«Vi så ut som en blanding av barnehagebarn og Michelin-mannen»

Jeg klarte å åle meg inn i en havkajakk, men satt som støpt og kunne ikke bevege beina. Heldigvis stod den fremdeles på land, så med litt vaselin var jeg fri igjen, skriver Herman Valkner om padleøkten Bergens slappeste har vært gjennom.

Publisert Publisert

FIKK TEKET: Herman Valkner tar en stående roing ved Langøy Kystkultur-senter, og sper på opplevelsen med litt «O sole mio»-sang. Foto: GIDSKE STARK

  • Herman Valkner
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

På mandag hadde Tonje planlagt sirkeltrening for oss. Med småbarn som hadde holdt meg våken gjennom natten skal jeg innrømme at om jeg ikke hadde visst at Tonje kom til å svinge pisken så hadde jeg valgt sofaen fremfor trening denne dagen. Økten var knallhard og vi måtte gjennom åtte poster tre ganger. Flere ganger hadde jeg lyst til å gi opp, men da jeg så de andre som ga alt og Tonjes overvåkende blikk klarte jeg å presse kroppen til det ytterste. Jeg var ikke i stand til å snakke på fem minutter etter økten. Min kone sier at hun aldri har hørt meg holde munn så lenge siden hun traff meg.

Merkelig nok slapp jeg unna gangsperr i kroppen dagen etter. Tonje påstår at det er fordi kroppen min begynner å bli vant til hardkjøret. De andre deltakerne mente mer at det skyldtes at jeg ikke hadde tatt hardt nok i under øvelsene.

På onsdag fikk vi prøve oss på en ny aktivitet i jakten på noe som skal passe for oss alle. Turen bar ut på Langøy hvor det var padlefestival. Vi skulle bli kjent med havets gleder. Bekymringen var stor for hvordan dette skulle gå, og hvilken temperatur det kom til å være i vannet. Mange pustet lettet ut da vi fikk låne tørrdrakter som skulle gjøre hele opplevelsen mer komfortabel. Det var imidlertid mange bekymrede ansikter når instruktøren sa vi kunne benytte sjansen til å plukke skjell. Vi visste alle at skjellene lå UNDER vann, og så ikke frem til eskimoruller for å få fatt i dem….

Før vi kunne begynne hadde Tonje avtalt med instruktørene at vi skulle bære ned alle kajakkene som skulle være i bruk i festivalen. Vi var dermed møre i armene før vi var klare til å ta våre første padletak. Journalist-Guro hadde visst også fått med seg at vi måtte bære kajakker for hun kom frem til bestemmelsesstedet akkurat da alle båtene var båret ned.

Les også

- O sole mio

Deretter var det duket for påkledning med tørrdrakt, redningsvester og sydvester. Da alle var klare så vi ut som en blanding av barnehagebarn og Michelinmannen.

Padle-instruktørene hadde funnet frem ulike farkoster som vi skulle forsøke oss på, fra tilsynelatende veltesikre til båter en måtte være mer balansert for å forsøke. Humøret var på topp og vi padlet rundt i en liten vik for å føle oss trygge. Det gikk ikke lange tiden før noen av oss havnet i vannet, men med tørrdrakten på var det faktisk ganske komfortabelt. Etter hvert ble vi mer og mer vågale og prøvde mer og mer avanserte båter. Jeg klarte å åle meg inn i en havkajakk, men satt som støpt og kunne ikke bevege beina. Heldigvis stod den fremdeles på land, så med litt vaselin var jeg fri igjen.

Jens var fremdeles høyt oppe etter Squash-seieren over Tonje, men han var ikke i nærheten av å matche henne i balansekunst på en plastikkflåte. Jens gikk i vannet over et dusin ganger, men var like blid.

Alt i alt var det koselig med padling og jeg tror nok at deltakerne på padlefestivalen har kost seg skikkelig i helgen. Økten ble ikke den store fysiske utskeielsen sammenlignet med hardkjøret vi er vant til, men med to veldig hyggelige instruktører frister det til gjentakelse og å få nyte naturopplevelser med lavest mulig margin fra ripen til vannoverflaten. Jeg må bare huske å kjøpe nok vaselin først.

Tonje var bekymret for treningsutbyttet så hun har varslet at hun har kalt inn forsterkninger i form av to ekstremsportutøver på mandag slik at vi tar igjen det tapte. Jeg er ikke bekymret for at vi ikke klarer å ta igjen det tapte. Jeg skjelver i buksene bare ved å tenke på det…

Publisert