og flodbølge i fremtiden. Her venter man et ras hver 350 år.
Elias Dahlen

Hvis Åkneset raser, er det ikke bare Geiranger som treffes. Tsunamimodeller viser at hvis hele det ustabile området går i et enkelt ras, vil Geiranger treffes av en 70 meter høy tsunami. I Hellesylt vil bølgen være 85 meter høy og skylle 1,5 km inn i landet. I Tafjord vil bølgen være 14 meter høy. Selv Ålesund vil påvirkes.

Les også:

30 meter høy bølge

Men hva er egentlig sannsynligheten for at det kommer til å skje? Den årlige sannsynligheten for at hele det ustabile området går i et ras er vurdert til å være mer enn 1/5000. Et mindre scenario der bare den delen av fjellet som beveger seg mest raser, er vurdert til en årlig sannsynlighet på mer enn 1/1000. Konsekvensen av det mindre scenariet vil være en 35 meter høy bølge i Hellesylt, 30 meter i Geiranger og syv meter i Tafjord.

Sannsynlighetene høres kanskje lave ut. Men hvis vi forestiller oss at vi blir 100 år gamle, vil det være mer enn ti prosent sjanse for at vi kommer å oppleve det mindre scenariet. Og mer enn to prosent sjanse for at det største scenariet kommer til å skje. Det er ganske høye tall med tanke på de potensielle konsekvensene.

Slik unngår vi katastrofe

Det er mye vi kan gjøre for å unngå katastrofen. Identifisering og overvåking av ustabile fjell er viktig. Ras kommer vanligvis ikke uten forvarsel slik det skjer i «Bølgen». I ukene eller månedene før raset vil bevegelsene i fjellet bli raskere. Og det vil være god tid til å evakuere folk før bølgen treffer. Men det er viktig at vi bygger ut fjordområdene på en hensiktsmessig måte og legger til rette for rask evakuering. Og det er helt essensielt at vi lærer både fastboende og turister hvordan de skal forholde seg i tilfelle det kommer et varsel eller hvis ulykken skjer.

Høsten 2014 var det mye medieoppmerksomhet rundt evakueringen av området rundt fjellet Mannen i Romsdalen. Overvåkingen viste en tydelig økt bevegelse i fjellet, og man fryktet et stort ras ville gå. Raset kom ikke, og bevegelsene roet seg. Men det var helt riktig å evakuere. Naturen oppfører seg ikke alltid «som den pleier», og bevegelser som vanligvis vil bety at det kommer et ras kan roe seg igjen. Vi må derfor leve med slike falske alarmer hvis vi skal være helt sikker på å evakuere når raset faktisk går. Og det er uhyre viktig at befolkningen lytter til myndighetene og evakuerer igjen neste gang, for kanskje raset faktisk kommer da.

Les også:

Bil er farligere

Mange som har sett «Bølgen», føler seg litt redd. Tenker at det kanskje er bedre å legge ferien til en annen plass enn de fine fjordene våre. Og det vil da også alltid være en rest av risiko forbundet med en slik reise. I helt særlige tilfeller, for eksempel hvis vi har et kraftigere jordskjelv, kan ras utløses nokså plutselig. Eller det kan skje ras i områder som ikke er under kontinuerlig overvåking. Sannsynligheten for at dette skjer er veldig lav. Og det er en risiko vi bør være villig til å ta hvis vi vil leve livet og nyte den flotte vestlandsnaturen. Å kjøre bil på Vestlandet er mye farligere enn faren for ras!